Analyse

- AFP PICTURES OF THE YEAR 2019 - US President Donald Trump arrives for a "Keep America Great" rally at Sudduth Coliseum at the Lake Charles Civic Center in Lake Charles, Louisiana, on October 11, 2019. (Photo by SAUL LOEB / AFP)
- AFP PICTURES OF THE YEAR 2019 - US President Donald Trump arrives for a "Keep America Great" rally at Sudduth Coliseum at the Lake Charles Civic Center in Lake Charles, Louisiana, on October 11, 2019. (Photo by SAUL LOEB / AFP) Foto: Saul Loeb

Hvor mye Trump tåler USA?

I den amerikanske hovedstaden er ikke en sannhet lenger en sannhet.

Washington D.C. er blitt en forsøksstasjon for demokratiets holdbarhet – og motstandskraft. I den amerikanske hovedstaden er ikke sannhet lenger sannhet. Løgn er ikke lenger løgn. Og virkelighet er ikke lenger virkelighet – for i Det hvite hus det finnes «alternative virkeligheter».

Siden Donald Trump ble innsatt som president har han løyet nærmere 14 000 ganger. Eller servert «falske eller villedende» uttalelser, som faktasjekkerene i avisen Washington Post skriver.

En av de vanligste løgnene Trump serverer er at han har levert det største skattekuttet i amerikansk historie. Det er direkte feil.

Trumps skattekutt er det åttende største – langt under det president Ronald Reagan fikk gjennom i 1981. Men til tross for at dette gang på gang er blitt motbevist, fortsetter presidenten å lyve.

Fredag 22. november skrev han på Twitter: «I dag åpnet jeg en Apple fabrikk i Texas som vil bringe høyt betalte jobber tilbake til USA».

Apple-fabrikken i Austin åpnet i 2013. Men farligere enn presidentens løgner, er hans angrep på det amerikanske demokratiet. På stolpene som danner grunnmuren i ethvert demokrati. På den frie, uavhengige og kritiske pressen.

Saker i aviser, på nettet og på TV som presidenten ikke liker, karakteriseres som «fake news». 90 prosent av mediene er korrupt, ifølge Trump. Journalistene er «fiender av folket». De uavhengige domstolene blir også utsatt for gjentatte angrep. Stadig kommer presidenten med tirader mot dommere og deres kjennelser.

Seks av hans nærmeste medarbeidere er funnet skyldige i ulike lovbrudd og dømt.

Paul Manafort, Rick Gates, Michael Flynn, Michael Cohen, George Papadopoulos og Roger Stone.

Noen av dem soner sin straff, mens andre er på vei inn i fengsel. På Twitter har Trump angrepet kjennelsene, nå senest dommen mot Roger Stone. «Så nå har de dømt Roger Stone for å lyve og vil fengsle han i mange år. Men hva med kjeltringen Hillary, Comey……(og en rekke andre kritikere av Trump)».

Men andre ord, Trump mener domstolene bør heller fengsle hans egne motstandere – selv om det ikke finnes fnugg av beviser for at de har løyet under ed, eller begått andre kriminelle handlinger. Med presidenten nøyer seg ikke bare med å angripe domstolene. Han trakasserer, og kommer med dårlig skjulte trusler, mot folk som vitner mot hans interesser. Sist mot den tidligere amerikanske ambassadøren i Ukraina, Marie Javanovitsj. Mens hun vitnet under høringen i Representantenes Hus, ble ambassadøren angrepet av presidenten på Twitter.

Langt inn i det republikanske partiet ble twitter-meldingen sett på som et forsøk på å skremme vitnet - og ikke minst gi en kraftig advarsel til de som i fremtiden kunne tenke seg å vitne mot presidenten. Alle demokratier er avhengige av et nøytralt, upartisk byråkrati som jobber for innbyggernes beste. Som bruker fakta og sannhet som grunnlag for sine beslutninger – og anbefalinger. Det er president Donald Trump lite interessert i.

Trump mener alle byråkrater, og ikke minst politisk utnevnte rådgivere, ambassadører, statsråder/ og statssekretærer jobber for han personlig. De skal følge hans minste vink, og de skal – uavhengig av fakta, sannhet og konsekvenser – bekrefte hans mange påstander, og gjennomføre hans ønsker.

Presidenten undergraver også bevisst sine egne etterretningsorganisasjoner. Med luftige konspirasjonsteorier – som gang på gang er tilbakevist – hevder han at det ikke var Russland, men Ukraina, som blandet seg inn i presidentvalget i 2016. At samtlige amerikanske etterretnings-organisasjoner har lagt frem bevis for at det var Russland som stod bak – og at det ble gjort for å få Donald Trump valgt – betyr ingenting for presidenten.

Heller ikke at konspirasjonsteorien om Ukraina først ble plantet av russisk etterretning, og at Trump og hans menn fremstår som Vladimir Putins nyttige idioter, har noen betydning. I demokratier er selve valgprosessen det mest grunnleggende.

Men allerede lenge før han ble valgt til president, gikk Trump til angrep på prosessen. I valgkampen gjentok han på nesten hvert eneste valgmøte at systemet var rigget – og hvis han tapte var det på grunn av valgfusk. Og han ga seg ikke etter seieren. Det faktum at Hillary Clinton fikk nærmere tre millioner flere stemmer enn Trump, var umulig å akseptere.

Han påstod raskt at tre millioner illegale innvandrere hadde stemt ulovlig ved valget – at Clinton fikk flest stemmer på grunn av valgfusk.

Med store ord og sterke påstander nedsatte han et utvalg som skulle gå gjennom presidentvalget, og avsløre jukset. Etter noen måneder ble utvalget nedlagt i all stillhet, noe storstilt valgfusk ble aldri avslørt. Neste år er det som kjent igjen presidentvalg i USA.

Mange amerikanere er spent på hvordan Donald Trump vil reagere dersom han taper valget. Og – ikke minst – hva det vil bety for det amerikanske demokratiet om han vinner.

Lik på Facebook