HEVDER SIN USKYLD: Viggo Kristiansen har sittet i fengsel i 20 år, men 40-åringen hevder at han er uskyldig. Han mener at mobilbruken sin beviser at han aldri var i Baneheia da drapene skjedde.
HEVDER SIN USKYLD: Viggo Kristiansen har sittet i fengsel i 20 år, men 40-åringen hevder at han er uskyldig. Han mener at mobilbruken sin beviser at han aldri var i Baneheia da drapene skjedde. Foto: TV 2

BANEHEIA-SAKEN:

– Dette beviser Viggo Kristiansens uskyld

Viggo Kristiansen (40) sier han hadde alibi da drapene i Baneheia ble begått. Hvis man ser Kristiansens mobiltrafikk og meddømte Jan Helge Andersen forklaring i sammenheng, må han frifinnes, mener ekspert.

Den 19. mai i 2000 var to jenter på åtte og ti år på badetur i Baneheia. Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble lokket inn i skogen, voldtatt og drept.

Månedene gikk uten at noen ble pågrepet.

Først etter fire måneder – i september – gjorde politiet et gjennombrudd. Det møysommelige arbeidet med å sikre spor på åstedet hadde gitt resultater.

Politiet hadde funnet et kjønnshår som tilhørte Jan Helge Andersen (38). Dermed kunne de knytte ham til åstedet.

Den 13. september ble både Andersen og Kristiansen pågrepet. Begge nektet først for alt, men så erkjente Andersen straffskyld.

DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen fotografert på båttur ved Kristiansand sommeren 1998. Snaut to år senere ble de drept i Baneheia. Foto: Privat
DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen fotografert på båttur ved Kristiansand sommeren 1998. Snaut to år senere ble de drept i Baneheia. Foto: Privat

Han fortalte at Kristiansen hadde truet og tvunget ham til å begå både overgrep og drap.

Kristiansen nekter for at han var i Baneheia på drapskvelden. Han soner fortsatt straffen på 21 års forvaring.

Den nå 40 år gamle Kristiansen kunne forsøkt å begjære seg løslatt for flere år siden, men han nekter å gjøre dette fordi han ikke vil kreve seg løslatt fra en dom han mener er feil.

Andersen fikk strafferabatt for å ha vitnet om kameratens rolle. Straffen på 19 års fengsel var han ferdig med å sone i 2016. 38-åringen lot seg intervjue av TV 2 i fjor, men ønsker ikke lenger å uttale seg om saken.

Det store spørsmålet

Hele seks ganger tidligere har Kristiansen bedt om å få saken sin gjenopptatt. 11. desember skal Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker for syvende gang vurdere om saken igjen skal prøves i retten.

Ifølge lederen av kommisjonen, Siv Hallgren, er det særlig to nye momenter i saken: DNA-beviset og det såkalte mobiltelefon-beviset.

Det store spørsmålet er om Viggo Kristiansen snakker sant når han forteller hvor han var da drapene ble begått. Han hevder å ha befunnet seg i sykkelbua utenfor familiens hus på Eg i Kristiansand.

SIER HAN VAR HER: Viggo Kristiansen hevder at han befant seg i denne sykkelbua da drapene skjedde. Bua ligger utenfor familiens rekkehus i bydelen Eg i Kristiansand. Foto: Siw Borgen / TV 2
SIER HAN VAR HER: Viggo Kristiansen hevder at han befant seg i denne sykkelbua da drapene skjedde. Bua ligger utenfor familiens rekkehus i bydelen Eg i Kristiansand. Foto: Siw Borgen / TV 2

Kristiansens advokat Arvid Sjødin og dekningsekspert Halvard Sivertsen mener at innkommende og utgående trafikk fra Kristiansens mobiltelefon i tidsrommet da drapet skjedde, bekrefter at han hadde alibi.

Tekstet med venninne

Klokken skal ha vært rundt halv syv om kvelden da de to jentene dro for å bade i Baneheia. Vitner så at jentene badet og hygget seg ved 3. stampe.

