Netherlands' centre back Nycke Groot reacts during the EHF EURO 2018 European Women's Handball Championship 3rd Place match between Romania and The Netherlands at the AccorHotels Arena in Paris, on December 16, 2018. (Photo by Anne-Christine POUJOULAT / AFP)
Netherlands' centre back Nycke Groot reacts during the EHF EURO 2018 European Women's Handball Championship 3rd Place match between Romania and The Netherlands at the AccorHotels Arena in Paris, on December 16, 2018. (Photo by Anne-Christine POUJOULAT / AFP) Foto: Anne-christine Poujoulat
Kommentar

Nederlands store savn

Nederlands store stjerne gjorde som Bjarte Myrhol.

Nederland har tatt steget inn i verdenseliten de siste årene, og står med medaljer i de fire siste mesterskapene. Men gullet mangler de fortsatt.

Og det tar de neppe i år.

For Nederland er ikke det de var for ett år siden, og forskjellen kan oppsummeres i et enslig navn:

Nycke Groot!

31-åringen er tidenes toppscorer i Champions Leagues Final4, og har vært sentral både i Nederlands medaljefangst og for Györs tre strake Champions League-triumfer.

Men i vår gjorde hun noe svært uvanlig blant spillere på toppen av karrieren; hun valgte å ta hensyn til egen kropp og helse.

Vår egen Bjarte Myrhol gjorde det samme for noen år siden da han bestemte seg for å forlate Rhein-Neckar Löwen til fordel for en roligere hverdag i danske Skjern, og forlenget trolig karrieren sin med det valget.

Groot gjorde det samme. Hun forlot Europas beste klubblag Györ for et mindre tøft kampprogram i danske Odense.

Men hun gikk et skritt lenger enn Myrhol, for hun kuttet ut landslaget også.

Etter å ha slitt med en vond akillessene og andre småskader i en årrekke, bestemte hun seg for å bruke mesterskapspauser og landslagsuker til å hvile en sliten håndballkropp.

Jeg har stor respekt for spillere som klarer å tenke på at de skal ha et liv etter karrieren. Det er altfor mange håndballspillere som strekker strikken for langt, og får betale for det når spillerkarrieren er over.

Men for Nederland er savnet enormt. De er nå uten ledestjernen sin, og har ikke sett ut som seg selv så langt i VM. Noe mangler, og dette «noe» er Nycke Groot.

Nå er det Lois Abbingh og Estavana Polman som må dra det tyngste lasset, men det er en grunn til at tidligere landslagssjef Helle Thomsen ganske sjelden spilte med de to ved siden av hverandre.

Det er to spillere som begge har sin styrke i å se egne sjanser, og som ikke nødvendigvis gjør altfor mye for å skape rom for andre.

Polman har fått rollen som playmaker nå, mens Abbingh er skytteren. Og selv om Polman ligger høyt på assistlistene i VM, så er hun langt fra komfortabel i rollen. Hun vil helst spille venstreback og utfordre motstanders nest ytterste forsvarsspiller.

Bredden er heller ikke den samme hos nederlenderne. Dersom Abbingh eller Polman trenger hvile, så er det et ganske stort sprang nivåmessig ned til den som kommer inn. Det kan bli en fordel for Norge.

For Nederland har historisk sett vært en drømmemotstander for Norge. Målvaktene våre har vært godt opplest på skytterne deres, og det har stort sett blitt kontringsshow.

Nederland har vunnet ti av 57 møter med Norge, men en må helt tilbake til den sensasjonelle seieren under VM i 1999 for å finne sist triumf. Og ser en bort fra Norges ettmålsseier i EM-finalen i 2016, så har det stort sett blitt storseirer for Norge.

Norsk seier i denne kampen vil gi Norge fire poeng med inn i mellomspillet, og ha et halvt bein i semifinalen.