Hvordan går det egentlig med barna til de som kom til Norge fra Pakistan, India, Tyrkia og Marokko for femti år siden? Det ville forskerne finne ut av. Etter fire år er resultatet klart.

– Vi var interesserte i å se på overgangen fra utdanning til arbeidsmarked, hva slags arbeidsmarkedskarrierer disse folkene har begitt seg ut på, og om det stort sett går bra eller om store deler faller utenom på ulike måter i det norske samfunnet, sier Arnfinn H. Midtbøen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Studien viser en polarisering i etterkommergenerasjonen, og gruppen er overrepresentert i begge ender av spekteret.

– Samlet sett kan vi si at etterkommerne både er representert innenfor de som faller fra sammenlignet med majoriteten på samme alder, og de som lykkes veldig godt i utdanning og arbeidsmarkedet. Så det er det vi kaller en polarisering i etterkommergenerasjonen, fortsetter Midtbøen.

Særlig ett funn overrasket forskerne.

– Det er en enorm stor overrepresentasjon i noen av eliteyrkene blant inderne og til dels pakistanerne. Den var mye høyere enn jeg hadde trodd, sier Midtbøen.

Med eliteyrker mener forskerne advokater, økonomer og leger.

– Hvis man ser på nordmennene med indiske foreldre, ser man at det er 18-19 prosent av kvinnene som har fullført en medisinutdannelse, sammenlignet med 1,5 prosent av majoritetskvinner på samme alder. Det er ganske slående. Også den norsk-pakistanske gruppa har mye høyere andeler enn majoriteten.

Men det er ikke bare solskinnshistorier.

– Vi ser at særlig i noen enkeltgrupper er det høy andel som faller fra. Det er en viktig del av historien om hvordan det går med etterkommerne, og det er viktig at man ikke bare ser seg blind på suksesshistoriene. Det er også en overrepresentasjon i frafall, avslutter Midtbøen.