Vemund (31) har avslørt mer enn 700 overgrep mot barn: Dette er hans råd til foreldre

Basert på fire politianmeldelser fant Vemund Eggen Sæthers etterforskningsgruppe over 700 overgrep. Nå ber han foreldre om å følge med på barnas internettvaner.

– Overgrepene skjer ofte på kvelden og inne på gutte- eller jenterommet, der barn skal være trygge, sier Sæther til TV 2.

De siste årene har han ledet arbeidet med de to mest omfattende overgrepssakene Norge har sett.

I juni ble en 27 år gammel mann dømt til 16 års fengsel i en sak der politiet fant 458 ofre. Denne høsten har en mann i 40-årene stått tiltalt for overgrep mot 263 barn.

Sistnevnte får sin dom i desember, og statsadvokaten har bedt om 14 års fengsel.

– De er begge svært lei seg for det de har gjort og går nå i terapi. Begge er glade for at de ble tatt, og de er klare på at de ikke ville klart å slutte på egen hånd. Det ble en avhengighet for dem, sier advokat Gunhild Lærum, som er forsvarer for begge, til TV 2.

Frykter konsekvensene

Med to unntak har alle overgrepene skjedd over nett. Kun fire av dem har vært anmeldt til politiet.

– Dønn ærlig så hadde vi ikke avdekket noen av disse sakene uten at det hadde kommet anmeldelser inn til oss, sier Sæther.

– Barna forteller oss i avhør at det er vanskelig å snakke om disse tingene hjemme. De har snakket med en fremmed og vet at de ikke har lov til det, og da er de redde for konsekvensene, sier han.

Ofte frykter barna at foreldrene skal ta fra dem telefonen eller skru av internett, forteller de selv til politiet.

Svært få av de fornærmede ønsket å forklare seg da de to sakene ble behandlet i Nedre Romerike tingrett.

– Mange av dem skammer seg fremdeles over det de har vært med på, fortalte koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin under rettssaken mot 27-åringen.

Tips til foreldre

Sæther tror foreldre gjør lurt i å sette seg inn i barnas vaner på sosiale medier, og at flere må tørre å snakke om nettovergrep hjemme.

– Last ned de nyeste appene og finn ut hva de går ut på. Finn ut om de støtter videodeling, bilder og én-til-én-kommunikasjon, sier han.

Disse appene går igjen

Blant de mange appene som går igjen i overgrepssakene Sæther har etterforsket, er disse:

  • Omegle
  • Tinder
  • Yubo
  • MovieStarPlanet
  • Snapchat
  • Houseparty
  • Instagram
  • Facebook
  • Skype
  • TikTok
  • Likee
  • Whisper

Også ulike spill som støtter én-til-én-kommunikasjon, som det populære spillet Fortnite, har ifølge politiet vært brukt i forbindelse med overgrepssaker.

Videre bør foreldre være nysgjerrige på hvem barna snakker med på sosiale medier, mener Sæther.

– Hvis gutten din sier at han snakker med en Katrine, spør hvem Katrine er. Hva holder hun på med? Hva snakker dere om? Kanskje er ikke Katrine den hun gir seg ut for å være, sier han.

– Mange unge i dag utforsker seksualiteten sin på nett før de gjør det i det virkelig liv, og sånn er det bare. Hvis vi synes det er vanskelig å snakke med dem om det, så synes i hvert fall de at det er vanskelig.

Slik avsløres de

For politiet er det en svært utfordrende jobb å identifisere de unge jentene og guttene som blir utsatt for overgrep på nett.

I Norges største overgrepssak, der tiltalte ga seg ut for å være «Sandra» og senere «Henriette», fant politiet omkring 10.000 samtalelogger i beslaget av 27-åringens PC og telefon.

– Blant dem er kanskje halvparten samtaler der han ikke har fått noe respons, og så er det mange av de øvrige samtalene der det ikke har skjedd noe straffbart. Vår jobb er først å avgjøre om kommunikasjonen har vært straffbar, så å identifisere fornærmere. Til slutt satt vi igjen med 458 straffbare forhold, sier Sæther.

FORSVARER: Advokat Gunhild Lærum har sammen med kollega Gard Lier forsvart de to overgriperne.
FORSVARER: Advokat Gunhild Lærum har sammen med kollega Gard Lier forsvart de to overgriperne. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Han forteller at politiet ser på bilder og video i beslaget og bruker informasjon fra samtalene for å finne de fornærmede.

– For eksempel kan en bruker hete «Peder02» og skrive at han spiller for guttelaget til Kjelsås. Da kan det indikere at han er født i 2002, og vi kan snevre inn på gutter som heter Peder i Kjelsås i Oslo. Kanskje har han skrevet at han heier på Liverpool, også finner vi et Facebook-bilde av en Peder i Liverpool-drakt, sier han.

– Da kan vi sammenligne passbilde og Facebook-bilder med de overgrepsbildene vi ser i beslaget. Og sånn jobber vi hele tiden, forteller Sæther.

– Er det mange dere ikke har klart å identifisere?

– Det er noen, og samtidig vet vi at svært få kommer til politiet på egenhånd. Derfor er det grunn til å frykte at mørketallene er store, sier han.

Tilpasser handlingsmønster

De tiltalte mennene i sakene som Sæther har jobbet med, har i samtalene vist en stor vilje til å tilpasse seg alder, bosted og interesser hos de fornærmede.

– For de eldste guttene har det gjerne vært puppebilder eller vagina eller den slags, som de tiltalte har funnet på internett. Men for de yngste guttene i 9-årsalderen er kanskje ikke dette interessant ennå. Da har lovnader om en iPad eller godteri eller lignende kanskje vært mer spennende, sier han.

De fornærmede barna er fordelt på alle landets fylker, og noen av dem er også fra Sverige og Danmark.

Samtaleloggene som ble lagt frem under rettssaken mot 27-åringen, viser at han byttet bosted og til og med la om dialekt eller språk etter hvem han snakket med.

– Å lage seg en falsk profil er en smal sak. Det er bare å stjele bildene til en pen jente eller gutt med åpen profil. Men her ser vi tiltalte som også skaper seg historier om hvem de er og skaper inntrykk av at de har mange venner og hobbyer, sier etterforskningslederen.

– Det er jobben

For Sæther og kollegene hans har overgrepsvideoer blitt en sentral del av arbeidshverdagen de siste årene. Fordi han har vært nødt til å se mange av overgrepene flere ganger anslår 31-åringen at han har sett 100.000 overgrep på nett.

– Jeg vil ikke si at man blir vant til det, men det er viktig å tenke at dette er jobben jeg skal gjøre. Ofte kan vi se mye mer på ansikt enn alt annet. Jeg skal avgjøre om det har skjedd noe straffbart, og jeg skal identifisere. Det er jobben, sier Sæther.

Han sier politiet også har gode systemer for å følge opp de ansatte.

– Det er helt lov til å si at man ikke orker mer eller at man trenger en pause, og vi får gode tilbud om profesjonell oppfølging, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook