NATO: De allierte er samlet ved The Grove i utkanten av London.
NATO: De allierte er samlet ved The Grove i utkanten av London. Foto: Frank Augstein / AP Photo

NATO retter et bekymret blikk mot Kina

Kina blir for første gang omtalt i en offisiell erklæring fra NATO. Men det er ikke meningen å stemple Midtens rike som en fiende, forsikrer de allierte.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– For første gang i NATOs historie skal vi sette oss ned med NATOs ledere for å diskutere Kinas framvekst, sa Stoltenberg på vei inn til NATOs toppmøte i London.

De allierte var samlet ved den eksklusive golfklubben The Grove i utkanten av den britiske hovedstaden for å markere at det nå er 70 år siden NATO ble opprettet.

Siden den gang har maktforholdene i verden endret seg fundamentalt. Et stadig mer pressende spørsmål er hvordan NATO skal forholde seg til et stadig tyngre Kina.

– Dette byr på muligheter, men også utfordringer, konstaterte Stoltenberg.

Ny diskusjon

Det er USA som har vært pådriver for å ta opp Kina-spørsmålet i NATO. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier diskusjonen har kommet gradvis, spesielt i løpet av det siste året.

– Det er kanskje rart at en regional sikkerhetsorganisasjon som NATO, som er for Nord-Atlanteren, også skal ha befatning med hva som skjer utenfor dette geografiske området. Men det har NATO alltid gjort, påpeker hun.

På toppmøtet var planen å vedta en slutterklæring med en omtale av Kina-spørsmålet. Det vil være første gang det skjer.

Eriksen Søreide understreker likevel at ingen anser Kina for å være en direkte trussel mot NATO. Men de allierte er nødt til å ta inn over seg hvordan makten i verden forskyves fra vest mot øst.

– Det er mer et spørsmål om hvordan dette kommer til å påvirke alliert sikkerhet i lengden. Der er det ingen som har noen svar ennå, sier Eriksen Søreide til NTB.

Nest størst

Militært sett er bildet blandet. Kina har verdens nest største forsvarsbudsjetter og et stort antall atomvåpen. Men USAs forsvarsbudsjetter er fire ganger så store, og kinesernes evne til å gjennomføre militære ekspedisjoner er begrenset, ifølge tankesmia IISS.

Den mest umiddelbare bekymringen har vært økende spenning i Sør-Kinahavet, der Kina har rustet kraftig opp. Men dette ligger i utgangspunktet utenfor NATOs nedslagsfelt. I stedet er det Kinas økonomiske og teknologiske makt som får oppmerksomhet.

5G

NATO har allerede fått på plass nye retningslinjer for å sikre seg bedre når framtidas 5G-nett skal bygges ut. Frykten er at bruk av utstyr fra kinesiske Huawei skal bli en bakdør for kinesisk spionasje i vestlige land.

Det kan sette både personopplysninger og forretningshemmeligheter i fare, lyder advarselen. I tillegg vil også militæret være avhengig av 5G-nettet.

En annen bekymring er Kinas omfattende investeringer i utenlandsk infrastruktur som havner, bruer, jernbaner og veier. Kritiske røster mener slike investeringer kan gjøre allierte sårbare for økonomisk og politisk press fra kinesisk side.

Forhandlinger med Norge

Forholdet til Kina har vært et spesielt følsomt spørsmål for Norge, som ble møtt av en langvarig diplomatisk isfront da Nobelkomiteen ga Nobels fredspris til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.

Forholdet ble normalisert først etter at en norsk-kinesisk politisk erklæring ble lagt fram i desember 2016. Der lovet Norge å respektere Kinas «kjerneinteresser».

I ettertid har Norge og Kina også gjenopptatt forhandlingene om en frihandelsavtale. Regjeringens håp er å få denne på plass i løpet av 2020.

(©NTB)