Hertha ville kvitte seg med Jarstein. Så ble denne mannen ansatt

Rune Almenning Jarstein om forvandlingen i Hertha, hvordan han har fått kontroll på temperamentet og drømmen om Manchester United.

Fredag fra kl. 17.00: Se Norge-Færøyene på TV 2 eller Sumo!

Det er tirsdag ettermiddag på treningsfeltet til Hertha Berlin, bare et par steinkast unna mektige Olympiastadion.

Spillerne har gått i garderoben etter en halvannen times økt, bortsett fra én mann: Rune Almenning Jarstein står alene igjen sammen med klubbens fysiske trener.

Han pisker 35-åringen gjennom en slags hinderløype, som består av en del hekker og noen blinkende stolper, som signaliserer hvor Jarstein skal løpe.

– Sehr gut! brøler treneren og klapper når Jarstein får opp frekvensen mellom portene.

Mellom hver serie blir keeperen stående med hendene på lårene og gispe etter luft. Dette gjør gjerne Jarstein hver tirsdag, når det fortsatt er en stund til kamp og han fint kan tåle litt melkesyre.

– Jeg er glad i å kjøre litt ekstra. Det handler om kvikkhet, få litt fart i beina, litt sprint og noen hopp. Det er en god miks som hjelper meg å få tilbake kvikkheten etter kamp, forklarer han.

Ni kilo lettere
I en alder av 35 er Almenning Jarstein i en langt bedre fysisk forfatning enn da han var 25.

Bare i løpet av de fem årene i Berlin har nordmannen tatt av ni kilo, gjennom en helprofesjonell treningshverdag og et ekstra fokus på godt kosthold.

35-åringen unnskylder seg dersom han stinker hvitløk, etter å ha deltatt på kokkekurs med kona Hanne-Stine Bratli kvelden i forveien. Matlaging er blitt en interesse for den norske landslagskeeperen de siste par årene

– Det er ubevisst at jeg har gått ned ni kilo. Jeg har aldri følt meg så bra som nå, egentlig. Jeg føler meg fin og lett i kroppen. Med hjelp fra de fysiske trenerne føler jeg at jeg trener riktig, samtidig som kostholdet har forandret seg en del. Jeg har lyst til å spille fotball så lenge som mulig, og da må jeg være flink til å pleie kroppen, sier han.

I tillegg har han lært mye om keeperfaget av Hertha Berlins ungarske keepertrener, Zsolt Petry. Jarstein var 30 år da han ankom klubben og sånn sett «ferdig vare».

Men Hertha-karrieren så ut til å bli kortvarig, Almenning Jarstein sto bak Thomas Kraft i keeperkøen og var en periode også nede som tredjekeeper.

Hertha Berlin var klare for å kvitte seg med nordmannen etter bare ett år, men så ble Zsolt Petry ansatt. Allerede den første uka så han et uforløst potensial i 31-åringen fra Norge.

Svak én mot én
Almenning Jarstein hadde stor treningsvilje og en indre drivkraft ungareren lot seg imponere av. Men han så også at den tidligere Odd-, Rosenborg- og Viking-keeperen hadde mye å lære om keeperfaget.

– Én mot én var han veldig svak. Han kjente ikke til de ulike teknikkene for ulike avstander. Han var ikke så godt utdannet på den biten. Men han ville hele tiden lære, og tok store skritt. Han ble mye flinkere til å lese spillet og posisjonere seg.

– Hva var det han gjorde feil?

– Normalt har du 4-5 forskjellige teknikker for én-mot-én-situasjoner. Det er alltid ulik avstand. Du kan ikke bruke den samme teknikken på fem meters avstand som på to eller ti meter. Rune hadde ikke de 4-5 teknikkene, han hadde kanskje bare én eller to. Han handlet på instinkt. Instinkt er bra, men det er alltid bedre med en plan, forklarer Petry.

Almenning Jarstein mener det er på det punktet han har utviklet seg mest i løpet av Hertha-tiden.

– Zsolt er veldig opptatt av én-mot-én, det å posisjonere seg med tanke på gjennomspill og skudd, og der har jeg tatt store steg. Jeg er også blitt bedre trent og raskere etter at jeg kom hit. Egentlig er jeg bedre på alt, sier han.

– Hva har han betydd for deg?

– Han har vært veldig viktig. Uten ham ville jeg ikke vært i Hertha. Da han tok over i 2015, sa han etter den første uka at han så noe i meg. Han hadde veldig trua. Jeg fikk sjansen, og etter det har vi jobbet godt sammen. Han er en veldig god keepertrener, samtidig som han er et fantastisk menneske som er god å prate med. Han har alltid gode svar på ting jeg lurer på, roser Almenning Jarstein.

Rolige Rune
I 2017 var han på årets lag i Bundesligaen, kåret av storavisa Bild. I januar i år mottok han også Gullballen her hjemme som bevis på at han var Norges beste fotballspiller i 2018.

En tydelig rørt landslagskeeper tok imot prisen på Idrettsgallaen.

– Jeg er stolt og takknemlig, sa han.

Noen tenker kanskje fortsatt på Almenning Jarstein som den hissige sinnataggen som kaster headsett i veggen, vannflasker etter Trond Olsen på Viking-trening og truer nærgående fotografer med juling.

Og selv om det voldsomme konkurranseinstinktet fortsatt er der, har Jarstein for lengst fått kontroll på temperamentet sitt. I Tyskland er det knapt noen som forbinder ham med raseriutbrudd og klikkebyger.

Keepertrener Zsolt Petry fleiper med at Almenning Jarstein «kanskje har mer sex med sin kone».

– Men for å være seriøs: jeg tror han forsto at det stjeler energi fra deg. Han er fortsatt motivert og sint hvis noe går galt, men han blir ikke gæren.

– Jeg sa til ham at hvis du har ti involveringer, der ni er gode én mindre god, hvorfor må du tenke på den ene? Ikke tenk på den ene, det er normalt, det er menneskelig, sier Petry.

Han brukte også en metafor om å parkere bilen for å få fram poenget sitt.

– Hvis du rygger bilen inn på parkeringen, og gjør det bra ni ganger, og mindre bra én gang... Når du da kjører ut av parkeringen, trenger du ikke kjøre på en bestemor som går over veien. Tenk på de ni gode parkeringene og ikke den mindre gode, så unngår du å lage kaos i trafikken, sier han.

Petry mener at Almenning Jarstein i dag utvilsomt er blant de beste keeperne i Bundesligaen.

– Han hører til den gruppa av keepere som gir laget sitt 6-7 ekstra poeng gjennom en sesong, sier han.

Drømmen om United
Almenning Jarstein selv avviser likevel at han kunne spilt for de fleste klubber i verden.

– Nei, jeg tror ikke det. Bundesligaen er en god liga, men når du kommer opp til de største klubbene, er det høyt nivå. Det ville vært gøy å prøve, og se hvordan det hadde vært. Men det er litt for høyt opp.

– Edwin van der Sar var 35 år da han gikk fra Fulham til Manchester United...?

– He-he. Jeg har en drøm fortsatt, jeg, om å spille i United. Den drømmen har vært der i mange, mange år. Jeg lever i håpet.

– Du hadde hatt lyst til det?

– Ja, klart... Jeg sitter gjerne og støtter De Gea også, jeg. Jeg har alltid hatt en drøm om å spille i United. Det er lov å drømme. United er favorittklubben, men det er ingenting jeg tenker på. Jeg har det veldig bra i Hertha Berlin, så jeg ser ikke for meg å spille i Premier League, sier Almenning Jarstein.

Han legger ikke skjul på at det er en helt spesiell opplevelse å spille på Olympiastadion, særlig når han står foran kortsida der den harde kjerne står og synger gjennom 90 minutter.

– Hvordan er Jarstein-sangen, da?

– Har jeg noen sang? Det er mer «RONE! RONE! RONE!». Rone, ikke Rune, flirer han.

– Jeg trives veldig bra her. Berlin er en fantastisk by å bo i, og det er stort å spille her på Olympiastadion annenhver helg. Hvis jeg kan velge blir jeg gjerne her i 4-5 år til.

Vil avslutte i Odd
Almenning Jarstein blir nesten aldri nervøs før kamper lenger. En annen ting han har lært av keepertreneren er nemlig viktigheten av å kose seg med de store kampene.

– Det er viktig at man nyter det. Karrieren er kort, men må kose seg når man får sjansen til å spille mot så gode lag, verdens beste spillere.

– Og dette har du lært av keepertreneren?

– Han har sagt det, at man må kose seg. Jeg tror det er mange som glemmer det. Enten det er i Eliteserien eller Bundesligaen. Jeg tenker at jeg er veldig heldig som får leve av dette. Det er viktig ikke å ta det for alvorlig. Klart, det alvor og jobben din, men vi skal nyte at mange følger med og ser på oss, sier han.

Karrieren håper han å avslutte der proffkarrieren startet - i Odd og Skien.

– Det blir Skien etter hvert. Jeg håper å avslutte i Odd, det ville vært veldig gøy og noe jeg fortsatt har lyst til, sier han.

Før landskampene mot Færøyene og Malta står han med 64 landskamper for Norge. For å tangere Erik Thorstvedt må han komme opp i 97.

Derfra er det 13 opp til mannen med flest landskamper for Norge gjennom tidene - John Arne Riise.

– Det var viktig å få flere kamper enn Frode Grodås (50 landskamper), ha-ha. Men jeg har ikke noe mål om å nå et visst antall landskamper. Jeg stortrives på landslaget og synes det er kjempegøy å være med der. Jeg har også et stort ønske om å få med meg et sluttspill. Jeg tror hele Norge venter på det, og vi spillerne har veldig lyst, sier Rune Almenning Jarstein.

Fredag fra kl. 17.00: Se Norge-Færøyene på TV 2 eller Sumo!

Lik TV 2 Sporten på Facebook