Møtte Litauens president for første gang siden Berg ble løslatt

TOPPMØTE: Erna Solberg på NATO-toppmøtet 4. desember.
TOPPMØTE: Erna Solberg på NATO-toppmøtet 4. desember. Foto: Aage Aune, TV 2
Statsminister Erna Solberg (H) fikk takket Litauens president Gitanas Nauseda for hjelpen i Frode Berg-saken da de to møttes på NATO-toppmøtet i London.

Onsdag ble det avholdt et NATO-toppmøte i anledning organisasjonens 70-årsjubileum, utenfor London.

– Det gikk så vellykket som jeg hadde trodd det ville gjøre. Jeg tror alle var innstilt på at dette var markeringen av 70-årsjubileet og at man var opptatt av å vise samhold og solidaritet, sier statsminister Erna Solberg til TV 2.

– Det har vært en del munnhuggeri mellom enkeltland på forhånd, vil du si at dette møtet har rensket luften?

– Vi må akseptere at mellom snart 30 land i NATO, vil det være politiske debatter og uenigheter om enkeltsaker, sier statsministeren og fortsetter:

– Det som er bra, er at en nå vil se en større grad av diskusjon innenfor NATO-rammen. Det betyr ikke at NATO skal bry seg med alt, men vi skal ha mulighet til å diskutere disse sakene, og det opplevde jeg faktisk at var litt forfriskende.

Bilateralt møte

Onsdag hadde Solberg et bilateralt møte med Litauens president Gitanas Nauseda. Det er det første møte mellom de to statslederne, siden Frode Berg-saken ble løst.

Berg ble løslatt 15. november etter å ha tilbrakt nesten to år i russisk fengsel. Han ble overlevert til norske myndigheter som ledd i en fangeutvekslingsavtale mellom Litauen og Russland, og fredag 16. november landet han på Oslo lufthavn.

På forhånd sa Solberg til TV 2 at hun allerede hadde takket presidenten for hjelpen i Berg-saken, men at hun igjen ville takke for fleksibiliteten og godt partnerskap.

– Nå har jeg allerede takket han og snakket med han, men jeg vil også si takk for at de viste fleksibilitet og var gode venner i NATO-alliansen. Jeg tror mye av det som skjedde her, skjedde nettopp fordi vi er gode samarbeidspartnere innenfor NATO, sier Solberg til TV 2.

– Hva skylder Norge Litauen nå?

– Vi har ikke noen skyld til noe som helst, vi har en helt klar, tydelig enighet om at dette gjorde vi i fellesskap fordi vi var gode allierte i NATO

F-35 til disposisjon

Blant vedtakene på onsdagens korte toppmøte var økt beredskap med fullføringen av det såkalte 4x30-initiativet: 30 bataljoner, 30 marinefartøy og 30 flyskvadroner som skal være klare til innsats innen 30 dager.

– Vi har meldt inn seks ekstra F-35 som vi tenker skal være i beredskap for at man på 30 dager kan stille i NATO-operasjoner hvis det er nødvendig, sier statsministeren til TV 2.

Alle medlemslandene er også enige om reviderte forsvarsplaner for Baltikum og Polen. Det var sådd tvil om disse etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet med å blokkere denne saken med mindre NATO stilte seg bak landets kamp mot kurdiske grupper i Syria.

Slutterklæringen etter møtet inkluderer også et punkt der NATO-general Jens Stoltenberg blir bedt om å komme med et forslag til alliansens utenriksministere om en prosess for å se på de politiske aspektene ved NATO. Dette er i tråd med et tysk forslag som ble lagt fram etter at Frankrikes president Emmanuel Macron kom med krass kritikk mot NATO og kalte alliansen «hjernedød».

For første gang inneholder sluttdokumentet også en eksplisitt uttalelse om Kina.

– Vi erkjenner at Kinas økte innflytelse og internasjonale politikk innebærer både muligheter og utfordringer som vi må se på sammen som en allianse, heter det i slutterklæringen som ble vedtatt onsdag ettermiddag.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook