Vurderer mistillit – krever klare Nav-svar fra Hauglie

På tirsdag må arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie inn på teppet og forklare Stortinget hvordan Nav-skandalen kunne oppstå og pågå i så mange år tross flere varsler.

Så langt er det kjent at minst 48 mennesker er uskyldig dømt for trygdesvindel, mens minst 2.400 urettmessig har fått krav om tilbakebetaling siden 2012, fordi Norge har misforstått en EØS-forordning.

De siste dagene er det meldt inn minst 24 nye saker fra tingrettene.

Vil vite betydningen av politiske signaler

Rødt og SV er de eneste partiene som så langt har varslet at de vurderer mistillit mot Hauglie. Hennes redegjørelse vil være en viktig brikke i hva partiene til slutt lander på.

– Nå må vi få svar fra ministeren og regjeringen, og ut fra svarene skal vi ta stilling til spørsmålet: Kan Stortinget ha tillit til denne ministeren, sier Rødt-Leder Bjørnar Moxnes.

Moxnes vil kreve svar på om Nav-skandalen og den manglende evnen til å rette opp urett etter hvert som den ble oppdaget, er en konsekvens av det han kaller «regjeringens politikk med å mistenkeliggjøre folk som er syke og arbeidsuføre».

Han sier han vil ha svar på om politiske signaler kan ha medvirket til økt omfang av kontroll, forfølgelse og domfellelse og til at oppryddingen ble holdt tilbake etter at Trygderetten i 2017 begynte å overprøve Nav.

Krever økte tilskudd til Nav

Moxnes sier han også forventer klare svar på hvorfor ikke ministeren tok tidligere og kraftigere grep.

– Hauglie har uttalt at «den store alarmen» gikk i departementet 30. august. Likevel vet vi at personer har blitt dømt til fengsel for trygdesvindel på feil grunnlag så sent som 17. september i år. Og på torsdag ble en mann løslatt fra soning påbegynt 17. oktober. Hvorfor ministeren ikke har stanset dette, er ikke til å fatte, sier Moxnes.

Disse har blitt feilaktig dømt

Moxnes sier han også vil vite om andre som trenger hjelp fra Nav, vil bli skadelidende på grunn av oppfølgingen av skandalen, og sier han vil kreve økte tilskudd til Nav for å håndtere saken.

Krever oppreisning og rettferdighet

SVs Freddy André Øvstegård, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier at SV er spesielt opptatt av å høre Hauglies svar når det gjelder oppreisning og rettferdighet for de minst 48 som har blitt dømt og gått uskyldig i fengsel i saken.

– De har blitt tråkket på av staten. Det er det vi først og fremst vil at redegjørelsen skal handle om, hvordan vi nå tar vare på disse menneskene, sier han.

– Videre må vi komme til bunns i hva som har skjedd, og ikke minst finne ut hvorfor ikke alarmene har gått tidligere når det har blitt sendt brev og varsler fra trygderetten til Nav, og videre fra Nav til departementet, sier han.

Gir fri rådgivning til alle Nav-ofrene – ber folk om å ta kontakt

Vil ha egen gransking

Øvstegård sier SV ønsker at saken skal inn til kontrollkomiteen, og at han kommer til å legge fram et brev under komitémøtet tirsdag ettermiddag for å be komiteen starte sak.

– Da er vi åpne for å se på statsrådens ansvar, sier Øvstegård.

SV-leder Audun Lysbakken har tidligere uttalt at mistillitsforslag mot Hauglie kan være aktuelt, men at Hauglie først må få redegjøre for saken i Stortinget.

SV ønsker også at Stortinget setter ned en kommisjon og gjør sin egen gransking av saken.

I tillegg til Hauglies redegjørelse for Stortinget, har ESA varslet at de mandag vil be om redegjørelse fra Norge om saken. Videre har Domstolsadministrasjonen bedt landets domstoler med å være ferdige med sin gjennomgang av aktuelle trygdesvindelsaker innen onsdag.

Dette er de ubesvarte spørsmålene

Varsler strengere trygderegler

Leder Erlend Wiborg (Frp) av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sier arbeidet har startet med å stoppe hullet som har åpenbart seg i velferdsstaten.

Nav-skandalen har avdekket at nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), sykepenger eller pleiepenger kan være hvor som helst i EU og fortsatt motta stønaden.

Minst 48 personer er uskyldig dømt etter å ha oppholdt seg i utlandet mens de mottok slike trygdeytelser. Nå varsler lederen av arbeids- og sosialkomiteen, Erlend Wiborg fra Frp, at dette smutthullet skal tettes.

– Vi må få lukket den åpningen i velferdssystemet som denne saken medfører, sier Wiborg til Dagbladet.

– NAV har rasert familien min

Det er likevel forskjell på varige og midlertidige ytelser, understreker Wiborg. Han viser til at staten ikke har noe med hvor du er når du mottar uføretrygd eller alderspensjon. Derimot skal du være i Norge om du får en midlertidig ytelse og hensikten er å komme tilbake på jobb, mener Frp-politikeren.

– Det skal ikke være sånn at man skal kunne ligge på stranda i Spania i stedet for å være hjemme og motta behandling eller omskolering. Det at folk kan befinne seg i lengre perioder i utlandet mens de går på AAP, tror jeg i aller høyeste grad bryter med folks rettferdighetssans, sier Wiborg.

Heidi Nordby Lunde i Høyre viser til at regjeringen allerede har skjerpet kravene overfor dem på AAP og sosialhjelp. For å få kontantstøtte må man også ha bodd fem år i Norge. Hun advarer samtidig om at debatten etter Nav-skandalen skal bli en diskusjon om EØS.

Førte Nav-feil for Høyesterett uten resultat

Advokat John Christian Elden tok opp en feiltolkning av EØS-regelverket for Høyesterett i 2017. Han ble ikke hørt i saken.

– Ikke likhet for loven

De aller fleste av de 48 bedrageridommene som er identifisert i trygdeskandalen, er kun behandlet i tingretten. Én av sakene gikk helt til Høyesterett i avdeling, skriver Rett24.

I saken fra 2016 ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers ubetinget fengsel i Nedre Telemark tingrett. Mannen hadde flere ganger reist til Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger (AAP).

Saken ble anket til lagmannsretten, og straffen ble omgjort til samfunnsstraff. Nav anket straffeutmålingen til Høyesterett.

Elden var forsvarer for mannen og har gått gjennom papirene fra saken på nytt. Han har funnet at han anførte EØS-avtalen og trygdeforordningen fra 2012 da saken var til behandling. Elden sier til Rett24 at han fikk beskjed om at dette var utenfor anken.

Høyesterett skulle i saken ikke ta stilling til saksbehandlingsfeil, men selve straffeutmålingen. Elden mente likevel at feiltolkningen var avgjørende for om mannen skulle dømmes til fengsel eller samfunnsstraff.

– Retten ville ikke diskutere denne problematikken. Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema, sier Elden til VG.

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie administrerte saken. Hun sier til avisen at hun ikke kan kommentere straffeutmålingen.

I en juridisk vurdering fra Nav heter det at etaten mener norsk lov ikke var i strid med EØS-retten før den nye trygdeforordningen trådte i kraft i 2012.

(©NTB)