BADET HER: Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen var på badetur ved 3. Stampe i Baneheia. På vei hjem ble de lokket opp i skogen.
BADET HER: Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen var på badetur ved 3. Stampe i Baneheia. På vei hjem ble de lokket opp i skogen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Retten mener at drapene skjedde en gang mellom klokken syv og åtte denne kvelden.

En utskrift fra Telenor viser at Viggo Kristiansen mottok en tekstmelding klokken 18.55, og at han sendte en melding klokken 18.57.

Den samme Telenor-utskriften viser at Kristiansen mottok en ny SMS klokken 19.24, og at han sendte en klokken 19.37. Videre foretok han en oppringing klokken 20.20.

TV 2 har ikke lest meldingene som Kristiansen sendte og mottok.

– Det er trivielle, rolige og fine meldinger. I en SMS kommer han med noen kjærlighetsbeskrivelser til ei venninne. Det er ikke noe dramatisk ved meldingene, sier Sjødin.

ADVOKATEN: Det er Arvid Sjødin som har begjært saken mot Viggo Kristiansen gjenopptatt.
ADVOKATEN: Det er Arvid Sjødin som har begjært saken mot Viggo Kristiansen gjenopptatt. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Det som gjør SMSene interessante, mener forsvareren, er hvor Kristiansens mobiltelefon befant seg da meldingene ble sendt og mottatt.

  • Viggo Kristiansen mottok en SMS klokken 18.55, og så sendte han en SMS klokken 18.57, viser en utskrift fra Telenor.
  • Politiet mener at drapene skjedde en gang mellom klokken 19.00 og 20.00.
  • Kristiansen mottok en ny SMS klokken 19.24, og så sendte han en SMS klokken 19.37. Han foretok også en oppringning klokken 20.20, viser Telenor-utskriften.
  • All kommunikasjonen gikk via basestasjonen EG A, som var den dominerende ved Kristiansens bolig, der han hevder å ha oppholdt seg.
  • Flere eksperter har undersøkt dekningsforholdene, men ingen har klart å oppnå kontakt med EG A fra åstedet. I rettssakene kunne imidlertid ikke ekspertene utelukke dette.

Mobilen koblet opp ved hjemmet

Først etter at den første rettssaken var i gang, ble det etterspurt ytterligere informasjon om trafikken inn og ut fra mobiltelefonen.

Det viste seg at all trafikk på Kristiansens telefon i det aktuelle tidsrommet kom via basestasjonen ved navn EG A.

En basestasjon er en radiosender som fungerer som et bindeledd mellom mobiltelefoner og telefonsentralen.

EG A-basestasjonen kobler seg opp mot telefoner i bydelen Eg ved Baneheia, like ved der Viggo Kristiansen bodde.

Et sentralt spørsmål for kommisjonen, som vurderer gjenopptakelse, er om Kristiansens mobiltelefon kan ha befunnet seg på åstedet selv om den slo ut på en basestasjon som lå ved huset hans et stykke unna.

INGEN DEKNING? Kartet viser avstanden mellom åstedet og hvor det er mulig å oppnå kontakt med basestasjonen EG A. Det er cirka 300 meter i luftlinje, eller ti minutters gange, fra der jentene ble drept til det første stedet det skal være mulig å få kontakt med basestasjonen.
INGEN DEKNING? Kartet viser avstanden mellom åstedet og hvor det er mulig å oppnå kontakt med basestasjonen EG A. Det er cirka 300 meter i luftlinje, eller ti minutters gange, fra der jentene ble drept til det første stedet det skal være mulig å få kontakt med basestasjonen.

Oppnådde ikke kontakt

I byretten ble dekningsdirektør i Telenor Bjørn Amundsen kalt inn som vitne.

Han la frem en omfattende rapport om dekningsforholdene i området.

