Satellittbilder avslører: Her bygger Russland verdens nordligste kampflybase

FORLENGER RULLEBANE: Russland bygger ut rullebanen ved militærbasen Nagurskoje på Frans Josefs land, ifølge dansk militær etterretning.
FORLENGER RULLEBANE: Russland bygger ut rullebanen ved militærbasen Nagurskoje på Frans Josefs land, ifølge dansk militær etterretning. Foto: mil.ru/kremlin.ru/Forsvarets efterretningstjeneste
OSLO/LONDON (TV 2): – Russland styrker seg militært, også i nordområdene, sier statsminister Erna Solberg til TV 2.

Russland har de siste årene rustet opp i Arktis, med en rekke militærbaser langs Nordøstpassasjen.

Siden 2014 har etableringen av militær infrastruktur i Arktis økt i omfang. Nordområdene og Arktis har stått sentralt i Russlands militære moderniseringsprogram.

Den nordlige sjørute ligger innenfor Russlands økonomiske sone, og petroleumsreservene regnes blant de største gjenværende på kloden.

Trolig operativ i 2020

Nå varsler dansk militær etterretning at Russlands nordligste grensevaktstasjon på Frans Josefs land, rundt 1000 kilometer fra Nordpolen, etter alt å dømme vil ha en operativ kampflybase fra 2020.

Nagurskoje, også kalt Nagurskaja, vil ifølge Forsvarets Efterretningstjeneste være verdens nordligste kampflybase, som gir Russland et luftmilitært fotfeste i det høye nord.

Basen blir ifølge dansk etterretning Russlands hjørnestein i en fremskutt forsvarslinje i Arktis. Satellittbilder fra høsten 2019 avslører at det arbeides med å forlenge rullebanen fra 2500 meter til 3500 meter.

– Russland startet arbeidet med Nagurskoje-rullebanen i 2017 og utvider fortsatt kapasiteten på basen. Når arbeidet er ferdig, vil Russland kunne bruke Nagurskoje til sine største transport-, bombe og antiubåtfly, skriver dansk militær etterretning i sin ferske trusselvurdering.

Satellittbilder viser at rullebanen på Frans Josefs land forlenges fra 2500 meter til 3500 meter.
Satellittbilder viser at rullebanen på Frans Josefs land forlenges fra 2500 meter til 3500 meter. Foto: FEs trusselvurdering 2019

Russland flytter dermed en del av sitt forsvar langt ut i Nordishavet og vil kunne varsle om og imøtegå trusselen fra amerikanske presisjonsangrep, før de når russisk fastland, heter det i trusselvurderingen.

Langs Nordøstpassasjen har Russland en rekke militære baser, merket i gult og blått (Nagurskoje, Frans Josefs land).
Langs Nordøstpassasjen har Russland en rekke militære baser, merket i gult og blått (Nagurskoje, Frans Josefs land). Foto: Grafikk: Torleif Hamre/TV 2

– I en krise vil basen bidra til at Russland vil kunne etablere kontroll med sjø- og luftmilitære domener i et område som er langt utenfor territorialgrensene, skriver dansk etterretning.

Russlands militære opprustning i nordområdene rommer i økende grad elementer som også kan brukes til offensive operasjoner, heter det i trusselvurderingen.

– Fra basen vil russiske fly med kort varsel samtidig kunne nå det nordøstligste Grønland og med langtrekkende missiler eller bruk av tankfly også ha evnen til å angripe Thule-basen, skriver Forsvarets Efterretningstjeneste.

USA har hatt et militært nærvær på Grønland siden andre verdenskrig, først og fremst på Thule-basen. Etter forsvarsavtalen i 1951 fikk basen ifølge snl.no stor betydning for forsvaret av Nord-Amerika og er et senter for elektronisk varsling av raketter.

– Har styrket seg militært

Statsminister Erna Solberg (H), som er i London for å delta på NATO-toppmøtet og feire alliansens 70-årsdag, kommenterte tirsdag Danmarks bekymring for Russlands kampflybase på Frans Josefs land.

Statsminister Erna Solberg er i London på NATO-toppmøte.
Statsminister Erna Solberg er i London på NATO-toppmøte. Foto: Aage Aune/TV 2

– Hvor bekymringsfullt er dette for Norge og NATO?

– For oss faller dette inn i bildet av et Russland som har styrket seg militært, også i nordområdene, som er raskere, mer mobilt, har mer utstyr og større kapasiteter. Men dette forandrer ikke noen fundamentale spørsmål for oss. Vi må sørge for at vi har et forsvar som sammen med vår alliansetilhørighet er godt nok til å avskrekke, sier Erna Solberg til TV 2.

– På hvilken måte har Norge informert sine amerikanske og andre alliansepartnere om denne opprustningen i Arktis?

– Vi har god utveksling med våre partnere om alt vi ser og alt som skjer i disse områdene, som en del av vårt bidrag som NATOs øyne og ører i nord. Jeg kan ikke gå i detalj på hva vi har sagt, sier statsministeren til TV 2.

Økt spenningsnivå

Det økte spenningsnivået mellom Russland og Vesten har ført til at USA og NATO igjen fokuserer på militær styrke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren.

For Russland er det avgjørende å hindre eller forsinke forsterkninger fra USA til Nord-Norge gjennom havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia – det såkalte GIUK-gapet, skriver den danske militære etterretningstjenesten.

– Vestlige flåteaktiviteter gjennom GIUK-gapet og i retning Norge vil hurtig kunne utfordre Russlands lokale militære overlegenhet i Arktis og true landets strategiske kapasiteter på Kolahalvøya, heter det i trusselvurderingen.

Et stadig mer selvhevdende Russland har i år øvd lenger sør og vest enn tidligere. I høst øvde Russland på bastionforsvaret, som betyr å nekte NATO tilgang til Østersjøen, Nordsjøen og Norskehavet. Store fareområder ble etablert i Norges økonomiske sone.

– I en krise- eller konfliktsituasjon vil Norge ville kunne befinne seg bak Russlands forsvarslinjer, noe som vil gjøre det vanskeligere å motta forsyninger fra allierte land, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) da han møtte den amerikanske forsvarsministeren i Washington DC i september.

Tester Norge og NATO

I slutten av oktober gjennomførte Russland sin største ubåtoperasjon siden den kalde krigen.

Ifølge Etterretningstjenesten ønsket Russland å demonstrere at de er i stand til å forsvare sine baser på Kola og samtidig kunne true eventuelle overføringer av militære styrker og forsyninger fra USA til Europa.

– Målet for noen av disse var å nå Atlanterhavet uten å bli oppdaget. Samtidig blir dette en test på om vi og våre allierte er i stand til å oppdage og håndtere dette, opplyste Etterretningstjenesten i november til TV 2.

Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overrakte sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren, anbefalte han en betydelig satsing på Forsvaret.

– Sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder blir stadig mer alvorlig. Forsvaret må bedre sin reaksjonsevne og øke i volum for å møte den nye virkeligheten, sa forsvarssjefen, som la frem fire alternativer for forsvarsministeren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook