GÅR SAMMEN: Wasim Zahid mener det er viktig at folk forstår at klimaendringene også rammer nordmenn.
GÅR SAMMEN: Wasim Zahid mener det er viktig at folk forstår at klimaendringene også rammer nordmenn. Foto: Jan Tomas Espedal

Norske leger slår alarm: – Vil se nye sykdommer i Norge

Hittil har over 1000 norske leger og legestudenter underskrevet oppropet som krever at Norge endrer klimapolitikken for folkehelsens skyld.

– Det er en uløselig forbindelse mellom helse og klima, og vi ser hvordan klimaforandringene kommer til å ha store effekter på vår helse framover, sier spesialist i indremedisin og kardiologi Wasim Zahid.

Han er en av mange leger som har underskrevet oppropet. Flere kjente leger, som Trond-Viggo Torgersen og Anne Lindboe, er blant dem som har signert.

Zahid forklarer at de negative helseeffektene også vil ramme nordmenn, og at det er viktig at vi ikke tror vi er isolert fra resten av verden.

Føler en plikt

Zahid forteller at legene nå føler en plikt for å heve stemmen i klimasaken.

– Hvis det blir tørke, går det ut over matforsyningen og ernæring. Det vil selvfølgelig ha en stor effekt på de mange millionene som lever i Afrika og Asia, men også for nordmenn, sier Zahid.

En del smittsomme sykdommer som er avhengig av vær og klima, som malaria og influensa, vil kunne spre seg på en helt annen måte om jordklodens gjennomsnittstemperatur øker over tre grader.

– Sykdommer som vi i dag ser i mer tropiske strøk, vil med klimaforandringer flytte seg hitover. Vi kan begynne å se ting som denguefeber og malaria på en annen måte her på den nordlige halvkule, sier legen.

– Vi er ikke isolert

Zahid mener det er veldig viktig at nordmenn ikke ser på seg selv som isolert fra verden.

– Globaliseringen gjør at det reises mye både til og fra Norge. Det er vanskelig å sette nordmenn i en egen «boble» når det gjelder klimaforandringene. Det vil ha en stor påvirkning her også, sier han.

Til tross for at det ofte pekes på andre land som klimaverstinger, mener Zahid at Norge må ta sin del av skylden for klimaforandringene.

Legene som har underskrevet oppropet ønsker blant annet at Norge faser ut produksjonen av olje og gass. Zahid er ikke bekymret for den norske velferden dersom produksjonen stoppes.

– Jeg har stor tro på menneskers skaperevne og tilpasningsevne. Hvis man er redd for at en bedre klimapolitikk skal gå ut over velferden, har jeg tro på at vi klarer å finne nye løsninger, sier han.

Engasjert fagmiljø

Det er ni leger som gått sammen for å lage oppropet som har engasjert fagmiljøet. Oppropet ble lansert 14. oktober av Legenes klimaaksjon.

Tirsdag overleveres oppropet til Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. I tillegg til initiativtakerne bak oppropet, vil tidligere miljøvern-, justis- og sosialminister Wenche Frogn Sellæg og Norges første helseminister Werner Christie være med på overleveringen.

Legene ber Stortinget sørge for at Norge:

  • Stopper oljeletingen og starter nødvendig utfasing av produksjon av olje og gass.
  • Kutter egne klimagassutslipp mer enn det som ifølge FNs klimapanel er nødvendig for å begrense global oppvarming til godt under 2 grader.
  • Bidrar langt mer til at lavinntektsland oppnår reduksjon i klimagassutslipp og blir bedre i stand til å møte de helsemessige og sosiale utfordringene som klimakrisen innebærer.

Vil formidle konsekvensene

Lars Thore Fadnes er førsteamanuensis ved Senter for internasjonal helse på Universitetet i Bergen, og forskningsleder ved Haukeland Universitetssykehus.

Han er en av initiativtakerne bak oppropet fra norske leger.

OPPROP: Lars Thore Fadnes er en av initiativtakerne bak oppropet. Foto: Jørgen Barth / UiB
OPPROP: Lars Thore Fadnes er en av initiativtakerne bak oppropet. Foto: Jørgen Barth / UiB

– Vi så behovet for at leger og helsearbeidere skulle ta større tak i å formidle hvor store helsekonsekvenser det vil få hvis det ikke gjøres store tiltak for klimaet, sier Fadnes.

Av klimatiltak man kan innføre i Norge trekker han fram mer klimavennlig og bærekraftig matvalg ved eksempelvis kantiner og institusjoner, og tilsvarende incentiver for norsk matproduksjon.

– En bør også tilrettelegge bedre for aktiv transport med for eksempel sammenhengende sykkelveier og bredere gang- og sykkelfelt. Mindre tiltak som landstrøm til skip for å forhindre at de blir stående på tomgang når de ligger til land, kan også gi mindre luftveissykdom og bedre klima. Det er imidlertid essensielt at utvinning av fossile energi raskt fases ut. Her kan Norge bidra betydelig, sier han.

– Ingen slipper unna

Også Fadnes peker på at nordmenn ikke må tenke at man er skjermet mot de negative konsekvensene som vil komme på grunn av klimaendringer.

– Konsekvensene av klimaendringene vil komme tidligere noen steder enn andre, men det vil i stor grad ramme mesteparten av verden, sier han og legger til:

– Ingen vil slippe unna, og det vil ikke ta lang tid før vi i nord merker effekten av det som skjer på andre siden av kloden.

Han peker spesielt på at matproduksjonen vil bli mer uforutsigbar, og legger til et eksempel på noe man allerede har merket i nord.

– Man vil eksempelvis få en større utbredelse av flåttbåren sykdom, som allerede har spredt seg nordover og høyere over havet.

Han mener det ikke er noen selvfølge at de rikeste kan kjøpe seg fri fra konsekvensene som vil komme.

– Er dere redd for at velferdsordningene i Norge kan lide hvis Stortinget gjør det dere ber om?

– Når man faser ut noe, bør det byttes ut med noe annet. Det er ingen garanti for at man vil få like mye igjen. Men samtidig er det en betydelig risiko å fortsatt satse en så stor andel av våre ressurser i fossile energikilder, som kanskje vil fortape seg i verdi om få år, sier Fadnes.