PÅKJENNING: Lokomotivfører Knut Anthun forteller at det er en stor påkjenning for førere som møter skigåere i sporet. Foto: Privat
PÅKJENNING: Lokomotivfører Knut Anthun forteller at det er en stor påkjenning for førere som møter skigåere i sporet. Foto: Privat

Advarer skiløpere: – Når du ser toget, er det for sent

Togselskapene har i flere år slitt med skigåere som krysser togspor på en usikker måte. Med moderne og raskere tog frykter de ulykker. – Det er en sikker død, sier banesjef på Ofotbanen.

Et tog kjører over langs sporet i et vinterdekket landskap. Toget kjører rundt en sving.

Plutselig dukker en skikkelse opp i togsporet.

Toget kjører i 100 kilometer i timen. Personen er på vei over, med en pulk festet bak seg.

– For lokførerne som kommer ut for en slik hendelse er det en påkjenning. Man merker det på kroppen når man møter en nesten-ulykke, sier lokomotivfører Knut Anthun.

Nesten-ulykker

Bane Nor har flere eksempler på nesten-ulykker. På grunn av fare for identifisering er ikke datoene for hendelsene tatt med.

Her er noen eksempler:

«Fører melder at en familie på ski med pulk og små barn krysset sporet like foran toget mellom Lønsdal og Bolna. Toget kom ut av en kurve i 100 km/t, og avstanden til familien var svært liten.»

«Skiløper med pulk krysser sporet, mellom Ustaoset og Haugastøl. Skiløperen klarer så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken blir tatt av toget. Pulken inneholder heldigvis bare proviant.»

«Togfører meldte at han holdt på å kjøre på en skiløper på en usikret planovergang mellom Movatn og Nittedal.»

«Tre ungdommer ca. 17-18 år, hadde fulgt sporet et stykke og var i ferd med å krysse sporet da tog kom kjørende. Ungdommene fikk kastet seg ut av sporet og opp i snøskavelen før toget passerte.»

TOGSKINNER: I bildet over ser man ferske skispor mellom togskinnene. Foto: Bane Nor
TOGSKINNER: I bildet over ser man ferske skispor mellom togskinnene. Foto: Bane Nor

– Påkjenning

Neste år har Knut Anthun i Vy vært lokomotivfører i 40 år. Han forteller at han har sett mye gjennom sin lange fartstid i bransjen, uten at han vil gå inn i detaljer på personlige opplevelser.

– Det er folk som krysser skinnene på ski eller gående, og folk som triller syklene sine. Det sier litt om hvor lite folk tenker. Det kan virke som det er mye uvitenhet ute og går, og de skjønner ikke faren ved å bevege seg i og rundt sporet, sier Anthun og legger til:

– Det er aldri greit å krysse spor utenom steder som er tilrettelagt for det.

Han forteller at problemet er ekstra stort i helger, ferier og høytider.

På Bergensbanen forteller Anthun at det er størst trykk fra nyåret og utover.

Ny utfordring siste år

Han er i dag med på å lære opp unge lokførere, og forteller at de har et stort fokus på slike nesten-ulykker.

– Vi presiserer at årvåkheten må være ekstra god, og spesielt når det nærmer seg skisesongen. Vi har fokus på hvor det vanligvis er skispor, og forklarer farene og utfordringene som finnes der det er mye skiturister, forteller han.

De siste årene har det i tillegg kommet en ny utfordring på banen, nemlig randonee. Det er en type ski-fjellklatring hvor man bærer skiene opp, og står på skiene ned.

TOGFØRER: Knut Anthun har vært lokomotivfører i nær 40 år. Foto: Privat
TOGFØRER: Knut Anthun har vært lokomotivfører i nær 40 år. Foto: Privat

– De har plutselig funnet andre steder å krysse sporet enn det som var vanlig før i tiden. Det overrasker meg når jeg plutselig ser skispor komme ned fra bratte skråninger der det aldri før har vært skispor, sier Anthun.

– Vi har vært heldige

Lokomotivføreren ber skigåere ha respekt for reglene som finnes rundt overganger, og å tenke på de som sitter i førersetet.

– Det er ikke sånn at vi sitter med høy puls. Men man får et lite støkk i seg, det gjør man. Det er ikke noe å legge skjul på, sier Anthun.

Hans oppfordring er at skigåere må tenke på hvilke farer de utsetter seg for når de krysser sporet.

– Hvis de møter et tog, så har ikke vi tid til å bremse. Da har vi ikke så mange knep. Vi kan fløyte på dem, men da skal de være raske om de kommer seg vekk, sier Anthun og legger til:

– Vi har vært heldige opp gjennom årene, og sånn er det bare.

– Det er en sikker død

Banesjef for Ofotbanen, Knut Karlsen, gruer seg til den dagen det ikke lenger er snakk om en nesten-ulykke.

– Jo flere hendelser vi har, jo større sjanse er det for at det kan gå helt galt. Dette er et problem, og det er dessverre en del slike hendelser, sier Karlsen.

Han tror folk ikke tenker over hvor farlig det er å krysse togskinner, fordi sannsynligheten for å bli truffet av toget er liten.

– Vi har allerede mange nesten-ulykker. Og hvis toget en dag treffer noen, så er konsekvensbildet fryktelig. Det er en sikker død, sier han.

Karlsen er spesielt bekymret for steder med brøyteskavler. Ved enkelte togskinner er det mellom én og to meter høy brøytekant.

160 kilometer i timen

Moderne tog blir stadig raskere og mer stillegående. Norske tog går i opptil 160 kilometer i timen, og bruker opptil én kilometer på å bremse.

– I actionfilmer går det bra, men realiteten er litt annerledes. Man kan ikke satse på at toget rekker å bremse etter det har sett en person på togskinnene, for det kan det ikke, sier Karlsen.

Han tror personer i stor grad krysser skinnene av gammel vane fra tiden det var mindre tilrettelagt med sikre planoverganger.

– Hvis vi ser at det er en trend eller tendens i en periode, så setter vi opp midlertidige skilt. Vi forsøker å være i forkant, og mange hører etter. Men det er de som ikke hører etter som er problemet, sier Karlsen.

Belastende for førerne

For hver hendelse som er rapportert inn til kommer det enda et tall i statistikken. Og bak tallene sitter det en togfører som denne dagen kunne blitt drapsmann.

– De vet at det kan gå galt hvis de som er i sporet ikke kommer seg unna. Det er en kjempebelastning for de som trafikkerer disse rutene.

Han forteller om togføreren som satt bak spakene i eksempelet over, hvor pulken til en skifører ble tatt av toget.

Det var ikke før føreren kom seg ut av toget og ned på skinnene han fant ut at han ikke nettopp hadde drept et barn.

– Før vedkommende fikk avklart at det var proviant i pulken var det et mareritt.

Ulovlig krysning

Pressesjef i Bane NOR, Thor Erik Skarpen, minner om at det er forbudt å krysse jernbanen andre steder enn ved planoverganger. Bane NOR anmelder alle tilfeller av ulovlig krysning, så langt det lar seg gjøre.

– Og ikke minst er det forbundet med stor fare å krysse jernbanen annet enn ved planovergang, overgang eller undergang. Folk er ikke klar over hvor stille og raskt toget kommer, sier Skarpen.

FORBUDT; Thor Erik Skarpen i Bane Nor minner om at det er ulovlig å krysse toglinjene på usikrede områder. Foto: TV 2 arkivfoto
FORBUDT; Thor Erik Skarpen i Bane Nor minner om at det er ulovlig å krysse toglinjene på usikrede områder. Foto: TV 2 arkivfoto

Han legger til at det er særlig vanskelig å oppdage toget i et snødekt landskap.

– Når du ser toget, kan det allerede være for sent. Lokfører har ikke mulighet til å stoppe, så dette er nok deres største mareritt, sier han.

150 tilfeller

Siden år 2000 har det vært 150 registrerte tilfeller av skiløpere som har havnet i nesten-ulykker med toget. Tallet er ikke inkludert de som krysser overgangen uten ski på beina.

– Dessuten ser vi skispor på kryss og langs med jernbanen, som tyder på at det er store mørketall, sier han.

Flesteparten av registreringene er gjort på Bergensbanen, og særlig mellom Haugastøl og Voss. Deretter er det observert flest i Nordmarka langs Gjøvikbanen, og i Saltfjellet på Nordlandsbanen.

– Går aldri bra

De fleste hendelsene skjer i skoleferiene.

– Er det noen som helst mulighet for at det kan gå bra dersom toget treffer en person?

– Det går aldri bra, konkluderer Skarpen.

Prosjektleder for holdningsskapende arbeid i Bane NOR, Pål Buset, forteller at de advarer befolkningen mot å krysse togskinnene ulovlig på flere måter.

– Vi henger opp plakater på stasjoner der vi vet at ulovlig krysning forekommer. Vi annonserer i utvalgte lokalaviser. Vi arbeider for å få omtale av problemstillingen i aviser, på TV og i radio, forteller Buset.