– Jeg visste at vi kunne bli skutt

Risikerte livet: Hans-Peter Spitzner ble smuglet ut av Øst-Tyskland i bagasjerommet på en bil.
Risikerte livet: Hans-Peter Spitzner ble smuglet ut av Øst-Tyskland i bagasjerommet på en bil. Foto: Aage Aune, TV2
BERLIN (TV 2): Hans-Peter risikerte livet for å komme til Vesten. Tre måneder senere ble grensene åpnet.

Hans-Peter Spitzner er tilbake på stedet der han fikk friheten i gave.

Checkpoint Charlie er i dag en av Berlins mest besøkte turistattraksjoner, men for 30 år siden var dette en nærmest ugjennomtrengelig grenseovergang.

Hans-Peter hadde likevel fått nok av livet i det lukkede Øst-Tyskland, og i august 1989 bestemte han seg for å forsøke å flykte til vest.

– Jeg visste at det var svært farlig å flykte. Jeg visste at jeg kunne havne i fengsel eller at vi kunne bli skutt. Men jeg hatet systemet så sterkt at jeg ville forlate det for enhver pris, forklarer han til TV 2.

Livsfarlig plan

Det brant nemlig under beina hans.

Tidligere samme år hadde det hemmelige politiet Stasi begynt å mistenke at Hans-Peter og hans kone var politisk upålitelige.

Kona Ingrid klarte å få innvilget en søknad om å besøke slektninger i Østerrike og var nå i trygghet i Vesten.

Tilbake i Øst-Tyskland satt nå Hans-Peter med deres sju år gamle datter Peggy og skjønte at også de måtte komme seg ut.

Men hvordan?

Mellom ham og friheten sto en fire meter høy mur, piggtråd, vakthunder og minefelt. Og hvordan skulle lille Peggy klare strabasene?

– Jeg visste at jeg ville sette barnet mitt i stor fare. Men jeg ønsket å vise systemet at de ikke kunne å holde meg fast, forklarer han.

Minefelt, murer og piggtråd gjorde grensen mellom Øst- og Vest-Tyskland nærmest ugjennomtrengelig. Foto: Prelinger Archives.
Minefelt, murer og piggtråd gjorde grensen mellom Øst- og Vest-Tyskland nærmest ugjennomtrengelig. Foto: Prelinger Archives.

En reddende engel

Svaret på sitt dilemma fikk han i en avisartikkel. Der sto det at soldater fra seiersmaktene i andre verdenskrig, fritt kunne krysse grensen mellom Øst- og Vest-Berlin.

Hans-Peter begynte å se etter amerikanske soldater som var på dagstur i det lukkede landet. I tre dager spurte han alle han traff, men ingen ville hjelpe.

Også soldatene løp en risiko hvis de hjalp noen å flykte, selv om kjøretøyene deres i utgangspunktet hadde diplomatisk immunitet.

– Jeg var i ferd med å gi opp, da jeg traff ham. En amerikansk mann med svart bil. Jeg sa til ham at han var min siste sjanse. Ville han hjelpe meg over til Vest?

Erik Yaw måtte tenke litt på saken, men sa straks etter ja.

– Det var et svært spesielt øyeblikk for meg, husker Hans-Peter.

Livsfarlig kjøretur

Hans-Peter og Peggy la seg i bilens bagasjerom, og Erik satte kursen for grensa.

– Det var veldig varmt. Det var trangt og vi svettet. Og vi var redde, sier Hans-Peter.

På kontrollpunktet hadde de varmesøkende kameraer og spesialtrente hunder som skulle kunne oppdage ulovlige flyktninger.

Som ved et under ble de likevel ikke oppdaget.

Først halvannen time senere, da bagasjerommet åpnet seg og en smilende amerikaner kunngjorde at de var kommet til Vest-Berlin, skjønte Hans-Peter at de var i sikkerhet.

– Jeg var veldig glad for å kjenne frisk luft, for at vi begge levde og for at vi hadde kunnet stole på ham som skulle hjelpe oss, forteller Hans-Peter beveget.

REDNINGSMANN: Den amerikanske soldaten Erik Yaw hjalp Hans-Peter og datteren Peggy over til Vesten. I dag er de to mennene bestevenner Foto: Privat..
REDNINGSMANN: Den amerikanske soldaten Erik Yaw hjalp Hans-Peter og datteren Peggy over til Vesten. I dag er de to mennene bestevenner Foto: Privat..

Sistemann ut før muren brast

Hans-Peter var siste person som klarte å flykte før grensene ble åpnet 9. november 1989. Tre måneder før hadde han altså risikert alt for å komme seg til friheten. Men i dag tenker han fortsatt at han ikke hadde noe valg.

– Jeg blir ofte spurt hvorfor jeg ikke bare ventet til muren falt. Men ingen kunne vite at muren ville falle. Jeg var bare den siste blant flere tusen som klarte å flyktet fra dette systemet. Jeg er glad for at jeg var den siste og at ingen etterpå måtte risikere livet.

Mellom 1961 og 1989 ble minst 136 øst-tyskere drept av grensevaktene mens de forsøkte å flykte over muren. Over 75 000 ble arrestert og måtte sone til dels lange fengselsstraffer for sin frihetstrang.

Hans-Peter, som i dag jobber som lærer, mener murens fall er det mest betydningsfulle som har skjedd i Europa etter andre verdenskrig.

Hans største håp er at hatet og mistenksomheten som preget den kalde krigen aldri kommer tilbake.

– Hver eneste dag forteller jeg mine elever at friheten vakker, men at friheten ikke kommer gratis. Friheten må man jobbe for hver dag. Det viktigste er å vise toleranse og å respektere hverandre. Først da fungerer et samfunn.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook