VETERAN: Det er fremdeles knall i kanonen hos panserbataljonens Leopard A24 på Bardufoss, men stridsvognene holdes i live av gamle reservedeler som ikke lenger dekkes av garanti.
VETERAN: Det er fremdeles knall i kanonen hos panserbataljonens Leopard A24 på Bardufoss, men stridsvognene holdes i live av gamle reservedeler som ikke lenger dekkes av garanti. Foto: Mathias Ogre

sTRIDSVOGNENE HOLDES I LIVE AV GAMLE RESERVEDELER:

Delene er så gamle at garantien har gått ut

BARDUFOSS/OSLO (TV 2): Mens russerne har utplassert 26 splitter nye høyteknologiske stridsvogner på grensen, holder Norge liv i sine Leoparder med reservedeler som nærmest har gått ut på dato.

Panserbataljonens Leopard 2A4-mannskaper trener skarpt på Setermoen i Bardu kommune.

I en fjellskrent noen hundre meter unna spretter det opp skyteskiver som er cirka to ganger to meter.

Fra målet spretter opp tar det kun få sekunder før mannskapet på vognen har oppdaget det, vendt kanonløpet, og skutt blink.

Raske reaksjoner er avgjørende for mannskapet på en stridsvogn. I en duell mellom to stridsvogner vil sekunder være forskjellen på liv og død. I løpet av så lite som ti sekunder vil det sannsynligvis være kåret en vinner og en taper.

Det stilles med andre ord høye krav både til mannskapet på vognene, og materiellet.

GAMLE: Forsvarets Leopard A24 stridsvogner er straks i 40-årene. Reservedelene som holder de i live er ikke lenger dekket av garanti. Foto: Mathias Ogre
GAMLE: Forsvarets Leopard A24 stridsvogner er straks i 40-årene. Reservedelene som holder de i live er ikke lenger dekket av garanti. Foto: Mathias Ogre

– Trenger nye raskt

Men det er lenge siden Forsvarets stridsvognpark fikk seg en skikkelig oppgradering.

Det norske Forsvarets Leopard A24-park ble kjøpt tidlig på 80-tallet. I dag holdes de i drift ved at reservedeler som blir brukt til å gjøre vedlikehold og oppgraderinger.

I dokumenter TV 2 har fått innsyn i kommer det frem at reservedeler som ble overlevert til Forsvaret i juli er så gamle at garantien på delene har gått ut allerede før de er aktuelle får å komme i bruk.

«Reservedelene er anskaffet mange år tilbake. Det er ingen gjenstående garanti på delene», står det i overføringsprotokollen.

– Det er begrenset med reservedeler, og kvaliteten på reservedelene er også noe vi stiller et spørsmålstegn ved, de begynner å bli ganske gamle. Behovet for nye stridsvogner er åpnebart til stede, sier hærsjef Eirik Kristoffersen til TV 2.

HÆRSJEF: Eirik Kristoffersen mener det er avgjørende at hæren får nye stridsvogner raskt. Foto: Mathias Ogre
HÆRSJEF: Eirik Kristoffersen mener det er avgjørende at hæren får nye stridsvogner raskt. Foto: Mathias Ogre

Han viser til at hæren har blitt lovet 84 nye stridsvogner, men at det arbeidet er utsatt til 2025. Vognene som nå er i bruk i Forsvaret har en forventet levetid til 2020.

– Det er besluttet at hæren skal få nye stridsvogner, men dette må forseres. Vi må få de 84 stridsvognene hæren har blitt lovet så raskt som mulig. Det tar to år fra beslutningen blir tatt politisk, til vi kan ha stridsvognene i Norge, og da er vi optimistiske, sier hærsjefen.

Russland ruster opp

Samtidig som hærens stridsvognkapasitet er på sitt tynneste, moderniserer vår nabo i nord i alle ledd av sitt forsvar.

I forrige uke ble det kjent at Russland har utplassert 26 moderniserte stridsvogner av typen T-80BVM ved grensen mot Norge og Finland.

T-80BVM-stridsvognene er utrustet med kanoner som har en rekkevidde på opptil tre kilometer. Ammunisjonen har urankjerne, og trenger gjennom 590-630 millimeter med panser på to kilometers hold, ifølge Military Today.

Hærsjefen mener styrkeforholdet mellom T-80-vognene og de norske Leopardene er rått parti.

– De nye T-80-ene er ikke det forskjell fra T-72. Begge vognene utmanøvrerer en Leopard i en duell. I en klassisk stridsvognduell er både T-72 som de har på Kola nå, og de nye T-80-ene adskillig bedre enn en Leopard 2A4, sier Kristoffersen.

Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overrakte sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), anbefalte han en betydelig satsing på Forsvaret.

– Sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder blir stadig mer alvorlig. Forsvaret må bedre sin reaksjonsevne og øke i volum for å møte den nye virkeligheten, sa forsvarssjefen, som la frem fire alternativer for forsvarsministeren.

– Hvis vi ser isolert på hærens kapasitet i dag, så fyller ikke vi NATOs styrkemål. Lytt til forsvarssjefens fagmilitære råd. Selv det dyreste alternativet er nøkternt for hærens del, sier Kristoffersen.

– Brutte avtaler

Forsvarspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, sier til TV 2 at de har forsøkt å gjennomslag for investeringer i nye stridsvogner i flere år.

– Det er alvorlig for forsvaret av Norge, det er alvorlig for hva vi kan stille opp med i NATO. Regjeringen har utsatt og utsatt og utsatt investeringer i stridsvogner. Og nå sier de tidligst 2025, til tross for at Stortinget flere ganger har vedtatt å oppgradere og fornye stridsvognene.

Stortinget vedtok å oppgradere stridsvognparken allerede i 2012. Likevel har investeringer i stridsvogner blitt nedprioritert til fordel for styrking av andre deler av Forsvaret.

En samlet forsvarkomité ble i 2017 enige om å be regjeringen legge frem en sak for å låne eller lease nye stridsvogner innen 2019. Det har ikke skjedd.

– Vi inngikk en avtale med regjeringen om å kjøpe ubåter, overvåkingsfly, og kampfly. Det har de fulgt opp. Avtalen om innkjøp av stridsvogner har de brutt, og utsatt på ubestemt tid, sier Huitfeldt.

Ikke godt nok

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) forklarer utsettelsen med at oppgraderingene de landet på i 2017 var så dårlig at de ikke ville gi gode nok stridsvogner. De måtte derfor tilbake til tegnebordet.

– Det ville heller ikke gi god nok beskyttelse for mannskapene. Derfor la vi ned et vedtak om å kjøpe nye stridsvogner. Det jobber vi med nå.

– Er det noe håp for hærsjefen, kan ha få disse før 2025?

– I det fagmilitære rådet foreslår forsvarssjefen å dra frem prosjektet. Vi jobber med den delen nå. Vi skal legge frem en langtidsplan i mars, da vil vi redegjøre for det, sier Bakke-Jensen.