Helsekontrollen-programlederen har i jobben ofte sett alvorlig sykdom på nært hold. En dag ble plutselig pappa Terje Spurkland alvorlig syk.

Hun hadde alltid hatt et godt og nært forholdt til pappa. Han jobbet som foreleser på Universitetet i Oslo og var ifølge Marte en svært høy, sterk, morsom friluftsmann som gikk med tresko på jobb og var glødende opptatt av det eldgamle skriftspråket runer.

En dag forandret alt seg. Terje ble diagnostisert med hjernekreft. Han hadde lenge følt på ubehag i halsen, men på grunn av en allergi mot pollen var det ingen som tenkte videre over problemet.

– Da han fikk diagnosen kunne jeg ikke helt å ta det inn. Hvis noen skulle bli syk, så skulle det jo ikke være han. Jeg ble veldig opptatt av at jeg skulle redde han, sier Spurkland til God morgen Norge.

Alternativ medisin

Sykdommen var aggressiv, og legene sa at det dessverre var en uhelbredelig kreftform. All behandling var bare livsforlengende.

Spurkland nektet å godta at det ikke fantes noen kur og begynte å lete på egen hånd etter eksperimentelle behandlinger. Håpet var at han via et av mange forskningsprosjekt på området kunne få hjelp, og bli frisk.

Samtidig visste hun at det ikke var så realistisk at pappaen skulle bli frisk ved hjelp av de usikre forskningsprosjektene. Hun begynte derfor å tenke på andre måter hun kunne bidra.

Overlevelsesprosjekt

– Pappa hadde et manus liggende i en skuff som han hadde begynt på. Han ville skrive den store boka som skulle gjøre runer kjent for alle som ikke visste noe om runer. Alle skulle få vite hvor viktig dette skriftspråket var.

Etter en hjerneoperasjon klarte ikke Terje å skrive selv, og det ble dermed starten på et langt far-datter-samarbeid.

– Det skulle være vårt overlevelsesprosjekt. Det skulle være noe vi gjorde mens han fikk denne behandlingen. Dette skulle være boka som fikk oss igjennom den mørke tiden.

Måtte fullføre alene

1. juledag for snart to år siden måtte Terje til slutt gi opp kampen mot kreften. Deretter fulgte en ekstra tøff tid for Marte.

– Det har vært veldig tøft fordi jeg har måttet gå veldig tett på mine egne følelser. Som du sier så er det jo ikke bare en bok om runer, det er jo også en bok om hans og min relasjon det året han var syk, sier hun og legger til at det til tider nesten kunne bli litt for mye.

– Jeg følte meg nesten litt gal. Jeg ble så frustrert og så desperat som jeg aldri har vært før, og det skildrer jeg jo i boka.

Terapi

Da Marte måtte fullføre boka alene, følte hun samtidig at prosjektet nesten ble litt terapi.

– Det er akkurat som boka har gjort at jeg har hatt han litt lenger. Fordi de sier jo det at etter begravelsen og alt blir stille, det er da det virkelig treffer deg. Men da hadde jeg den boka. Det var akkurat som jeg kunne høre den stemmen hans mens jeg satt og jobbet med det.