Analyse

MOSKVA, RUSSLAND 20190416.Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov ved byretten i Moskva idet dommen leses opp tirsdagFoto: Berit Roald / NTB scanpix
MOSKVA, RUSSLAND 20190416. Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov ved byretten i Moskva idet dommen leses opp tirsdag Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald

Tre scenarier for Frode Berg

Skjebneuke for spiondømt nordmann.

I Moskva sitter Frode Berg og venter og venter. Men denne gangen er det ikke Russlands byråkratiske krumspring som holder Kirkenes-mannen på pinebenken.

Alt tyder på at det er i Litauen Bergs billett til friheten vil bli utstedt.

Etter snart en måned i frihetens venterom, kan den kommende uken kan bli forløsende for Berg.

Men hvordan vil spionutvekslingen skje?

Styrt lekkasje

Det var 9. oktober at sentrale litauiske politikere ble informert om den planlagte spionutvekslingen med Russland.

Til tross for at møtets agenda ble holdt strengt hemmelig, sprakk nyheten noen dager senere i den lokale pressen. Litauen hadde kommet til en foreløpig enighet med sitt store naboland om å bytte fanger.

Utvekslingen skulle omfatte en eller to domfelte russiske spioner fengslet i Litauen og to spiondømte litauere i Russland. Pluss en ikke navngitt nordmann, som alle skjønte måtte være Frode Berg. Ingen annen nordmann soner for tiden en dom for spionasje i russisk fengsel.

Saker som omfatter rikets sikkerhet blir behandlet med det største alvor i Litauen, og det at nyheten sprakk er vanskelig å anse som noe annet enn en styrt lekkasje.

Selv om avtalen mellom de tre landene allerede må ha vært så godt som ferdigforhandlet, kan litauiske myndigheter ha følt et behov for å lodde stemningen i Kreml.

Fantes det noen sjanse for at Russland ville trekke seg i siste øyeblikk?

– Nei, var svaret fra de fikk.

Ingen russiske tjenestemenn rykket ut og dementerte opplysningene. Og den mektige russiske utenriksministeren Sergej Lavrov gjentok tre ganger under sitt besøk i Kirkenes at Frode Bergs løslatelse kunne skje "hvert øyeblikk".

Benådningsfloken

Fra russisk hold virker det altså som alt er klart, men hvorfor somler Litauen?

Det er første gang Litauen prøver seg på en spionutveksling med russerne, og landets regjering er opptatt av at ingenting i etterkant skal kunne kritiseres. Samtidig ønsker den å bygge et juridisk rammeverk for å kunne gjenta et slikt spionbytte i fremtiden, hvis det blir nødvendig.

Lovendringen som ble vedtatt i parlamentet i Vilnius sist torsdag gir presidenten fullmakt til å benåde en straffedømt person, "... dersom det fins en avtale med en fremmed stat om å returnere en litauisk statsborger til Litauen som er blitt domfelt eller tiltalt i denne staten."

Nå når presidenten har signert lovendringen, gjenstår det bare at den nasjonale «benådningskommisjonen» behandler saken.

Spionbro

Spionutvekslingen der Frode Berg sannsynligvis vil få sin frihet blir unik i nyere tid.

Faktisk må vi tilbake til 1985 for å finne et annet eksempel på at borgere fra flere ulike land ble byttet på denne måten. Den gangen var blant annet polakker, bulgarere og øst-tyskere involvert. Amerikanerne fikk ingen egne statsborgere i bytte for spionene, men 25 lokale agenter som hadde sittet fengslet bak jernteppet.

Alle de 29 involverte ble byttet på Glienicke-broen mellom Øst- og Vest-Berlin.

Estland, som har gjennomført to spionbytter med Russland de siste årene har en egen grensebro som de foretrekker å benytte.

Også Litauen har en godt egnet «spionbro» - nemlig Dronning Louise-broen, som leder til den russiske enklaven Kaliningrad.

SPIONBRO: Bruken av såkalt «spionbro» kan bli aktuell under en mulig spionutveksling.
SPIONBRO: Bruken av såkalt «spionbro» kan bli aktuell under en mulig spionutveksling.

Et spørsmål om tillit

Selv om personlige møter mellom partene har vært standardmetoden for spionbytter, har man i senere tid også begynt å bruke fly.

I 2010 byttet USA og Russland fanger på nøytral grunn, på flyplassen i Wien.

Og i høst gjennomførte Ukraina og Russland et større fangebytte, simpelthen ved selv å sende hvert sitt fly til motpartens hovedstad for å hente hjem sine egne.

Metoden man lander på i Litauens tilfelle, er avhengig av hvor mye partene stoler på hverandre. Hvis tilliten er lav, er det tryggest å bruke en bro eller fysisk grense, slik at man kan kontrollere at motparten ikke bløffer.

Vilnius eller Oslo?

I denne saken har både Litauen og Russland lekket såpass mange opplysninger til pressen, at det er grunn til å tro at spionutvekslingen er ferdig forhandlet og at tilliten er på plass.

Den "ukrainske metoden", der man benytter hvert sitt fly, er dermed den mest sannsynlige. Den er både enklest og mest effektiv.

Men hva skal skje med femte hjul på vogna, nemlig Frode Berg?

For norske myndigheter vil det nok være greiest på alle måter om han kommer direkte hjem, og ikke via den litauiske hovedstaden.

Også for Frode Berg selv vil et eget norsk fly utvilsomt være å foretrekke.

Sannsynligvis er han både sliten og i dårlig helse etter to år i russisk fengsel med dårlig kosthold, lite mosjon og manglende medisinsk oppfølging.

For den norske regjeringen er det også en fordel å få Berg rett hjem med et eget fly. Da vil den bedre å kunne styre nyhetsdekningen.

Pinlig for regjeringen

Da Joshua French i 2017 ble løslatt fra fengsel i Kongo, var Utenriksdepartementet opptatt av å skjerme ham, og ingen medier fikk med seg at han landet på norsk jord.

Desto mer kunne statsminister Erna Solberg sole seg i glansen fra en diplomatisk solskinnshistorie, da hun sprakk nyheten under en pressekonferanse 17. mai.

MULIG SEIER: Det vil være en stor seier for Erna Solberg hvis Frode Berg kommer hjem til Norge. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
MULIG SEIER: Det vil være en stor seier for Erna Solberg hvis Frode Berg kommer hjem til Norge. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Frode Bergs sak er i motsetning til Kongo-saken ytterst pinlig for norske myndigheter. Kirkenes-mannen har tross alt innrømmet å ha vært på spionoppdrag i Russland for E-tjenesten.

Berg selv har under fengslingsmøtene i Moskva virket bitter og innstilt på å slå tilbake mot dem som lurte ham ut på farlig oppdrag som han angivelig ikke forsto rekkevidden av.

Men regjeringen, med statsministeren i spissen, nekter å snakke om hva de visste og når de visste det.

Selv etter at Berg er kommet hjem, er det usannsynlig at Erna Solberg eller noen andre vil innrømme etterretningsfiaskoen.

Våre valgte ledere vil nok heller ønske å fokusere på hvilken diplomatisk bragd det har vært å få den spiondømte mannen hjem.

Hvis de i tillegg klarer å holde ham unna pressen så lenge som mulig, vil man også få tid til å forsøke å oppnå en forståelse med ham på bakrommet om hva han helst ikke bør snakke om i offentligheten.

Så får vi se hva Berg selv synes om det, etter at han nå har hatt to år på seg til å tenke på hvordan han ble lurt og sviktet av sine oppdragsgivere.

Lik på Facebook