Morales får asyl i Mexico

Morales gikk av som president i Bolivia søndag etter omfattende protester i kjølvannet av presidentvalget etter påstander om valgfusk.

Han kunngjorde sin avgang i en TV-sendt tale.

Det har blitt spekulert på hvor Morales hadde gjort av seg, ettersom han ikke har blitt sett siden han søndag kunngjorde at han gikk av. Samme dag sa den mexicanske utenriksministeren Marcelo Ebrard at Morales kunne få asyl i Mexico dersom han ønsket det. Mandag ble Morales søknad innvilget.

– Jeg drar til Mexico, takknemlig for åpenheten til våre brødre som har tilbudt oss asyl for å beskytte våre liv, skriver Morales på Twitter og fortsetter:

– Det sårer meg at jeg må forlate landet av politiske årsaker, men jeg vil alltid følge med. Snart kommer jeg tilbake med mer styrke og energi.

Den avgåtte presidenten nevner imidlertid ikke når han forlater Bolivia for Mexico.

– Humanitært grunnlag

– Jeg fikk en telefon fra tidligere president Evo Morales for flere minutter siden der han muntlig og formelt ba om politisk asyl i vårt land, sa Ebrard på en pressekonferanse i Mexico by mandag.

– Innenriksminister Olga Sanchez Cordero besluttet å innvilge ham asyl på humanitært grunnlag, sa Ebrard videre.

Asylvedtaket vil gjelde med umiddelbar virkning for å ivareta Morales' beskyttelse, la Ebrard til. Statsråden svarte ikke på spørsmål fra journalistene om når Morales vil reise til Mexico.

Ebrard sa heller ikke noe om hvorvidt Morales hadde dratt til Mexicos ambassade i La Paz eller ambassadørresidensen.

Vekst og fall

60 år gamle Morales ble valgt til president første gang i 2006. Under hans styre fikk Sør-Amerikas fattigste land oppleve økonomisk fremgang. Morales, som hadde bakgrunn som fagforeningsleder for kokabønder, asfalterte veier, sendte Bolivias første satellitt ut i rommet og fikk kontroll over inflasjonen.

Men selv mange av hans tilhengere ble etter hvert skeptisk til Morales' motstand mot å gi fra seg makten.

Han stilte til valg for fjerde gang etter å ha nektet å ta hensyn til resultatene fra en folkeavstemning som satte begrensninger på hvor mange perioder en president kan bli gjenvalgt. Kritikere mener domstolen som fattet beslutningen om å forkaste resultatet fra avstemningen, hadde gjort det i favør av Morales.

Valgfusk

Etter valget 20. oktober erklærte Morales seg som vinner, selv før de offisielle resultatene antydet at han bare så vidt hadde skaffet seg nok støtte til å unngå valgrunde nummer to mot opposisjonsleder Carlos Mesa. En 24 timer lang forsinkelse før valgresultatet ble lagt fram, fyrte også opp under mistanker om valgfusk.

Mesa, som tidligere har vært president i landet, sa mandag at Morales' fall skyldtes folkemotstand og ikke noen inngrep fra hæren. Dermed slo Mesa tilbake mot Morales' påstand om at Morales skal ha vært utsatt for et kupp.

Hæren besluttet å ikke gå ut i gatene fordi «de ønsket ikke å ta noen liv», sa Mesa mandag.

Opposisjonspolitiker kan overta

Opposisjonspolitiker og senatets visepresident Jeanine Añez sa i en tale mandag at hun kommer til å ta midlertidig kontroll over senatet etter at senatets president gikk av søndag. Også visepresidenten, nasjonalforsamlingens leder i senatet og nasjonalforsamlingens leder i underhuset gikk av. Dermed havnet Bolivia i et maktvakuum, siden det er disse rollene, i denne rekkefølgen, som kan inneha ledervervet.

Añez sa mandag at hun vil kalle inn til møte i nasjonalforsamlingen tirsdag for å vurdere hvordan man skal ta formell stilling til Morales' avgang, og med påfølgende nyvalg som resultat. Mandag var det imidlertid ennå uklart om nasjonalforsamlingen ville kunne tre sammen så raskt, som følge av sikkerhetssituasjonen i hovedstaden.

– Vennligst ha meg unnskyldt hvis stemmen min bryter sammen, sa Añez da hun ankom kongressbygningen, under tung beskyttelse, mandag.

– Det er så fælt å se bolivianere i sammenstøt, uansett hvilken side de tilhører. De blir dårlig behandlet, og jeg ber om at dere får slutt på denne volden, sa Añez i sin tale i nasjonalforsamlingen.

(©NTB)