Liliana Segre (89) overlevde Holocaust – mottar 200 hatmeldinger om dagen

Liliana Segre (89) fra Italia får politibeskyttelse etter å ha mottatt hundrevis av hatmeldinger på sosiale medier.

Italienske Liliana Segre (89) overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz under andre verdenskrig. Nå lever hun med alvorlige trusler og hatmeldinger på sosiale medier daglig.

For få måneder siden eskalerte truslene, etter at Segre, som har blitt utnevnt senator i Italia på livstid, ba parlamentet om å opprette en ekstraordinær komité dedikert til å bekjempe rasisme, antisemittisme, hatkriminalitet og vold mot etniske og religiøse grupper i landet.

Forslaget ble vedtatt til tross for manglende støtte hos Italias høyreorienterte partier. Partiene Lega, Forza Italia og Brothers of Italia valgte alle å avstå fra avstemningen i Milano i forrige uke, skriver BBC.

– Jeg appellerte til alles samvittighet og trodde at en kommisjon som prinsipielt er imot hat ville bli akseptert av alle, sa hun etter avstemningen, ifølge La Republica.

Siden forslaget kom på bordet har hun opplevd å få opp mot 200 hatmeldinger om dagen fra høyreekstreme grupper, skriver The Guardian.

1945: Bildet er fra Auschwitz i januar 1945 like etter at sovjetiske styrker hadde befridd konsentrasjonsleiren. I perioden mellom 1938–1945 ble mer enn seks millioner jøder drept.
1945: Bildet er fra Auschwitz i januar 1945 like etter at sovjetiske styrker hadde befridd konsentrasjonsleiren. I perioden mellom 1938–1945 ble mer enn seks millioner jøder drept. Foto: Sub / AP

Sendt til konsentrasjonsleir

Segre ble født i Milano i 1930. Hun flyktet fra nazistene som forfulgte jøder i Italia sammen med faren sin i desember 1943.

Etter et mislykket forsøk på komme seg til Sveits og søke tilflukt, ble begge satt på et tog til Auschwitz måneden etter. Hun ble dermed ett av 776 italienske barn under 14 som ble sendt til konsentrasjonsleiren.

Der mistet både faren og besteforeldrene hennes livet, skriver BBC.

Etter ett år ble hun flyttet fra Auschwitz til konsentrasjonsleiren i Ravensbrück i Tyskland. Etter bare noen uker ble hun igjen flyttet til en ny leir, som senere ble befridd av sovjetiske stryker.

Bare 25 av de 776 barna som ble sendt til Auschwitz overlevde, melder The Guardian. Segre var ett av de.

FORTELLER: Liliana Segre har viet mye av sin tid siden 1990 til å fortelle om sin opplevelse under Holocaust til elever og studenter. Her mottar hun blomster etter et foredrag på teateret Arcimboldi i Milano i januar 2018.
FORTELLER: Liliana Segre har viet mye av sin tid siden 1990 til å fortelle om sin opplevelse under Holocaust til elever og studenter. Her mottar hun blomster etter et foredrag på teateret Arcimboldi i Milano i januar 2018. Foto: Luca Bruno / AP

Lærer unge om Holocaust

Segre flyttet tilbake til Italia etter krigen, men var stille i mange år om hva hun hadde opplevd.

Det var først rundt året 1990 at hun valgte å fortelle åpenhjertet om tiden i konsentrasjonsleirene. Deretter begynte hun å vie all sin ledige tid til å reise rundt på skoler for å fortelle unge om Holocaust, skriver The Guardian.

– Folk som hater er folk vi burde synes synd på. Hvert øyeblikk av livet burde leves til det fulle - uavhengig om man nyter eller lider, sa Segre under et foredrag på et universitet i Milano.

I januar 2018 ble Segre utnevnt senator på livstid i Italia av president Sergio Mattarella.

Må ha politibeskyttelse

Visse av truslene Segre har mottatt har vært av en så seriøs natur at Renato Saccone, en embetsmann i Milano, holdt et møte om Segres sikkerhet forrige onsdag. Der ble det bestemt at Segre trengte politibeskyttelse.

Nå har Segre alltid to politibetjenter ved sin side når hun er ute i offentligheten, melder The Guardian.

I tillegg har statsadvokaten i Milano, i samarbeid med italiensk antiterrorpoliti, startet opp en etterforskning som skal undersøke hatmeldingene, skriver BBC.

I Italia lever det omkring 30.000 jøder. Mer enn 7500 italienske jøder mistet livet under Holocaust.

KRYSTALLNATTEN: Hvert år arrangeres det fakkeltog og markering av minnet om Krystallnatten i Tyskland og Østerrike i 1938 i Oslo. Bildet er fra 2018. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
KRYSTALLNATTEN: Hvert år arrangeres det fakkeltog og markering av minnet om Krystallnatten i Tyskland og Østerrike i 1938 i Oslo. Bildet er fra 2018. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

81 år siden Krystallnatten

Søndag markeres årsdagen til Krystallnatten verden over. Natten mellom 9. og 10. november i 1938 markerer opptrappingen av jødeforfølgelsen i Tyskland før krigen brøt ut.

Flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet, skriver Senter for Studier av Holocaust og Livssynsminoriteter på sine hjemmesider.

På grunn av de mange knuste vindusrutene ble natten kalt Krystallnatten, men den er også kjent under navnet Novemberpogromen.

DMT og Antirasistisk Senter markerer dette hvert år med seminar og fakkeltog. Markeringen er ment som en motgift og en vaksine mot fryktspredning, fordommer og hat i det norske samfunnet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook