Uigurene hevder at de har blitt utsatt for en av de verste forfølgelsene av en minoritetsgruppe i moderne tid.
Uigurene hevder at de har blitt utsatt for en av de verste forfølgelsene av en minoritetsgruppe i moderne tid. Foto: Privat

Kinas forfulgte uigur-minoritet:

Slik kjemper de mot Kinas brutale forfølgelse – i Norge

Hver søndag samler uigurene i Norge seg på søndagsskolene der uigurske barn og ungdommer lærer språk, historie, kultur og religion. – Det er en måte å bekjempe assimileringspolitikken i Kina, sier Den norske Uigurkomitéen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Internasjonale rapporter anslår at omkring én million uigurer holdes i hemmelige leirer i Xinjiang-provinsen i Kina.

Ifølge rapportene utsettes de for systematisk overvåkning.

Kinesiske myndigheter benekter det, men uigurene kaller kommunistregimets behandling for «kulturelt folkemord».

Derfor forsøker den tyrkisk-språklige muslimske minoriteten å bevare sin kultur og sitt språk både i Kina og utlandet.

Av den grunn har søndager en spesiell betydning for uigurer i Norge.

På denne dagen møtes de på egne «søndagsskoler» der uiguriske barn og ungdommer lærer morsmålet sitt, historie, kultur, dans og religion.

TV 2 har vært med på en av disse søndagsskolene.

Skolen i Bergen begynner klokka 10 hver søndag. Noen av barna har på seg tradisjonelle klær, og alle har med matpakke.

Små barn som er rundt fire år, leker tradisjonelle uigur-leker. Noen av de voksne blir med på lekene.

– De tradisjonelle lekene er en del av vår rike kultur som Kina prøver å utrydde. Derfor må vi bevare dem, sier en voksen.

Fakta om uigurene

• Da Kina okkuperte Øst- Turkistan i 1949, byttet de navn på regionen til Xinjang. Området er Kinas største region, og dekker et område fire ganger så stort som Norge.

• Uigurene kommer fra Xinjiang-provinsen i nordvest-Kina.

• Uigurer tilhører en muslimsk minoritet av tyrkisk avstamning.

• Kinesiske myndigheter anklages for omfattende undertrykking av uigurene.

• Det er cirka 2500 uigurer som er bosatt i Norge

Ungdommene sitter i klassen og får undervisning.

– Hva har du lært i dag?

– Jeg har lært to bokstaver i det uigurske språket, og vi har fått oppgaver til neste søndag, sier en seksåring på slutten av dagen.

På disse skolene har alle en historie. Fellesnevneren for alle er de slektningene som sitter i fengsel i de såkalte omskoleringsleirene.

Måtte flykte fra Kina

En av dem som også underviser på uigurenes søndagsskole i Bergen, er forfatter og lingvist Abduweli Ayup.

Han kom til Norge for fire måneder siden som en såkalt «fribyforfatter».

Gjennom organisasjonen ICORN (International cities of refuge network) kan forfulgte forfattere komme til en friby, der de kan skrive og oppholde seg fritt.

Men Ayups historie startet i Kina.

Da han bodde i Kina markerte han seg som talsmann for uigurene. Han jobbet på flere universiteter og underviste på kinesisk.

Abduweli Ayup er forfatter og lingvist. Han bor i Bergen. Foto: Aysun Yazici / TV 2
Abduweli Ayup er forfatter og lingvist. Han bor i Bergen. Foto: Aysun Yazici / TV 2

– På grunn av den kinesiske assimileringspolitikken begynte mange uigurske barn glemme sitt morsmål. Derfor bestemte jeg meg for å åpne en skole for små barn der de kunne lære seg språket, sier Ayup.

Politiet i Kina krevde at han stengte skolen. Likevel fortsatte han, og i 2015 ble han arrestert.

I 15 måneder satt han i fengsel under brutale forhold.

– I løpet av de 15 månedene ble jeg utsatt for tortur hver dag, sier Ayup.

Han ønsker ikke å gå i detalj om overgrepene fordi det er for vondt.

– Da jeg ble løslatt, forlot jeg landet, sier han.

Han bodde to år i Tyrkia og gjennom ICORN kom han til Norge, der han bosatte seg i Bergen.

Fortsatt tenker han på søstrene sine som har sittet i de såkalte konsentrasjonsleirene i Kina hvor de tvinges til å bli «gode kinesere».

– Jeg har seks søsken. To av dem sitter fortsatt i konsentrasjonsleirene. Jeg har ikke snakket med familien min på tre år. Denne politikken er en del av et kulturelt folkemord. Derfor må barna våre ikke glemme den uigurske kulturen, sier han.

– Vi husker at vi ikke er alene

Munire Sadir er en av dem som kommer til søndagsskolene med sine to barn hver uke. Hun sier at skolene som kalles «det uigurske huset» har stor betydning for henne og andre uigurer i Norge.

Munire Sadir har ikke snakket med sin mor siden 2016. Foto: Aysun Yazici /TV 2
Munire Sadir har ikke snakket med sin mor siden 2016. Foto: Aysun Yazici /TV 2

– Å gå til det uigurske huset er som en slags terapi for uigurer. Det får oss til å føle oss bedre. Det er en påminner om at vi ikke er alene.

Men hun tenker alltid på sin mor som hun ikke har hørt stemmen til på tre år.

– På et tidspunkt i 2016 var det ikke like strengt for oss uigurer og alle fikk pass. Så jeg fikk møte mamma i Tyrkia, og vi hadde to veldige fine uker sammen, forteller Sadir.

Men da moren returnerte til Kina, beslagla kinesiske myndigheter uigurenes pass.

– Mannen min har slektninger i Kina og gjennom dem fikk vi vite at moren min hadde blitt fengslet på grunn av turen til Tyrkia.

Siden ferien i 2016 har hun verken hørt eller sett moren.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg bor i Norge. Vi lever i et land som er verdens beste land, men det å ikke kunne snakke med familien er helt forferdelig, forteller Sadir og begynner å gråte.

– Kjemper mot assimileringspolitikken

Adiljan Abdurihim er sekretær i Den norske Uigurkomitéen. Han sier det foregår en etnisk rensing i Xinjiang-provinsen, vest i Kina. Han sier kinesiske myndigheter innførte forbud mot undervisning i uigurisk både for barnehager og skoler i 2017.

Adiljan Abdurihim er sekretær i Den norske Uigurkomitéen. Foto: Privat
Adiljan Abdurihim er sekretær i Den norske Uigurkomitéen. Foto: Privat

– Selv om det er millioner av uigurer i verden, ser vi at uigursk er et truet språk. Derfor er det svært viktig for oss at våre barn kan snakke på sitt eget språk uansett hvor de måtte befinne seg.

Abdurihim forteller at de har søndagsskoler i Bergen, Drammen, Moss, Oslo, Sarpsborg, Follo og flere andre byer.

– Søndagsskolene er en måte å bekjempe den målrettede assimileringspolitikken til det kinesiske regimet. Den er et angrep på vår identitet og vårt språk.

– De fleste drives som egne kultursentre som ikke kun fokuserer på uiguriske barn. De er også der for å vise vår rike kultur til våre landsmenn her i Norge, sier han.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.