I boken blir det viet mye plass til å kritisere de øverste lederne i Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Verdens antidopingbyrå (WADA), blant annet for den mye omtalte behandlingen av Russland etter at nasjonens systematiske doping av utøvere ble avslørt i 2015.

På et styremøte i september 2018 skulle det avgjøres om Det russiske antidopingbyrået (RUSADA) skulle bli tatt inn igjen i varmen, eller om russisk idrett fortsatt skulle bli holdt utenfor det gode selskap.

Valget endte som kjent med at WADA valgte å åpne dørene igjen for Russland, men tidligere på dagen hadde Helleland, med støtte fra Clayton Cosgrove (Oseanias representant), argumentert for at beslutningen burde utsettes til etter, og ikke før, man faktisk hadde fått tilgang til prøvene fra det russiske dopinglaboratoriet.

– Dette var absurd, jeg hadde aldri opplevd noe lignende

Og det var da WADA-president Craig Reedie ba om en avstemning i saken, at det spesielle oppstod.

«Reedie ba om en avstemning i utsettelsessaken, men den asiatiske representanten fra Japan stemte ikke. Da han ble gjort oppmerksom på at han skulle stemme, lot han som han sov», kan man lese i boken.

WADAs møtereferatet fra det aktuelle møtet nevner ikke hendelsen Helleland sikter til med den japanske representanten Mr Toshiei Mizuochi.

«Kanskje turte han ikke ta ansvar. Tre av rådgiverne hans gikk bort til ham. De begynte å hviske sammen på japansk. Den asiatiske representanten ble nok en gang oppfordret til å stemme. Det gikk først fem minutter, så ti minutter, men vi fikk ingen stemme fra Asia. Dette var absurd, jeg hadde aldri opplevd noe lignende. Vi ventet enda litt til. Da ble det pause i møtet, og hektisk møteaktivitet på gangen. Vi kom inn i møterommet igjen og gikk til avstemning. Asia stemte fortsatt ikke. Vi tapte utsettelsessaken med fem mot seks stemmer. Nå måtte det bli en avgjørelse i saken. Det begynte å bli tydelig hva styremedlemmene ville stemme», skriver hun videre.

– Noen stengte av Internett

I den endelige avstemningen stemte ni for gjeninnsettelse av RUSADA.

Europa stemte blankt, mens bare Helleland og nevnte Cosgrove stemte mot.

Like før Russland ble tema på styremøtet, skjedde det også noe annet som fikk Helleland til å stusse:

«Like før vi skulle diskutere Russland-saken i styret, stengte noen av Internett. Det kom overraskende på oss. De neste tre timene var vi uten kontakt med omverdenen».

Skuffet over norske utøvere

Mens den såkalte «Russland-saken» pågikk, var det flere eksperter og idrettsledere som etterlyste norske utøverstemmer.

Flere utøvere fra USA tok tydelige standpunkt, og i Norden stod den svenske skiskytteren Sebastian Samuelsson lenge alene på barrikadene.

Nå forteller også Helleland at hun ble frustrert av at de fleste utøverne i Norge tiet.

«Men det kostet å ytre seg. Samuelsson fikk dødstrusler. I en av truslene fikk han beskjed om å betale inn et høyt beløp på en konto. «Russerne har sendt en dødsskvadron. De er på vei», stod det i meldingen. Jeg ble skuffet over at ikke flere utøvere stilte seg på Samuelssons side. Ingen skiskyttere gikk ut og støttet Samuelsson offentlig. Heller ikke norske utøvere. Samtidig opprørte det meg at det var utøverne som måtte gi beskjed. De har brukt ungdommen og tidlig voksenliv på trening for å bli best mulig, fordi de elsker idretten sin. Ikke for å kjempe mot IOC, WADA og mektige nasjoner».