I et brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen torsdag stiller komiteen flere spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr.

Justisministeren må svare på følgende:

  1. Når ble Justis- og beredskapsdepartementet første gang orientert av Arbeids- og sosialdepartementet om at det kunne være feil lovforståelse i forhold til EØS-retten?
  2. Hva mener justis- og innvandringsministeren kunne vært gjort annerledes for å unngå at dette kunne skje?
  3. Har Justis- og beredskapsdepartementet ved lovavdelingen på noe tidspunkt vurdering endringer i lovverket som følge av EØS-forordningen?
  4. Hvorfor ble ikke soningsinnkallingnee og etterlysningene knyttet til disse sakene stoppet med en gang Nav sendte brev om dette til politiet 18. september 2019?

– Vi mener det tok svært lang tid før soningsinnkallinger og den typen ting ble stanset, og vi vil gjerne ha svar på hvorfor, sier Freddy Øvstegård, som sitter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen for SV, til TV 2.

– Dette må justisministeren svare på. Dette er en rettssikkerhetsskandale, og da må han, som så og si ikke har uttalt seg om saken enda, på banen, sier han.

Kallmyr har en uke på seg til å avgi sitt svar til komiteen.

Også Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) må svare på spørsmål om saken.

Dette vet vi om NAV-skandalen

  • 1994: Norge blir medlem av EØS. Som en del av EUs fire friheter skal også trygdeytelser kunne flyte fritt over landegrensene i EØS-området. Ifølge Nav gir imidlertid en forordning om trygd ingen generell rett til å beholde ytelser som sykepenger ved opphold i et annet EU/EØS-land.
  • 2011: Et utvalg ledet av sosiologiprofessor Grete Brochmann leverer en offentlig utredning om velferd og migrasjon, som blant annet tar opp trygdeeksport. Den konkluderer med at mulighetene for å begrense trygdeeksport er minimale, ettersom regelverket i EØS skal være likt for alle.
  • 2012: EU presiserer trygderettighetene i en ny forordning. Slike forordninger har forrang over norsk lov. Artikkel 21 sier at de som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet europeisk land. Folketrygdloven blir ikke endret, og Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å ha rett til ytelsene.
  • Juni 2017 til mars 2018: Trygderetten avsier i alt ni dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil i henhold til EØS-lovgivningen. Nav endrer ikke praksis.
  • Juli 2018: Nav vurderer om de skal rette søksmål mot Trygderetten for å overprøve deres vurdering, eller om de skal anke sakene til lagmannsretten.
  • Desember 2018: Trygderetten varsler Nav Klageinstans om at den ville be EFTA-domstolen avgi en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21.
  • 20. desember 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet om saken. Ifølge Nav vil «det være å foretrekke at man endrer norsk praksis i stedet for å få en avgjørelse fra EFTA-domstolen» fordi dette vil gi norske myndigheter større handlingsrom.
  • Januar 2019: Arbeids- og sosialdepartementet ber Nav gjøre rede for etatens praksis og vurdere om forståelsen av Artikkel 21 er i tråd med forordningen.
  • Mars 2019: Departementet sier seg enig i at praksisen må endres for saker framover i tid når det gjelder kortvarige opphold i EØS-land. Dette skal ikke lenger være grunn til å stanse eller avslå kontantytelser.
  • 30. august 2019: I en epost til departementet erkjenner Nav at Artikkel 21 heller ikke har vært vurdert når det gjelder lengre utenlandsopphold, og at det er stor risiko for at dette gjelder i flere saker der folk er domfelt for trygdesvindel. Alarmen går i departementet. Offentligheten blir ikke gjort oppmerksom på at det hersker usikkerhet om regelverket.
  • 25. september: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) opplyser Stortinget om at Nav har endret praksis slik at sykepenger ikke lenger kan stanses eller avslås på grunnlag av kortvarige opphold i EØS-land. At dette også kan gjelde lengre opphold, samt Navs uro for uriktige domfellelser, blir ikke nevnt.
  • Oktober 2019: Riksadvokaten, som har ansvaret for påtalemyndigheten, varsles om feilen. Soningen blir avblåst for én person som var på vei til å sone en dom for trygdesvindel. Etterlysningen av tre personer trekkes tilbake.
  • 27. oktober: I et brev fra Nav til departementet heter det: «Etter en samlet vurdering finner vi at begrepet opphold omfatter både kortvarige og mer langvarige opphold. (...) Begrepet opphold vil således omfatte alle tilfeller av tilstedeværelse i en annen EØS-stat, bortsett fra bostedstilfellene. Vi kan ved en ny gjennomgang ikke se at det er noe fritt skjønn her som kan gi Arbeids- og velferdsetaten rett til å avslå ytelsen dersom vilkårene først er oppfylt.» Ny praksis iverksettes umiddelbart.
  • 28. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch innkaller til pressekonferanse om saken. Det blir kjent at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.
  • 30. oktober: Riksadvokaten pålegger påtalemyndigheten og politiet å foreta en selvstendig gjennomgang av saker i sitt distrikt for å avdekke dommer eller anmeldelser som ikke blitt fanget opp. Nav oppretter en egen innsatsgruppe som skal finne personer som er rammet.
  • 31. oktober: Riksadvokat Tor-Aksel Busch ber Nav om å begrunne juridisk hvorfor trygdesvindelskandalen ikke også gjelder saker før 2012.
  • 31. oktober: Visepresident i Stortinget og medlem av kontrollkomiteen Eva Kristin Hansen (Ap) varsler at hun vil bruke initiativretten i kontrollkomiteen og kreve høring i Nav-skandalen.

Kilder: Brev fra Nav og Trygderetten.