Analyse

President Donald Trump speaks to members of the media on the South Lawn of the White House in Washington, Monday, Nov. 4, 2019, before boarding Marine One for a short trip to Andrews Air Force Base, Md., and then on to Lexington, Ky., for a campaign rally. (AP Photo/Patrick Semansky)
President Donald Trump speaks to members of the media on the South Lawn of the White House in Washington, Monday, Nov. 4, 2019, before boarding Marine One for a short trip to Andrews Air Force Base, Md., and then on to Lexington, Ky., for a campaign rally. (AP Photo/Patrick Semansky) Foto: Patrick Semansky

Det rakner i rekkene

Det skjer noe med folk som vitner under ed. Løgner og forsøk på å tildekke sannheten sitter lengre inne.

"No quid pro quo!"

Uttrykket har blitt gjentatt av president Donald Trump og hans støttespillere utallige ganger de siste par månedene. "Quid pro quo" betyr gjenytelser.

Det presidenten nekter for at han har krevd fra Ukrainas president i bytte mot militær bistand.

Gjenytelsen Trump skal ha ønsket seg var hjelp til å sverte hans fortsatt sterkeste politiske motstander, Joe Biden, foran neste års presidentvalg.

For en sittende amerikansk president, eller en som forsøker å bli det, er det forbudt å motta støtte fra utlandet.

Årsaken er at velgerne skal føle seg sikre på at presidenten ikke setter andre staters interesser foran amerikanske. Grunnloven ble skrevet etter at amerikanerne hadde kjempet en krig for å frigjøre seg fra britene.

Man kunne ikke risikere at amerikanske politikere hadde britenes interesser i tankene når de tok avgjørelser på vegne av velgerne.

Ødeleggende høringer

Hvis kongressen finner det overveiende sannsynlig at Donald Trump har mottatt eller forsøkt å motta støtte fra andre nasjoner, kan de velge å gi ham sparken.

Derfor har det vært så viktig for president Trump å banke inn dette enkle budskapet: "No quid pro quo". Altså "ingen gjenytelser."

Men Trumps forsvar er i ferd med å rakne. En etter en har vitner blitt kalt inn til lukkede høringer i kongressen. Den ene etter den andre har forklart at Donald Trump sannsynligvis gjorde noe galt da han før sommeren bestemte seg for å holde igjen militær bistand til Ukraina.

De har støttet den fortsatt ukjente varslerens forklaring om at Trump holdt igjen bistand for å presse Ukrainas president til å starte en etterforskning mot tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn, selv om ingen bevis er lagt fram for at de to har gjort noe galt.

Det går mot riksrett

Republikanerne i kongressen hevder at vitnemålene som kommer frem i de lukkede høringene, støtter presidenten. At de ikke viser at Trump har gjort noe galt. Derfor lekker demokratene utskrifter. De vil sikre seg velgernes forståelse for at de fortsetter prosessen som kan ende med at presidenten i løpet av noen få måneder blir stilt for riksrett.

Tirsdag ettermiddag sprakk nyheten om at også Donald Trumps håndplukkede mann som ambassadør til EU, Gordon Sondland, hadde snudd 180 grader og endret sin forklaring. Det skjer noe med folk som vitner under ed. Løgner og forsøk på å tildekke sannheten sitter lengre inne. Vi har sett det flere ganger de siste par årene. En løgn kan bety fengselsstraff og ganske sikkert en brå karriereslutt.

Trumps forklaring vakler

Milliardæren og hotelleieren Gordon Sondland støttet Donald Trump økonomisk under valgkampen i 2016. Belønningen var en av de mest prestisjefylte ambassadørjobbene i det amerikanske diplomatiet.

Kanskje følte han at han skyldte Donald Trump såpass at han ikke vitnet mot presidenten. Det følte nok sikkert Donald Trump også, for Det hvite hus gjorde det de kunne for å stanse Sondland å møte til høring i kongressen.

Men da Sondland omsider ga etter og møtte, ga han en versjon som slår hull i Trumps egen forklaring. Han sa at han hadde fått beskjed om å jobbe spesielt opp mot Ukraina (som ikke er en del av EU-ambassadørens naturlige portefølje), etter at Trump hadde sørget for å bli kvitt USAs ambassadør Marie Yovanovitch.

Sistnevnte er kjent for å forholde seg til lover, regler og moral på en måte som gjorde det vanskelig å bruke henne i et utpressingsspill. Det kom frem i hennes egen forklaring til kongressen.

Frilansdiplomaten Rudy Giuliani

Ambassadør Sondland fikk beskjed av presidenten om å forholde seg til Trumps private advokat Rudy Giuliani når det gjaldt diplomatiske affærer knyttet til Ukraina. Dette fikk Sondland til å stusse kraftig.

Giuliani hadde ingen offentlige verv som gjorde det naturlig at han handlet på vegne av USA. Likevel gjorde han nettopp det. Så langt er det ingenting som tyder på at Trumps utenriksminister Mike Pompeo har problemer med denne ordningen.

Som kjent hadde Donald Trump i sommer en samtale med Ukrainas nyvalgte president der han ba Volodymyr Zelensky om å etterforske Biden. Det har Trump innrømmet. Men han nekter for at han holdt tilbake bistand for å presse Zelensky.

Det siste vil ifølge juridiske eksperter være et klart tilfelle av maktmisbruk og kanskje nok til å stille presidenten for riksrett. En god forklaring på at bistanden ble holdt tilbake hvis det ikke dreide seg om utpressing, vel den er det mange som venter spent på.

Hvem lyver?

President Trump hevder at Det hvite hus har offentliggjort en utskrift av samtalen han hadde med Zelensky, som viser at ikke noe galt ble sagt. Det er bare det at det ikke finnes en utskrift av samtalen. I alle fall ikke en som er offentliggjort. Det finnes et resyme forfattet i ettertid. På dette resymeet står det helt tydelig at det ikke er en utskrift av samtalen.

Andre vitner har allerede fortalt at Det hvite hus valgte å utelate de delene av samtalen som viser at Trump ba om en gjenytelse for å gi Ukraina militær bistand. En såkalt "quid pro quo".

Det er vanskelig å se at Sondland har noen grunn til å lyve og med det risikere fengsel når han forteller at han selv har deltatt i forsøk på å presse ukrainske myndigheter til å sverte Joe Biden.

Tusendollarspørsmålet, som vi kaller det her i USA, er selvfølgelig hvor mye Donald Trump har forstått av det som har skjedd. Rent juridisk er også folk som ikke forstår at de begår lovbrudd, kjeltringer.

Men Trumps justisminister mener at en president ikke kan utsettes for rettsforfølgelse. Da blir det opp til kongressen om de vil kaste Trump ut av Det ovale kontor. Republikanerne ser ikke ut til å ville svikte presidenten, og uten deres støtte er ikke demokratenes våte drøm om å bli kvitt Donald Trump før neste års valg annet enn nettopp det ­– en drøm.

Lik på Facebook