Norske studenter Midt i demonstrasjonene i Chile:

– Får klump i halsen hver gang jeg hører skudd fra huset vårt

Norske Ingrid Mortensen og Hanne Sofie Økland Andresen studerer begge i den chilenske byen Valparaíso. De har havnet midt oppi de blodige opptøyene som foregår i Chile.

– Det som skjer i Chile er forferdelig, men forståelig, mener Ingrid Mortensen.

Siden august har hun bodd sammen med den norske venninnen, Hanne Sofie Økland Andresen, i byen Valparaíso som utvekslingsstudent. De 21-år gamle jentene går på journalistikkstudiet i Volda, og i Chile studerer de hovedsakelig spansk.

De ble begge overrasket da opptøyene begynte.

– Tiden før det hele startet var veldig fin. Vi gikk på skolen, dro på stranden og hang med de andre utvekslingselevene, sier Andresen.

Så brøt demonstrasjonene ut.

Krever ny grunnlov

Siden 18.oktober har enorme protester preget Chile. Demonstrasjonene startet først blant studenter og ungdom da prisen på T-banebilletter i hovedstaden Santiago.

Dette ble dråpen som fikk begeret til å renne over, og de første protestene satte i gang noe større i det chilenske folk.

Chile er at av de landene i verden som har størst forskjeller mellom rike og fattige.

Nå demonstrerer de mot de politiske og økonomiske forskjellene i landet. De vil ha ny grunnlov, og omfattende reformer innen helse, utdanning og økonomi.

18.oktober begynte de første demonstrasjonene i Chile. Hundretusener av demonstranter har gått i gatene siden.
18.oktober begynte de første demonstrasjonene i Chile. Hundretusener av demonstranter har gått i gatene siden. Foto: Esteban Felix

Store klasseskiller

Et annet krav demonstrantene stiller er avgangen til president Sebastian Piñera. Presidenten har sagt han ikke har noen planer om å gå av, men har forsøkt en rekke andre tiltak for å stanse urolighetene.

28.oktober byttet han ut åtte av sine ministere, og nå vil han prøve å øke minstelønnen i landet. Blir loven godkjent av kongressen vil minstelønnen bli hevet til 4300 norske kroner i måneden, noe som er en økning på 16 prosent.

Tiltakene har imidlertid ikke vært nok for å stoppe demonstrantene.

– Når man er her over lengre tid forstår man hvor store forskjellene faktisk er. Man merker det på hvor folk bor, hvordan de bor, til og med hvor de handler, sier Mortensen.

Portforbud og tåregass

Etter de første protestene vokste demonstrasjonene raskt.

– Chile er et veldig flott land, men vi merket tidlig at det var misnøye blant folket, forteller Andresen.

Sammenstøt mellom demonstranter og politistyrker har ofte blitt voldelige.
Sammenstøt mellom demonstranter og politistyrker har ofte blitt voldelige. Foto: Edgard Garrido

Da opptøyene startet i Santiago fikk de begge bilder og meldinger fra venner som bodde i hovedstaden. Så, to dager etter, hadde protestene spredd seg til Valparaíso.

Plutselig kan ikke jentene gå der de ønsker lenger. Portforbudet hindrer dem i å gå ut om kveldene, og på dagtid kan gatene være fylt med politi og demonstranter.

Det har over lengre tid vært erklært unntakstilstand i landet. Da har også skolen jentene går på vært stengt.

Blodige demonstrasjoner

Siden protestene startet har minst 20 mennesker mistet livet, tusenvis er skadd, og enda flere demonstranter arrestert.

Diktatur i Chile

Fra 1973 til 1990 ledet general Augusto Pinochet et militærdiktatur i Chile.

Under Pinochets styre ble rundt 3000 politiske motstandere drept, og over 40.000 ble ofre for tortur.

Landets grunnlov stammer fremdeles fra dette militærdiktaturet.

