Dette landet gjør klima til en del av pensum

KLIMADEMONSTRASJON: Studenter setter fyr på en replika av jorden under en klimademonstrasjon i Milano i Italia i september. Fra høsten neste år blir klimaendringene en obligatorisk del av pensum på de statlige skolene i Italia.
KLIMADEMONSTRASJON: Studenter setter fyr på en replika av jorden under en klimademonstrasjon i Milano i Italia i september. Fra høsten neste år blir klimaendringene en obligatorisk del av pensum på de statlige skolene i Italia. Foto: Nicola Marfisi/ANSA/AP
Bærekraftig utvikling blir også et sentralt tverrfaglig tema på de nye norske læreplanene.

Italia vil ha klima, miljø og bærekraft på pensum fra september 2020.

Dermed blir landet det første i verden som gjør klimaendringene til en obligatorisk del av læreplanen, melder The Guardian.

Bærekraft på pensum

De statlige skolene skal vie én time i uken til temaene global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer. I tillegg skal bærekraftig utvikling flettes inn i eksisterende fag som matte, fysikk og geografi.

– Jeg ønsker å gjøre det italienske utdanningssystemet til det første utdaninngssystemet som gjør bærekraft og samfunn til kjernen av alt vi lærer på skolen, sier Italias utdanningsminister Lorenzo Fiaramonti i en uttalelse.

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, har lenge vært en forkjemper for at også norske elever trenger læreplaner som gir dem et grunnlag for å engasjere seg i kampen mot klimaendringene.

Han kan nå feire at de nye norske læreplanene, som tas i bruk fra høsten 2020, også tar et steg i samme retning.

– Nå blir bærekraftig utvikling et helt sentralt tverrfaglig tema, og det er vi i Utdanningsforbundet veldig glade for. Vi har jobbet for at det skulle bli slik, og har over flere år argumentert for temaet overfor Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, sier Handal.

Han er likevel klar på at nye læreplaner ikke vil være nok.

OBLIGATORISK: Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet. Han understreker at det er viktig at norske barn og unge lærer om klima, miljø og bærekraft på skolen, som en obligatorisk del av pensum. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
OBLIGATORISK: Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet. Han understreker at det er viktig at norske barn og unge lærer om klima, miljø og bærekraft på skolen, som en obligatorisk del av pensum. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad

Tro på endring

Italias nye læreplaner er i tråd med FNs bærkraftsmål 4.7 som sier at alle land, innen 2030, skal «sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling».

Et forslag til de nye norske læreplaner ble sendt på høring i mars, og den siste versjonen offentliggjøres i løpet av november. Ifølge kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) blir fagfornyelsen den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006.

Norge har også forpliktet seg til bærekraftsmålene, og ifølge Handal er de nye læreplanene i tråd med dette. Han er likevel klar på at det trengs mer enn bare nye læreplaner i den norske skolen.

– Vi ser et stort behov for etter- og videreutdanning i klima- og bærekraftsspørsmål. Både lærere og lærerutdannere trenger oppdatert kunnskap, og vi må også jobbe for at det skal legges bedre til rette for tverrfaglig arbeid i skolen, sier Handal.

Han trekker også frem at det blir viktig at unge ikke bare lærer om bærekraft, men også får praktisere det.

– Vi må gi elevene kunnskaper og erfaringer så de kan utvikle handlekraft og tro på at de faktisk kan endre verden til det bedre. Da må de få øve seg på det, for eksempel ved å gjøre noe for miljøtiltak i nærmiljøet, skrive avisinnlegg eller snakke med en politiker, mener Handal.

– Ønsker å lære om klima

Handal forteller at Utdanningsforbundet opplever at mange barn og unge har etterlyst å lære mer om klimaendringene på skolen.

– Det er mange unge som sier at de ønsker dette. Noe av det som motiverer elever mest, er å oppleve undervisning som gir mening og er relevant i deres egne liv. Klima- og miljøtiltak er i høyeste grad relevant. Mange unge vet allerede mye om både utfordringen og løsningene, sier Handal.

Han mener at det er voksne som i hovedsak har ansvaret for klimaendringene, men at dagens barn og unge dessverre må ta en stor del av ryddearbeidet.

– Ansvar har vi alle, men dette vil i særlig grad vil prege de unges liv. Klimastreikene er et eksempel på at de unge kan bane vei. Og i dag er det å hjelpe dem til å ruste seg for oppgaven kanskje den viktigste oppgaven for lærere verden rundt, sier han.

ETTERLYSER: Kristin Antun er fylkestingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Akershus og sitter blant annet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Hun har lenge etterlyst mer om klimaendringene på pensum. Foto: Privat
ETTERLYSER: Kristin Antun er fylkestingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Akershus og sitter blant annet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Hun har lenge etterlyst mer om klimaendringene på pensum. Foto: Privat

– Større plass i læreplanen

Miljøpartiet De Grønne har lenge stått i den politiske spissen for å inkorporere klima-, miljø- og bærkraftsspørsmål på norske elevers pensum.

– Vi står midt oppe i en klimakrise og en naturmangfoldskrise, og derfor er det kjempe viktig at disse temaene får større plass i læreplanen og i skolehverdagen til norske elever nå, sier Kristin Antun.

Hun er fylkestingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Akershus og Viken, og sitter blant annet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse.

– Dette er særlig viktig i en tid hvor det spres mye upresis eller feil informasjon om klimaet. Ved å gi god opplæring på skolen kan elevene lære å skille ut feilinformasjon og bli bedre rustet til å håndtere spørsmål rundt klimaendringene i fremtiden, sier hun.

Informasjon mot klimaangst

En av årsakene til at Antun mener det er særlig viktig å gi unge informasjon om klimaendringene på skolebenken, er undersøkelsene som viser at mange unge i dag føler på klimaangst.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Cicero er nesten 60 prosent av de under 30 år ganske eller veldig bekymret for klimaendringer.

– Med en god faglig innføring og riktig informasjon på skolen vil også løsningene på klimakrisen bli tydeligere, og det kan motvirke den angsten og bekymringen som mange unge føler på, sier hun.

Antun mener at alternativet, som er å skjerme barn for utfordringene, er feil innfallsvinkel.

– Jeg tror at årsaken til at politikere snakker om at vi skremmer barn til klimaangst rett og slett grunner i at politikerne selv er redde for å bli stilt til ansvar. Meningen er ikke å beskytte barn og unge, men i stedet seg selv mot at det blir et for sterk fokus på et område som de vet at de ikke er gode nok på, sier hun og fortsetter:

– Om vi ikke tar store grep nå, vil det få store konsekvenser. Det har barn og unge som vokser opp, og som skal leve i samfunnet i fremtiden, rett til å lære om, sier Antun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook