NEDGANG: Nordmenns inntak av frukt, bær og grønnsaker minsker, og ernæringsfysiolog ved Bramat, Cathrine Borchsenius synes tallene er triste. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix, A Palladino
NEDGANG: Nordmenns inntak av frukt, bær og grønnsaker minsker, og ernæringsfysiolog ved Bramat, Cathrine Borchsenius synes tallene er triste. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix, A Palladino

Nordmenn får i seg mindre frukt og grønt: – Triste tall

I Helsedirektoratets årlige statusrapport for kosthold og matforsyning kommer det frem at nordmenn spiser mindre frukt og grønt enn før. Det må det bli en endring på sier ernæringsekspert.

I den dagsferske rapporten fra Helsedirektoratet kommer det frem at inntaket av frukt og bær har gått ned 2.1 kilo per person per år fra 2017 til 2018. I snitt spiste vi 86.6 kilo med frukt og bær i løpet av 2018.

Inntaket av grønnsaker gikk ned med 1.7 kilo i samme periode, fra 79.6 kilo til 77.9 kilo.

– Dette syns jeg var litt «triste tall». I løpet av alle de årene jeg har jobbet som ernæringsfysiolog har jeg sett at folk blir stadig mer opptatt kosthold og helse, men at de også har blitt mer opptatt av hva de ikke bør spise, sier klinisk ernæringsfysiolog ved Bramat, Cathrine Borchsenius til TV 2.

Hun tror at fokuset på hva man ikke bør spise har gått utover hva vi spiser.

ERNÆRING: Jøran Hjelmseth synes tallene som kommer frem i rapporten viser at vi er på rett vei. Foto: Sykehuset i Vestfold
ERNÆRING: Jøran Hjelmseth synes tallene som kommer frem i rapporten viser at vi er på rett vei. Foto: Sykehuset i Vestfold

– Mange har derfor fått et mer anstrengt forhold til mat, og flere plages av dårlig samvittighet for at de ikke spiser så sunt og «riktig» som de syns de burde, sier Borchsenius.

Vi må spise mer frukt og grønt

Leder for nasjonalt råd for ernæring og senterleder for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth sier til TV 2 at vi har en vei å gå.

– Vi ser at inntaket av frukt, grønnsaker og bær går litt ned, så det er et behov for å spise mer av det i fremtiden, sier Hjelmsæth.

I 2008 spiste hver nordmann i snitt 93 kilo med frukt og bær i løpet av et år.

Kutter ned på søtsakene

Selv om det var nedgang i inntaket av frukt og grønt er det flere ting som er positivt. Hjelmsæth sier at nordmenn sitt sukkerforbruk er på rett vei.

– Det er jo veldig gledelig at sukkerforbruket har gått ned. Det er jo ganske betydelig reduksjon, så dette er bra for folkehelsen, sier Hjelmesæth.

På ett år har vi kuttet inntaket av sukker med 1.7 kilo per person fra 25.6 kilo årlig til 23.9 kilo.

NEDGANG: Når det gjelder sukker så viser rapporten at nordmenn har kuttet i inntaket.
NEDGANG: Når det gjelder sukker så viser rapporten at nordmenn har kuttet i inntaket. Foto: Geir Olsen

At det har blitt trendy å spise mindre rødt kjøtt er også å spore i rapporten. Der har vi i snitt kuttet forbruket med 1.6 kilo årlig.

– Det vi ser er at mat er veldig i fokus om dagen. Folk er opptatt av hva de putter i seg. Det er en trend i tiden at flere og flere er opptatt av å ha et plantebasert kosthold. Jeg tror utviklingen kommer til å fortsette i riktig retning, sier Hjelmesæth.

Mindre fisk

Det fremkommer i rapporten at nordmenn også spiser mindre fisk en før. I løpet av 2018 spiste vi i snitt 0.7 kil mindre fisk. Det mener fiskeri- og sjømatminister, Harald T. Nesvik er noe som må endres på.

– Norge har verdens beste sjømat, men likevel ser vi at mange dropper fisk. Det er en trend vi må snu, sier Nesvik.

FISK: Fiskeri- og sjømatsminister, Harald T. Nesvik støtter helsemyndighetenes råd om å spise mer fisk. Han synes det er synd at folk dropper fisken. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
FISK: Fiskeri- og sjømatsminister, Harald T. Nesvik støtter helsemyndighetenes råd om å spise mer fisk. Han synes det er synd at folk dropper fisken. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Han påpeker at sjømat er noe som er enkelt å få inn i kosten, og han tror folk trenger gode opplevelser med fisk på tallerken.

– Det er dessverre mange myter knyttet til sjømat. Mange tror for eksempel det er vanskelig eller tar lang tid å tilberede et godt sjømatmåltid. Det stemmer ikke. Sjømat er godt, kjapt og enkelt, sier Nesvik.

Potet-comeback

Noe som kanskje er litt overraskende med statistikken er at matpoteten har fått en markant oppsving. Grønnsaken som det nettopp har blitt stilt spørsmål rundt om faktisk er en grønnsak har en økning på fire prosent.

– Jeg mener poteten har fått et ufortjent dårlig rykte. Mange har argumentert for at potetens egenskaper er noe begrenset. Den har et lavt energiinnhold, men den inneholder jo mange fine vitaminer og mineraler, sier Hjelmsæth.