Marte (29) hadde irritabel tarm – ble frisk av avføring

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Rundt én million nordmenn har Irritabel tarmsyndrom (IBS). En ny behandling, der man overfører avføring fra en frisk donor til pasienter, viser gode resultater.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Marte Rykkje Halstensen (29) har vært syk så lenge hun kan huske. Hun har slitt med det anslagsvis én million nordmenn også har: irritabel tarmsyndrom (IBS).

Fra hun var barn har hun hatt forstoppelse, og hver gang hun spiste blåste magen hennes seg opp som en ballong. Hun kunne våkne på natta av krampe, hadde mye oppkast, og var ofte innlagt på sykehus med blødninger fra tarmen.

– Det verste av alt var kanskje likevel at jeg ikke hadde energi. Jeg har slitt mye med fatigue, og følelsen av at jeg ble syk, at jeg gikk og brygget på noe, sier hun til God morgen Norge.

Dagbladet og Forskning.no har tidligere omtalt denne saken.

Hadde prøvd alt

Hun var inn og ut av legekontorer, men de fant ingenting unormalt på prøver, og legene klarte ikke å hjelpe henne.

– Beskjeden var at dette var noe som satt i hodet mitt, og at hodet igjen påvirket magen. Det var en ganske nedslående beskjed å få, fordi jeg alltid har følt meg ganske psykisk sterk. Jeg er driftig, og har aldri følt meg psykisk syk, sier hun.

SMÅBARNSLIV: Marte Rykkje Halstensen hadde kronisk dårlig samvittighet for at hun ikke hadde energi igjen da hun kom hjem fra jobb. Her er hun sammen med barna Nora og Henrik. Foto: Privat
SMÅBARNSLIV: Marte Rykkje Halstensen hadde kronisk dårlig samvittighet for at hun ikke hadde energi igjen da hun kom hjem fra jobb. Her er hun sammen med barna Nora og Henrik. Foto: Privat

Rykkje Halstensen, som bor på Stord med mann og to barn, har prøvd det meste som er av dietter og behandlingsformer, uten at det har hatt stor effekt. Det endret seg for litt over ett år siden, da hun fikk være en av deltakerne i et nytt forskningsprosjekt ved Stord sykehus.

– Det var helt tilfeldig at jeg fikk høre om det, jeg visste ikke at det eksisterte på Stord. Jeg var helt desperat, jeg sto ikke i livet med små barn og kjæreste, så jeg tenkte at dette kanskje var siste løsning, sier hun.

– Jeg strekker til

Behandlingen kalles fekal transplantasjon, og fungerer slik at avføring fra en frisk donor blir ført ned i tynntarmen på pasientene via en slange.

– I dag er jeg helt frisk. Jeg har fått et nytt liv, sier hun, og legger til:

TAKKER MANNEN: Marte Rykkje Halstensen har vært helt frisk i over ett år, etter å ha slitt med Irritabel tarmsyndrom (IBS) hele livet. Foto: Privat
TAKKER MANNEN: Marte Rykkje Halstensen har vært helt frisk i over ett år, etter å ha slitt med Irritabel tarmsyndrom (IBS) hele livet. Foto: Privat

– Når jeg kommer hjem fra jobb har jeg faktisk overskudd. Jeg strekker mye mer til i livet. Jeg kan være mamma, kjæreste, og være hele Marte sånn som jeg vet at jeg egentlig er.

Gode resultater

Magdy El-Salhy er overlege og hovedforskeren bak studien Marte har deltatt i. Studien ble publisert i det ledende tidsskriftet for mage-tarm-medisin, Gut, i desember, og har gode resultater.

164 personer deltok, og av dem har en stor del blitt friske.

– Vi har to ulike doser, en lav og en høy dose. Av dem som fikk lav dose har 77 prosent respondert. Halvparten av dem har blitt helt friske, og halvparten har blitt mye bedre. Av dem som har fått høy dose har 90 prosent respondert. Halvparten av dem har blitt friske, og halvparten av dem har blitt mye bedre, sier El-Salhy.

Superdonor

Ifølge ham er det avgjørende å finne riktig avføringsdonor. Gode donorer kalles superdonorer, og må oppfylle en rekke kriterier. Superdonoren som ble brukt i denne studien er en 36 år gammel idrettsmann som trener fem ganger i uka. Han spiser vanlig norsk mat med kosttillegg, er normalvektig, er født vaginalt og ble brystammet som baby. Han har kun fått antibiotika et fåtall ganger i livet.

El-Salhy ønsker nå at denne behandlingsformen skal bli tilgjengelig i det norske helsevesenet.

– Jeg mener at dette burde bli tilgjengelig for alle. Folk får et helt nytt liv på grunn av dette, sier han.

Han forklarer at det som også er bra med behandlingsformen er at det ikke krever store ressurser. Man trenger en superdonor, en frys, og at det er mulig å gjennomføre gastroskopi, sier han.

Pasientene som får behandlingen trenger heller ikke forberede seg, og det tar kun noen minutter.

– Min visjon er å ha en biobank for ulike donorer, slik at man kan finne en donor som passer for alle pasientene, sier han, og legger til:

– Det finnes også forskning som viser at dette kan behandle andre type lidelser, som schizofreni, depresjon og fedme. Det må vi likevel være litt skeptisk til foreløpig, siden det ikke finnes god nok dokumentasjon.