For første gang siden militærdiktaturet har det blitt innført nasjonalt portforbud på kveldstid. Mer enn 100.000 soldater og militære patruljerer gatene, utstyrt med tåregass, batonger og våpen ladet med gummikuler.

– Det mest ubehagelige er at det er så mye politi og militær som bærer våpen i gatene. Og de bærer ikke bare våpen, de skyter også, forteller Andersen.

– Det er i de stundene jeg føler mest frykt. Hvis jeg hører skudd fra huset vårt, eller hvis en militær-bil kjører forbi meg på gaten, så får jeg en klump i halsen, fortsetter hun.

Allikevel understreker de at de støtter demonstrantene, og skjønner hvorfor de går ut i gatene.

– Det er mye sinne og følelser blant det chilenske folk. Folk er lei av klasseskille, og lei av at noen har mer penger enn andre, mener Mortensen.

En politibetjent sikter på demonstranter i Santiago. Gummikuler og tåregass blir ofte brukt av politi- og militærstyrker i møte med opptøyene.
En politibetjent sikter på demonstranter i Santiago. Gummikuler og tåregass blir ofte brukt av politi- og militærstyrker i møte med opptøyene. Foto: Edgard Garrido

Politiet anklages for grov vold

FN har startet en etterforskning i Chile etter meldinger om menneskerettighetsbrudd begått av politi og militære.

De har mottatt flere hundre meldinger der sikkerhetsstyrker blir anklaget for drap, overgrep, seksuell trakassering og tortur. På sosiale medier sirkulerer det videoer av politi og militær som bruker grov vold.

Chiles innenriksminister Gonzalo Blumel avviser anklagene, og forteller at flere mennesker fra sikkerhetsstyrker også ligger på sykehus med skader.

– Man kan ikke helt stole på politi og militæret heller. Det er mange rykter som spres rundt om ting de skal ha gjort. Det gjør det veldig ubehagelig når man vet hvor mye makt de har, mener Andersen.

«Løp!»

Allikevel går jentene ofte ut i gatene for å snakke med folk, og observere protestene. Mortensen liker å ta bilder, og fotograferer blant demonstrantene.

– En gang da jeg tok bilder i en demonstrasjon var det plutselig noen som tok tak i armen min og ropte "løp!". Da jeg snudde meg så jeg at politiet hadde begynt å skyte ut tåregass, forteller hun.

Mortensen og Andresen studerer begge journalistikk, og følger opptøyene og snakker med demonstranter. Det er overraskende hvor mye følelser det chilenske folk har. De gir seg ikke, forteller Mortensen. Foto: Santiago Vergara.
Mortensen og Andresen studerer begge journalistikk, og følger opptøyene og snakker med demonstranter. Det er overraskende hvor mye følelser det chilenske folk har. De gir seg ikke, forteller Mortensen. Foto: Santiago Vergara.

Føles feigt å reise

Planen var at jentene skulle reise hjem i slutten av november, men på grunn av situasjonen i Valparaíso vurderer de å reise hjem tidligere.

– Det føles feigt å bare kunne reise hjem til Norge når ting blir vanskelig, men jeg tenker i det minste at vi gjør en forskjell ved å videreformidle det som skjer, sier Andresen.

– Folket i Chile har fått nok, og det er så urettferdig at noen skal ha det sånn. Folk må få øynene opp for situasjonen her, legger hun til.

Vanskelig å forstå urettferdigheten

Mortensen kjenner også på skyldfølelse for å reise.

– Jeg føler meg litt dårlig. Jeg kan reise hjem til jul, hjem til familie, venner, og trygge Norge. Samtidig er det fremdeles folk her som blir dårlig behandlet, forteller hun.

– Som nordmenn er det vanskelig for oss å forstå hvorfor det chilenske folk protesterer på den måten de gjør, for vi har aldri blitt utsatt for slik urettferdighet selv.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook