PRAKTIKANTER: Kevin Kaldvansvik, Simen Ekstrøm Sørensen og Håkon Midthun Kolstø reiser til USA etter nyttår.
PRAKTIKANTER: Kevin Kaldvansvik, Simen Ekstrøm Sørensen og Håkon Midthun Kolstø reiser til USA etter nyttår. Foto: FFI/Youtube.com/AppliedProcrastination/Privat

Første samarbeid med Norge:

Kevin (22), Håkon (25) og Simen (28) er håndplukket av NASA

Etter nyttår reiser tre unge nordmenn til USA for å delta i NASAs internasjonale praksisprogram – for aller første gang.

For første gang i historien har Norge et praksissamarbeid med NASA, tilrettelagt av Norsk Romsenter. Tidligere i november ble det klart hvem som skal reise til USA etter nyttår.

– Vi fikk 19 søkere. Vi valgte ut de vi syntes var de beste kandidatene, det ble syv stykker, og sendte dem videre til NASA. Videre plukket de ut dem de mente passet best til sine prosjekter, forklarer Pål Brekke, som er fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, og selv har jobbet seks år hos NASA.

– Hva har dere sett etter hos kandidatene?

– Vi har sett litt på karakterer, men det er viktigst hva de har gjort og hva de holder på med. Er det relevant for det NASA og Norge driver med? Alle disse tre har jobbet med noe som er relevant for det som skjer fremover, sier Brekke.

For det er nemlig tre nordmenn som reiser til USA i begynnelsen av 2020. Simen Ekstrøm Sørensen (28), som går siste året på en master i elektronikk på Universitetet i Oslo, fikk beskjeden først. «Sjekk mail angående NASA-internship», stod det i en tekstmelding.

– Da begynte hjertet å banke litt. Heldigvis stod det at jeg fikk plass og ikke det motsatte, så da tok det noen timer å få pulsen ned igjen til det normale, sier han.

Kevin Kaldvansvik og Simen Sørensen skal hit, til NASA Ames Research Center i Silicon Valleu, California.
Kevin Kaldvansvik og Simen Sørensen skal hit, til NASA Ames Research Center i Silicon Valleu, California. Foto: NASA

– Surrealistisk

Kevin Kaldvansvik (22) og Håkon Midthun Kolstø (25), de to andre praktikantene, fikk beskjeden to dager senere.

– Det var veldig overraskende. Samtidig ble jeg ekstremt glad og lettet. Det er jo noe jeg har ønsket meg lenge, sier Midthun Kolstø.

– Trodde du at du ville ha en sjanse til å bli valgt, da du søkte?

– Jeg følte kanskje at jeg kunne ha en sjanse, men samtidig konkurrerer du mot ekstremt mange dyktige folk. Du kan gjerne være blant dem, men det er så mange andre gode at det har vært vanskelig å forvente noe, sier han.

Kaldvansvik sier at det var surrealistisk å få beskjeden.

– Men jeg ønsker alltid å prøve. Når mulighetene åpner seg, vil jeg ikke la dem gå. Det var prinsippet som gjorde at jeg valgte å gå gjennom hele prosessen, forteller han.

Ingen kaffekokere

Mens Kaldvansvik og Sørensen skal til NASA Ames i Silicon Valley i California, reiser Midthun Kolstø til NASA Goddard Space Flight Center (GSFC) utenfor Washington D.C.

– De setter ikke praktikantene til å gjøre noe kjedelig, understreker Sørensen, som skal på jobbe med et 3D-mikroskop, blant annet til bruk på rovere som kjører på andre planeter og på månen.

– De har en prototype nå. Jobben min kommer til å være å gjøre det mindre, forenkle teknologien og passe på at det tåler en romferd, forklarer han.

«Til enhver tid skyter solen ut enorme mengder med magnetisk energi og partikler. Når disse partiklene møter magnetfeltet til jorden, kan det under enkelte forhold oppstå en prosess der den magnetiske energien i partiklene forvandles til bevegelsesenergi. Da blir det stormer i magnetosfæren, som er det vi til slutt ser som nord- og sørlys», forklarer Midthun Kolstø.