– Vi klarte ikke å gjenskape kontakt med EG A-basestasjonen da vi befant oss på det som ble pekt ut som åstedet. Samtidig kunne vi ikke med hundre prosent sikkerhet utelukke at det var mulig å oppnå kontakt, men vi fikk det ikke til, sier Amundsen til TV 2.

VITNE: Bjørn Amundsen har siden 1994 vært dekningsdirektør for mobilnettet i Telenor.
VITNE: Bjørn Amundsen har siden 1994 vært dekningsdirektør for mobilnettet i Telenor. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Da dekningsekspertene beveget seg cirka 300 meter i luftlinje fra åstedet, en distanse som skal ha tatt omtrent ti minutter å gå, oppnådde de kontakt med senderen EG A.

Slik vurderte retten beviset

Amundsens vitnemål vakte oppsikt, forteller de som fulgte saken tett, men i dommen ble ikke vitnemålet tillagt stor vekt.

«Det er for retten ikke mulig å fastslå endelig hva som har skjedd med hensyn til Kristiansens mobiltelefonbruk».

Videre heter det følgende i dommen:

«Ut fra bevisførselen finner retten likevel ikke at den mobiltelefonbruk som har vært endrer på vurderingen av de øvrige bevisene, som etter rettens vurdering bekrefter utover enhver rimelig tvil at tiltalte Kristiansen sammen med Andersen utførte voldtektene og drapene».

Byretten valgte å se bort fra Telenors vitne som fortalte at de ikke klarte å oppnå kontakt med basestasjonen EG A fra åstedet.

Dommerne trodde ikke på Kristiansen, men de festet lit til Andersens forklaring om at de var to om å begå ugjerningene.

Nye eksperter fikk ikke kontakt

I ankesaken var Kristiansens mobiltelefon igjen sentral. Denne gangen hadde selskapet Teleplan fått i oppgave å vurdere dekningsforholdene i Baneheia.

Det var Inge Schøyen som vitnet om rapporten de hadde laget.

– Vi konkluderte med at det ikke var sannsynlig at telefonen hadde vært på åstedet, men vi kunne heller ikke utelukke det, sier han og fortsetter:

– Det er snakk om korte avstander. Så vidt jeg husker, dreier det seg om rundt 300 meter. Det er ikke særlig langt når det gjelder mobildekning.

Det er flere basestasjoner som dekker Baneheia, noe som sikrer god mobildekning. Slik var det også i mai i 2000. Man var ikke avhengig av EG A for å sende og motta trafikk på en mobiltelefon.

VITNE: Inge Schøyen vitnet om rapporten til Teleplan i lagmannsretten. Foto: Kenneth Fossheim / TV 2
VITNE: Inge Schøyen vitnet om rapporten til Teleplan i lagmannsretten. Foto: Kenneth Fossheim / TV 2

Det er ukjent hvordan juryen i lagmannsretten vurderte Schøyens vitnemål, men i rettsbelæringen sa førstelagmannen at det kunne være dekning på åstedet, viser pressereferater.

Kristiansen ble dømt til lovens strengeste straff. At eksperter uttalte at mobiltelefonen med stor sannsynlighet ikke var på åstedet på vesentlige tidspunkter, var ikke nok til å frifinne ham.

Tror ikke han fikk hjelp

Når Gjenopptakelseskommisjonen nå vurderer om saken til Kristiansen skal prøves på nytt, må de ta stilling til en tredje ekspertuttalelse.

Den tidligere Telenor-ansatte sivilingeniøren Halvard Sivertsen, som hovedsakelig har jobbet med dekningsforhold for kringkasting, har gått gjennom rapportene til Telenor og Teleplan.

SAKKYNDIG: Halvard Sivertsen har gått gjennom dokumentene knyttet til mobilbeviset i Baneheia-saken. Foto: Olaug Kyvik / TV 2
SAKKYNDIG: Halvard Sivertsen har gått gjennom dokumentene knyttet til mobilbeviset i Baneheia-saken. Foto: Olaug Kyvik / TV 2

– Jeg mener at telefonen representerer et utelukkelsesbevis fordi Kristiansen ikke kan ha befunnet seg på åstedet da voldtektene skjedde.

