Norske studenters oppfinnelse kan ende opp i verdensrommet
24 år gamle Moina Medbøe Tamuly og Magnus Arveng imponerer utenlandske planetforskere med sin nyskapning.
31. oktober kunngjorde det NASA-støttede «Haughton-Mars Project» at testingen av «astronaut smart glove» var vellykket.
Hovedhjernene bak smarthansken er gründerne Moina Medbøe Tamuly (24) og Magnus Arveng (24), som utgjør en del av selskapet Ntention.
De to norske studentene har utviklet en sensorhanske, som gjør at astronauter kan betjene roboter, droner og lignende maskiner trådløst – med enkle håndbevegelser.
– Vi bruker hansken som et verktøy for å oversette menneskelig bevegelse til en maskinkommando. Den kan brukes til alt fra musikkproduksjon, interaksjon i VR og nå også romrelaterte saker, sier Arveng til God morgen Norge.
Se hvordan de bruker hansken øverst i saken!
En lang reise
De unge mennene, som også studerer fulltid ved NTNU for å bli sivilingeniør, forteller at de har møtt på mange utfordringer i arbeidet med hansken, og at de ved flere anledninger har vært fristet til å gi opp.
– Det har vært en tøff reise, sier Tamuly.
– Det å være gründer er som kjent ikke lett. Det har vært tøffe tider, også personlig, og da er det viktig at man har noen som kan styre skuta. All ære til Moina som har styrt oss gjennom den største stormen, fortsetter Arveng.
Det var et møte under konferansen «Energy Valley» som skulle vise seg å være gjennombruddet for studentene.
Der ble de kjent med Dr. Pascal Lee, som var en av hovedtalerne under arrangementet. Han er direktør for «Houghton-Mars Project», som NASA bruker som forskningsorgan når de skal gjennomføre romferder.
Han omtalte da hansken som et norsk mirakel, og tok med 24-åringene til den ubebodde øya, Devond Island, utenfor Canada. Et sted som på mange minner om Mars.
Så mye endrer kroppen seg etter ett år i verdensrommet
– Det var et resultat av at Moina, og resten av gjengen, klarte å bli venner med Pascal. Han så potensialet og ønsket å utforske seriøs forskning, sier Arveng.
– Et fantastisk verktøy
Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, er imponert over NTNU-studentenes oppfinnelse.
– Dette her er fantastisk godt arbeid. Det som er vanskelig med disse astronauthanskene er at når du tar på deg drakten med trykk, blir det vanskelig å styre noe som helst, forteller han og fortsetter:
– Nå kommer det droner som skal til Mars allerede til neste år. Når menneskene skal være med å styre dette her, så er det nesten umulig å styre dette med gammel joystick, fordi den er så vanskelig å håndtere. Derfor vil denne hansken være et fantastisk verktøy for astronautene for å styre en drone eller instrumenter som skal plukke opp sand, stein og lignende.
Vellykket forsøk
Nylig ble testingen av smarthansken annonsert som vellykket under et forsøk på den ubebodde øya. Tamuly forteller at det er flere grunner til at øvelsen ble gjennomført nettopp her.
– Det bygger på Pascal sin tilnærming om å gjøre forskning og testing i mest mulig like omgivelser som det man skal begi seg ut på, forklarer han.
Men selv om forsøket var en suksess, er det ennå usikkert eventuelt når, hvor og hvordan denne hansken skal brukes.
– Donald Trump har uttalt at vi skal til Mars eller månen innen fire år, og da krever det ganske mange ressurser. Da NASA gikk på månen hadde de fått bevilget fire og en halv prosent av nasjonalbudsjettet. I dag ligger det kanskje på rundt én prosent, påpeker Brekke og legger til:
– Man har også hatt forsinkelser i disse rakettene som skal bringe folk til månen. Men likevel er det spennende at man ser på norsk teknologi for å løse en utfordring man har hvis man skal til månen eller Mars.