På GSFC skal Håkon Midthun Kolstø undersøke en prosess kalt magnetisk rekonneksjon.

– Det er ekstremt viktig for fremtiden å ha et robust system for romværvarsel. På samme måte som meteorologene varsler været på jorden, trenger vi informasjon om hvordan romværet er når vi for eksempel skal planlegge oppdrag til mars, trenger kunnskap om GPS-systemets nøyaktighet samt å utvikle robuste sikkerhetssystemer for store kraftverk på jorden. Magnetisk rekonneksjon er en svært viktig brikke i dette store puslespillet, forklarer han.

Kaldvansvik skal jobbe med et prosjekt kalt «Astrobee». Det er autonome kuber som skal «fly rundt og hjelpe astronautene med å gjøre arbeidsoppgaver» på den internasjonale romstasjonen.

– Det som er kult med det, er at når astronautene etter hvert reiser ned til mars eller til månen, så må noen ta over jobben på romfartøyet. Da er kubene der for å ta over arbeidsoppgavene, sier han.

Den internasjonale romstasjonen fotografert fra romfergen Atlantis i 2011.
Den internasjonale romstasjonen fotografert fra romfergen Atlantis i 2011. Foto: NASA
Astronaut Anne McClain tester en «Astrobee»-robot om bord i den internasjonale romstasjonen.
Astronaut Anne McClain tester en «Astrobee»-robot om bord i den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA

Hardt arbeid

Nå forventes lange og harde arbeidsdager i USA.

– Når jeg først er der, skal jeg jobbe knallhardt i ukedagene og oppleve så mye som mulig i helgene. Det blir rett og slett å prøve å lære så mye som mulig fra de beste ekspertene. Jeg har hørt at de jobber mye, så det blir nok hardt, men jeg er høyt motivert for det, sier Midthun Kolstø.

– Hva tenker du om at dere tre er de første som deltar fra Norge i dette programmet?

– Det blir mange nye erfaringer, og det er en kul opplevelse å ikke ha for mye informasjon og å måtte stå på egne ben. Da handler det om å prøve å gjøre en ekstra god innsats, sånn at de der borte ser at nordmenn kan jobbe hardt, sier han.

  • Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ble opprettet i 1. oktober 1958, som en direkte følge av Sovjetunionens oppskytning av Sputnik 1 året før.
  • 5. mai 1961 ble Alan Shepard den første amerikaneren som ble skutt ut av atmosfæren, 23 dager etter Jurij Gagarin.
  • 20. februar 1962 ble John Glenn den første amerikaneren til å gå i bane rundt jorden.
  • 20. juli 1969 ble Neil Armstrong og Buzz Aldrin de første menneskene på månen.
  • De amerikanske romferjene ble utviklet på 1970-tallet fordi man ønsket et romfartøy som kunne brukes flere ganger. Første romferjeoppskytning fant sted den 12. april 1981.
  • Det amerikanske romprogrammet har senere lidd flere tilbakeslag, mest alvorlig tapet av to av romferjene, Challenger i 1986 og Columbia i 2003.
  • I tillegg til bemannede romferder står NASA også bak ubemannede prosjekter, blant annet en rekke romsonder for å utforske solsystemet.

Kilde: NTB

Flere muligheter

For de som ikke nådde helt til topps denne gangen, er håpet ikke helt ute, betrygger Pål Brekke i Norsk Romsenter. Han forteller at planen er å fortsette NASA-samarbeidet.

– Nå får vi først se hvor suksessfullt dette er. Det har vært veldig populært hos de andre landene. Vårt mål er at studentene skal få stort utbytte av dette, ta med kunnskap hjem og fortsette med romteknologi og romforskning, sier han.

I tillegg er Norge ett av 22 medlemsland som samarbeider med Den europeiske romorganisasjonen (ESA) om tilbud til studenter, samt at Norsk Romsenter gir støtte til deltakelse på andre sommerskoler.