Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum

Ropstad: – Terskelen for tvangsadopsjon har ikke blitt senket

29 norske barnevernssaker står i kø for behandling i menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge er nylig to ganger dømt for å ha krenket barn og foreldres rett til familieliv i EMD. I saken som gjaldt Trude Lobben, ble Norge dømt i forbindelse med tvangsadopsjonen av sønnen hennes.

Spørsmålet foreldre og eksperter derfor stiller seg er om Norge i for stor grad benytter seg av tvangsadopsjon i barnevernsaker.

Tall TV 2 har hentet inn fra Bufdir viser at det har skjedd 599 adopsjoner etter barnevernloven siden 2006, altså de siste 14 årene.

Antall adopsjoner doblet

Og flere av de norske sakene som er klaget inn til EMD handler om tvangsadopsjoner. Et av de mest inngripende tiltakene som barnevernet og rettsvesenet kan benytte. For det innebærer at alle bånd til familien kan bli brutt.

Antallet adopsjoner er nær doblet siden 2012, fra 30-40 tilfeller i året, til opp til 65 årlig (2018), ifølge tall fra Bufdir.

– Det har imidlertid vært ønskelig både faglig og politisk at barnevernstjenesten i større grad fremmer krav om adopsjon for fylkesnemnda der de mener vilkårene for dette er oppfylt, skriver barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i en e-post til TV 2. Og understreker at han mener dette er i pakt med det Stortinget har vedtatt.

Det er på bakgrunn av klagene til EMD og økningen av tvangsadopsjoner TV 2 har sendt spørsmål til barnemisteren om hva han mener om dette.

Tungtveiende grunner

– Adopsjon er et svært inngripende tiltak, og som derfor krever særlig tungtveiende grunner. Dette er et vilkår som følger av både Høyesteretts og EMDs praksis, og som jeg har foreslått å ta inn i ny barnevernslov. Terskelen for tvangsadopsjon har ikke blitt senket, skriver Ropstad.

– Det har imidlertid vært ønskelig både faglig og politisk at barnevernstjenesten i større grad i saker fremmer om adopsjon for fylkesnemnda der de mener vilkårene for dette er oppfylt. I forbindelse med behandlingen av endringer i barnevernloven sluttet Stortingets flertall seg til at adopsjon som barneverntiltak bør kunne benyttes i større grad enn i dag. Flere forskere og fagpersoner har også etterspurt økt bruk av adopsjon som barnevernstiltak når det er til barnets beste, skriver han.

Ikke i strid med menneskerettighetene

Ropstad skriver at adopsjon ikke nødvendigvis er en krenkelse av foreldre og barns rett til familieliv.

– Adopsjon som barnevernstiltak er ikke i seg selv i strid med menneskerettighetene. I noen saker vil adopsjon være et riktig tiltak. Men saker om tvangsadopsjon innebærer krevende avveininger og vurderinger, der hensynet til barnet og foreldrene kan trekke i forskjellig retning. Avgjørelser om adopsjon må alltid være grundig vurdert og begrunnet, skriver Ropstad og fortsetter:

– Jeg vil følge utviklingen både av norsk praksis og EMDs praksis, og vil på denne bakgrunn vurdere behovet for ytterligere presiseringer.