Havarifrykt kan gi forbud mot cruiseskip-giganter i Arktis

Natt til 20. juni 1989 ble 953 turister og mannskapet som ved et under reddet etter at det russiske cruiseskipet Maxim Gorkiy gikk på et isfjell og sprang lekk. Frykten for et tilsvarende havari med dagens gigantskip og manglende beredskap i farvannet rundt Svalbard kan tvinge fram et seilingsforbud.

Den sterke økningen i antallet cruiseskip-giganter med opp mot 6000 passasjerer rundt Svalbard vil kreve store investeringer i en tilstrekkelig redningsberedskap.

På en sikkerhetskonferanse i regi av Maritimt Forum i Tromsø åpnet samfunnssikkerhetsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde for en strengere regulering av denne formen for masseturisme i havområdet Norge har beredskapsansvar for.

Gigantskip øker havarifrykten

Bildene av flere hundre cruiseturister overlatt til seg selv på et isflak ved Svalbard, og cruiseskipet Maxim Gorkiy med baugen ned og ei ti meter lang flenge i skroget gjør inntrykk.

Om bord var det nesten 575 turister og et mannskap på 378. At samtlige 953 blei redda, ble omtalt som et under. Som ved en tilfeldighet var kystvaktskipet «Senja» nær havaristen da den like før midnatt 19. juni 1989, med 16-17 knops fart, gikk på et isfjell på veg mot Magdalenafjorden. I tillegg bidro tre redningshelikoptre og sivile og militære ressurser til at folk og skip ble berget.

Et tilsvarende havari 30 år etter med gigantskipene som i et økende antall seiler inn i arktiske farvann er det sikkerhets- og forebyggingsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde og kystvaktsjef Steve Olsen frykter aller mest.

Forberedt på det aller verste

– En masseevakuering i fra Arktis etter en eller annen hendelse, den kommer en eller annen gang. Statistisk sett, slår Steve Olsen fast.

Maxim Gorkiy kolliderte med et isfjell og fikk ei ti meter lang flenge i skroget under vannlinjen. At samtlige 953 om bord ble berget ble omtalt som et under.Foto: Fra boken «Redningsdåden».
Maxim Gorkiy kolliderte med et isfjell og fikk ei ti meter lang flenge i skroget under vannlinjen. At samtlige 953 om bord ble berget ble omtalt som et under. Foto: Fra boken «Redningsdåden».

Derfor øves og planlegges det ut fra det aller verste scenario. Med gigantskip som tar opp mot 6000 turister med seg inn i arktiske farvann stilles det helt nye krav til søk og redning.

– Det setter våre beredskapressurser ikke bare på en hard prøve, men en situasjon som man nesten ikke kan klare å håndtere, innrømmer Tybring-Gjedde.

Norge har beredskapsansvar

Det er Norge som har ansvaret for beredskapen i dette to millioner kvadratkilometer store havområdet. Kystvakten bidro sterkt til et lykkelig resultat under Maxim Gorkiy-havariet, og er fortsatt en viktig nasjonal ressurs ved iskanten. Men å mestre beredskapsoppdraget alene,er de ikke rigget for.

– Vi må være forberedt, vi må være trent, vi må være øvd og få ressursene på plass. Derfor er det viktig, også for det politiske Norge, å være klar over at dette krever litt for å få i stand, sier Steve Olsen.

Kystvaktsjefen savner bedre kommunikasjonsløsninger rundt Svalbard, og varsler behov for flere fartøy, helikopter og fly for å utvikle en tilstrekkelig beredskap. Det snakkes om betydelige investeringer, og driftskostnader som regjeringa nå vurderer å be cruise- og den øvrige reiselivsnæringen om å delta i finansieringen av. En kopi av den nasjonale oljevernberedskapen som næringen er med på å finansiere.

– Det er en mulighet, men vi har ikke landet på noe her enda. Men vi ser at dette er helt prekært å gå inn i, sier Tybring-Gjedde.

Vil begrense

De siste årene har veksten å antallet turistskipseilinger inn i arktiske farvann økt sterkt. Det forklarer behovet for nye beredskapstiltak, og ministeren innrømmer at også forbud vurderes.

– Aktiviteten øker både i antall skip men også inn i vintermånedene. Det er veldig, veldig krevende så vi ser på mulighetene også for å redusere den aktiviteten.

– Et forbud?

– Ja, eller begrensninger. Dette vet vi ikke ennå, men vi skal se på dette.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook