Fersk VM-vinner: – Det gjør meg vondt og trist

Fersk undersøkelse viser at mer enn hundre tusen nordmenn med ulike funksjonshemminger ikke deltar på sosiale eller kulturelle aktiviteter i hverdagen. – Dette sårer og overrasker meg, sier nybakt verdensmester på 100 meter i Para-VM.

– Jeg tenker at myndighetene bør bidra til å å legge til rette for at funksjonshemmede i størst mulig grad skal være fungerende og aktive i hverdagen, sier Salum Kashafali.

TV 2 møter den nybakte verdensmesteren på 100 meter fra para-VM i Dubai i oktober, og følger med ham på vei til trening.

Her reagerer han på Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) ferske undersøkelse. Den viser at over hundre tusen funksjonshemmede ikke har noe sosialt liv.

– Det gjør meg vondt, og det gjør meg trist, sier 26-åringen etter at han får vite innholdet i undersøkelsen.

Sterkt svaksynt

Salum er sterk svaksynt og har mange utfordringer i hverdagen. Det går på alt fra å klare å handle uten å se prislappen, eller å finne er overgangsfelt som kan ta ham over en trafikkert bilvei.

Senest dagen før vi treffer Salum, gikk han på trynet i en umerket trapp i et offentlig bygg.

– Her kan du se kuttet, sier Salum og bretter opp buksen som viser en legg med en liten kuttskade.

26-åringen er optismistisk døgnet rundt og klager ikke. Men han sier at dersom det var en eldre synshemmet, så kunne det gått mye verre.

– En bekreftelse

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, forteller at undersøkelsen bekrefter kunnskap de har hatt.

– FFO har laget en undersøkelse og en kartlegging for å finne ut hva som er hindringene for at funksjonshemmede skal delta på ulike sosiale arenaer, enten det er kultur- og idrettsarrangementer eller restaurantbesøk og kino. Og vi har fått bekreftet det vi visste, at en god del funksjonshemmede ikke kan delta på grunn av hindringer, sier Elvestad.

Undersøkelsen viser at 17,5 prosent av mennesker med funksjonshemming eller kronisk sykdom ikke deltar i noen aktiviteter på fritiden. Dette samsvarer med tidligere studier, som mener enda flere isoleres sosialt.

Man snakker dermed om mer enn hundre tusen mennesker som ikke har noe sosialt liv.

– Tallene er alvorlige, og hadde man sagt at en like stor andel av Norges befolkning ikke kunne delta på arrangementer, så hadde jo ingen godtatt det. Men for funksjonhemmede er dette akseptert, raser Elvestad, som mener dette i stor grad handler om holdninger.

Generalsekretæren mener det er helt fundamentalt at funksjonshemmende har en godt og aktivt sosialt liv:

– Det at funksjonshemmede ikke får anledning til å delta på de sosiale arenaene er alvorlig. Det er uakseptabelt og helt unødvendig. Vi skal huske på at grunnlaget for å kunne delta og bli inkludert i skole og arbeidsliv, legges på den sosiale arenaen, opplyser Elvestad.

Ufrivillig dametoalettbesøk

For sterkt synshemmede Salum er det ikke bare krevende å orientere seg på nye plasser, gå i butikken for å handle eller gjør andre ting hvor synet er viktig.

Noen ganger har det oppstått situasjoner som både er pinlige og kanskje litt komiske, sett i ettertid:

– Jeg husker en gang på en flyplass, jeg hadde dårlig tid og stormet inn på et toalett. Ikke lenge etter hørte jeg flere kvinner skrike. Og en gang havnet jeg inn i en damegarderobe, humrer Salum.

Det er ikke lett for andre å se at han er svaksynt, så da hagler det fort med kommentarer.

– Ikke noe å bekymre seg for, jeg fikk ikke med meg noe som helst, sier den svaksynte og ler.

Etter han ble kjent og flere fikk vite om hans synsproblemer, er det mange som forstår hvorfor han ikke hilser eller sier hei, når de treffes i forbifarten.

– Det er flere som har oppfattet meg som overlegen, fordi det kan se ut som om jeg ser rett på dem, smiler Salum.

Flere hindre

Det er FFO og Unge funksjonshemmede har gjennomført undersøkelsen blant funksjonshemmede og kronisk syke om deltakelse og eventuelle hindringer for deltakelse, på kultur- og fritidsarenaer.

Rapporten, «Det viktigste er å delta», presenteres på FNs dag for funksjonshemmede tirsdag 3. desember.

– Konsekvensen for de som ekskluderes blir at de blir isolert og det får ganske stor konsekvenser for hele livet deres, de blir ekskludert fra venner og fra en stor del av det samfunnet vi alle andre lever i, sier Elvestad.

De største hindrene for deltakelse er mangel på informasjon. Ifølge rapporten er det flere som etterspør informasjon om tilgjengelighet (heis, ramper, teleslynger, HC-toaletter, mulighet for å sitte osv.), og foreslår at dette er informasjon som burde finnes på nettsidene til butikker og kjøpesentra, spisesteder og ulike kulturarrangementer.

Manglende tilgjengelig/ universell utforming er en annen faktor som gjør at flere uteblir. Manglende HC-toaletter, ledelinjer, teleslynger, tegnspråktolker, manglende merking av trapper og rader (på kino for eksempel) er kjente tema.

Flere peker på at det ikke er mulig å bestille billett til ledsager på nett, noen nevner at det ofte ikke er mulig å bestille flere rullestolplasser ved siden av hverandre.

Mange tar også opp at det er for lett å få dispensasjon fra lovgivningen om universell utforming.

Andre hindringer som nevnes er manglende transport, mangelfull assistanseordning og negative holdninger/ fordommer.

FFO opplyser at funnene i undersøkelsen er i tråd med forskning på området.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook