Nye læreplaner: Sanner kutter karakter i sidemål

Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram de nye læreplanene for skoleåret 2020. Han vil blant annet ha slutt på at elever på 8. og 9. trinn får karakter i sidemål til jul.

MER PRAKTISK SKOLE: Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner fram de nye læreplanene som skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020. Foto: Hagen, Fredrik
MER PRAKTISK SKOLE: Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner fram de nye læreplanene som skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020. Foto: Hagen, Fredrik

Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram de nye læreplanene som skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020.

I de nye læreplanene videreføres dagens fag og timetall, men det innføres tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Temaene skal inngå i fagene der det er naturlig.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil blant annet ha slutt på at elever på 8. og 9. trinn får karakter i sidemål til jul.

Bærekraftig utvikling er lagt inn i norskfaget, samt at demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk.

Noregs mållag: – Vil senke kompetansen

Halvårsvurderingen i sidemål fjernes på 8. og 9. trinn, men beholdes på 10. trinn, kommer det fram i de nye læreplanene som ble lagt fram mandag.

Det blir også slutt på halvårsvurderingene i sidemål på 1. og 2. trinn på videregående.

Noregs Mållag mener regjeringen senker statusen til nynorsk i norskfaget.

– Det vil være med på å senke kompetansen i nynorsk som sidemål i samfunnet og å øke språkskiftet fra nynorsk til bokmål i videregående, sier leder Magne Aasbrenn.

Han mener regjeringen bryter med egne intensjoner i språkpolitikken og viser til at regjeringen for bare noen måneder siden lanserte en offensiv språklov.

Norsk Målungdom er også sterkt kritiske. De mener regjeringa ikke tar hensyn til nynorskelevene.

– Dette er et svik mot nynorskelevene, sier leder i Norsk Målungdom, Gunnhild Skjold.

Programmering og algoritmisk tenkning

– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få en større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen, sier Sanner i en pressemelding.

Det blir også i større grad lagt vekt på læring gjennom lek i læreplanene for de yngste barna, flere fag blir mer praktiske og utforskende, og kritisk tenkning og digitale ferdigheter blir en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.

Blant annet skal elevene lære både programmering og algoritmisk tenkning.

Verdiløft

Innføringen av de nye læreplanene skal også gi skolen det kunnskapsministeren kaller et verdiløft, som er en ny overordnet del av læreplanen som utdyper skolens verdigrunnlag.

– Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere fram i de enkelte fagene, sier Sanner.

Den nye store skolereformen med navnet Fagfornyelsen skal innføres høsten 2020. I arbeidet med de nye læreplanene har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20.000 innspill og 7.000 høringssvar.

Endringene i læreplanverket kommer etter enighet om at dagens læreplaner er for omfattende, og at det er for dårlig sammenheng i og mellom fagene.

MER PRAKTISK SKOLE: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner på Smestad skole. Foto: Goran Jorganovich
MER PRAKTISK SKOLE: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner på Smestad skole. Foto: Goran Jorganovich

Tiltak som ble presentert mandag:

  • Fagene skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring.
  • Nye læreplaner i alle fag ble lagt fram mandag 18. november.
  • Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.
  • Læring gjennom lek og utforskning blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.
  • Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering).
  • Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.
  • Det er laget nye vurderingstekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.

Kilde: Kunnskapsdepartementet.

(©NTB)