Kanskje har ikke
Kanskje har ikke "kjøttskam" inntatt Norge likevel. Foto: REUTERS / Agustin Marcarian

Grensehandelen eksploderer:

Spiser vi egentlig mer kjøtt?

Matvanene våre har endret seg og kjøttforbruket har gått ned, ifølge Helsedirektoratet. Men kanskje er sannheten det motsatte.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I november la Helsedirektoratet frem rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Den viste blant annet at nordmenns kjøttforbruk går tilbake fra 76, 2 kilo per person, til 74, 6 kilo per person. Det er en nedgang på drøyt 1, 8 %.

Bransjebladet ProConvinience, som spesialiserer seg blant annet på dagligvarebransjen, har gått nøyere inn i tallene, og funnet at det er mer sannsynlig at kjøttforbruket har gått opp, og ikke ned.

Ny harryrekord

En av hovedforklaringene på det, er at grensehandelen ikke er tatt med i regnestykket. Før helgen ble det klart at harryhandel har satt ny rekord, med en vekst siste året på hele 15,1 %. Vi handler nå for nesten 17 milliarder kroner i Sverige. I tillegg kommer smuglervarer, og det som tas med fra andre land, som for eksempel Polen og de baltiske landene.

Bransjebladet har vært i kontakt med Nordbysenteret ved Strømstad i Sverige. Butikken MaxiMat her, omsatte for 969 millioner kroner i fjor, og regner med å passere milliarden i 2019. Harryhandel er dermed "norges" femte største omsetter av dagligvarer, etter Rema, Kiwi, Extra og Meny.

Femte største "norske butikk" er svensk

Butikksjef Ole Jørgen Lind ved MaxiMat sier til ProConvinience at at den meste solgte varegruppen ved butikken er, ja nettopp, ferskt kjøtt. Den nest største gruppen er frossent, hvitt kjøtt. På femteplass kommer pålegg.

Daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, stiller spørsmål ved de offisielle anslagene for hvor mye kjøtt som faktisk tas inn i landet.

– Anslagene om at vi grensehandler for 25 millioner kilo kjøtt (tall fra Norsk institutt for bioøkonomi) er forbausende stabile i forhold til at grensehandelen vokser så mye som den gjøre, sier han.

Han viser også til det økende fokuset på matsvinn.

– Det fører til at forbrukerne i større grad tar vare på rester som tidligere ble kastet, sier han til bladet.

Tallene viser ikke det vi faktisk spiser

Hva så med selve statistikken Helsedirektoratet legger frem? Vel, den sier ikke fullt så mye om hva vi faktisk forbruker som vi gjerne skulle tro. Det fordi tallene baserer seg på engrosnivå, altså det som finnes på de store matlagrene, og ikke det vi faktisk spiser og drikker.

Det bekrefter Helsedirektoratet selv.

– Matforsyningsdataene viser matmengden som står til rådighet for befolkningen og ikke direkte hva som spises. Da trengs det det mer detaljerte data fra kostholdsundersøkeler blant barn, unge og voksne, opplyser divisjonsdirektør for folkehelse og forbygging, Linda Granlund, i en e-post til ProConvinience.

Til tross for økningen i grensehandelen, fremholder hun likevel at det totale forbruket av kjøtt har gått ned.

NHO er blant de som er bekymret for utviklingen av grensehandelen, og ønsker seg mer kunnskap om hva fenomenet innebærer.

– Det sier litt at svensk handel mener grensehandelen er betydelig større enn det vi måler på norsk side. De er naturlig nok ikke misfornøyde. Grensehandelen gir verdiskapning til svensk næringsliv og inntekter til den svenske staten, sier direktør for NHO Mat og drikke, Petter Haas Brubakk, til bransjebladet, og legger til:

– Vi bør vite mer om hva de 17 milliarder kronene brukes på.