– Hvis man hadde slått av alle basestasjonene i Kristiansand bortsett fra EG A, ville det da vært mulig at dekningsområdet utvidet seg slik at man kunne motta signaler på åstedet?

– Overhodet ikke. Dekningsområdet for EG A ville utvidet seg cirka 150 meter, men da befinner man seg fortsatt langt fra åstedet, sier Sivertsen.

– Du er sikker på at mobiltelefonen hans ikke kan ha vært der. Men kan Kristiansen ha vært der?

– Man kan forestille seg at noen andre har brukt telefonen hans, og det er et vanlig fenomen i kriminalsaker. I dette tilfellet mener jeg at det er veldig vanskelig å forestille seg at Viggo skal ha avtalt med noen som skulle hjelpe han med å skjule voldtekt og drap av to barn. Hvem ville gjort noe sånt? Og hvem hadde holdt tett om det i 20 år? I dette tilfellet mener jeg at det kan utelukkes.

Etter det TV 2 forstår, har ikke politiet vurdert det som sannsynlig at andre brukte telefonen hans.

DØMT: Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt etter dobbeltdrapet. Foto: Privat
DØMT: Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt etter dobbeltdrapet. Foto: Privat

Mener Andersen lyver

Halvard Sivertsen mener at det er ytterligere ett element i hans rapport som bør få Gjenopptakelseskommisjonen til å sperre opp øynene.

Sivilingeniøren har tatt utgangspunkt i et kart over Baneheia. Deretter har han gjort følgende:

  • Tegnet inn dekningsområdet EG A. Den viser ganske nøyaktig hvor man må befinne seg for å motta trafikk fra basestasjonen som var koblet opp til Viggo Kristiansens mobiltelefon.
  • Deretter har han tatt utgangspunktet i rekonstruksjonen som ble gjennomført med Jan Helge Andersen. Der forklarer Andersen hvor han og Kristiansen skal ha beveget seg i timene forut for drapene.

– Ifølge Andersens forklaring har de i rundt to timer forut for drapet oppholdt seg i området rundt åstedet. I denne perioden var de i et område hvor det ikke var mulig å få dekning fra EG A, sier Sivertsen.

BEVEGELSENE: Dette kartet tar utgangspunkt i Jan Helge Andersens forklaring. Der forteller han hvor han og Viggo Kristiansen møttes og hvor de gikk i tiden forut for drapet. Store deler av tiden befant de seg utenfor dekningsområdet til EG A, som er basestasjonen Kristiansen sendte og mottok meldinger via.
BEVEGELSENE: Dette kartet tar utgangspunkt i Jan Helge Andersens forklaring. Der forteller han hvor han og Viggo Kristiansen møttes og hvor de gikk i tiden forut for drapet. Store deler av tiden befant de seg utenfor dekningsområdet til EG A, som er basestasjonen Kristiansen sendte og mottok meldinger via.

– Et klart alibi

Klokken var cirka 18.10 da Kristiansen og Andersen forlot dekningsområdet for EG A, ifølge Sivertsen. 18.30 forlot jentene boligen på Grim. Drapet skjedde mellom syv og åtte på kvelden, mener retten.

– Om dette hadde vært kjent på et tidligere tidspunkt i saken, er det rimelig å tro at politiet ville ha avsluttet etterforskningen mot Viggo. Da ville de forstått at Jan Helges forklaring ikke kunne være sann. Om de gjorde jobben sin, ville det aldri blitt tatt ut tiltale mot en person med et så klart alibi.

Det er ventet at kommisjonen behandler gjenopptakelsesbegjæringen 11. og 12. desember.

Verken statsadvokat Jan Tallaksen eller daværende kriminalsjef Arne Pedersen ønsker å kommentere saken før den har behandlet i kommisjonen. Det vil heller ikke Jan Helge Andersen.