– Vi gjør i alle fall alt vi kan for å finne alle tenkelige saker som kanskje kan være en del av dette nav-komplekset, sier kommunikasjonssjef i domstoladministrasjonen, Yngve Brox. Men om det er godt nok, kan han ikke garantere.
– Vi gjør i alle fall alt vi kan for å finne alle tenkelige saker som kanskje kan være en del av dette nav-komplekset, sier kommunikasjonssjef i domstoladministrasjonen, Yngve Brox. Men om det er godt nok, kan han ikke garantere.

Personer som er feilaktig dømt kan bli oversett

På grunn av dataprogrammet tingrettene bruker, kan personer som har blitt feilaktig dømt for trygdesvindel være så uheldige å ikke bli plukket opp av systemet, og dermed ikke få erstatningen de har rett på.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Domstoladministrasjonen har satt frist til i kveld for alle tingretter å levere inn alle mulige feilaktige dommer i nav-skandalen.

Fram til nå har alle tingrettene jobbet på spreng for å rekke den tidsfristen.

Det er bare ett problem. Datasystemet til domstolene, «Lovisa», er ikke bygget for denne type søk.

– Systemet er laget for gjennomføring av rettsaker, ikke for å være et rapportsystem, sier Yngve Brox, kommunikasjonssjef i Domstoladministrasjonen.

Dette fører til at de tilsette i landets 60 tingretter må søke manuelt, noe som betyr at de må lese gjennom alle sakene de finner.

– Kan det bety at noen aldri får den erstatningen de har krav på?

– Vi håper jo alle domstoler gjør et så grundig søk som de kan, men vi kan dessverre ikke garantere at vi finner alle saker i vårt system, sier Brox.

Han legger til at på grunn av at de er helt avhengige av manuelle søk, kan det skje feil.

Flere feilaktige dommer enn først spådd

Brox forteller til TV 2 at han tror det kommer til å bli noen flere feilaktige dommer nå, etter tingrettenes gjennomgang, enn det riksadvokaten sa sist uke.

– Men vi ser det er en del saker som meldes inn, som ikke hører hjemme i dette komplekset. Så vi er nødt å bruke tid på å kvalitetssikre det vi har funnet før vi leverer det fra oss, sier Brox.

– Må antagelig tilbake til 1994

– Det er jo ikke til å godta, dommene fins. Da er det bare til å bla i gamle dokumenter.

Det sier Johan Giertsen, jusprofessor ved juridisk fakultet ved universitetet i Bergen.

Også advokat John Christian Elden, som bistår flere av de feildømte, mener at det minste man kan gjøre er å finne de som er feildømt.

– Det er i så fall dårlige datasystemer fordi det burde ikke være så vanskelig å søke opp dommer som gjelder bedragerier, og da får man heller ta en manuell gjennomgang, sier Elden.

Han tror at domstolene mest sannsynlig må lete etter feilaktige dommer helt tilbake til 1994.

– Det er 25 år å gå gjennom, men det er et arbeid man er nødt til gjøre når man har gått i denne fella, sier Elden.