Nå kommer skattelistene:

Derfor kan du ikke stole på tallene

SKATTELISTER: Frem til 2014 var skattelistene åpne for alle å søke i – uten at det ble registrert hvem som søkte på hvem. Nå er det ikke like lett å snoke.
SKATTELISTER: Frem til 2014 var skattelistene åpne for alle å søke i – uten at det ble registrert hvem som søkte på hvem. Nå er det ikke like lett å snoke. Foto: Silje Lunde Krosby / TV 2
Skattelistene skal vise nordmenns inntekt, skatt og formue. Men du kan ikke uten videre ta tallene for god fisk.

Tirsdag 5. november klokken 07.00 publiseres skattelistene for 2018. Det betyr at du kan sjekke hva folk tjente, hva de har i formue og hva de betalte i skatt i fjor.

Men er disse tallene helt riktige? Kanskje har du selv sjekket ditt eget navn i skattelistene og stusset over det som står oppført.

Det er i så fall ikke så rart. Det er nemlig en rekke faktorer som kan spille inn på hvordan din økonomi fremstilles i skattelistene.

Variasjoner

Det første punktet du bør være klar over når du sjekker skattelistene, er at verken tallet for inntekt eller formue viser det man tradisjonelt tenker på som inntekt og formue.

– Inntektene som står oppført i skattelistene er kun netto inntekter, som vil si at tallet er korrigert for fradrag. Formuen oppgis i netto formue, som betyr at all gjeld er trukket fra, sier skatteadvokat Per Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

SKATTEEKSPERT: Per Ole Hegdahl er advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen. Foto: Skattebetalerforeningen
SKATTEEKSPERT: Per Ole Hegdahl er advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen. Foto: Skattebetalerforeningen

For en vanlig lønnsmottaker er inntektene og fradragene ofte ganske stabile, slik at nettoinntekten endrer seg lite fra år til år.

– Det som kan medføre endringer er lønnshopp, høyere renteutgifter enn tidligere eller andre fradrag som har endret seg i større eller mindre grad, sier Hegdahl.

Null i inntekt?

Svingningene i hva som står oppført i skattelistene blir som regel større for de som har høy inntekt eller driver egen virksomhet.

Skattebetalerforeningen har laget et eksempel som viser hvordan en betydelig inntekt faktisk kan komme helt ned i null i skattelistene.

Eksempel:

En lønnsinntekt som enslig på 700.000 kroner gir en inntekt i skattelisten på bare 397.740 kroner, dersom vedkommende har renteutgifter på 70.000 kroner, pendlerkostnader på 74.650 kroner og tap ved salg av aksjer på 60.000 kroner.

Ved omregningen fra brutto- til nettoinntekt må en også trekke fra minstefradraget på 97.610 kroner for inntektsåret 2018.

I tillegg vil et eventuelt fremførbart underskudd fra tidligere år også redusere inntekten som vises i skattelistene. Fremførbart underskudd oppstår når du ett år har høyere fradrag enn inntekt, slik at du ikke får benyttet deg av alle fradragene.

Har du store nok fradrag kan du altså komme ned til 0 i inntekt i skattelistene.

Kilde: Skattebetalerforeningen

– Teoretisk kan man stå oppført med null i inntekt, men likevel betale skatt. Har du for eksempel et stort fremførbart underskudd eller et betydelig tap ved salg av aksjer, vil lønnsinntekten kunne utløse trygdeavgift og trinnskatt, mens nettoinntekten likevel blir null. Da er det altså tallet 0 som vises i skattelistene, selv om du har lønnsinntekt, sier Hegdahl.

Null i formue?

Selv om tallet for inntekt kan variere mye, vil skattelistenes informasjon om nettoinntekter likevel ofte indikere hva en person har i brutto inntekt. Når det gjelder det som står oppført om formue, er tallet imidlertid enda mindre til å stole på.

Skattelisten viser kun netto formue, og derfor vil all gjeld trekkes fra. I tillegg viser skattelistene lite om hvilke verdifulle eiendeler eller eiendommer en person har.

Bare 25 prosent av den beregnede kvadratmeterprisen til primærbolig, altså boligen man bor i, tas med i formuetallet i skattelistene. For sekundærbolig føres 90 prosent av den beregnede verdien inn.

– Du kan eie en bolig til 8 millioner, ha 2 millioner i gjeld og likevel ha en netto formue på null i skattelistene, sier Hegdahl.

Andre eksempler på eiendeler som verdsettes lavere enn omsetningsverdi er aksjer og kunst.

Enkelte klager

Skattelistene gir uttrykk for alle inntekter en person hadde i 2018 og formuen vedkommende hadde ved utgangen av året. Men det er ingen selvfølge at disse tallene blir stående til slutt.

– Enkelte klager på skattemeldingen fordi den er feil, eller fordi de har glemt eller ikke fått medhold i et fradrag. For de som klager, vil skattelisten som legges ut nå være feil, mens korrekt nettoinntekt og netto formue først vil foreligge når klagen er endelig behandlet. Først da vil også de som søker i skattelistene få tilgang til korrekt informasjon, sier Hegdahl.

Han tror dette er noe av grunnen til at skattelistene kommer såpass lenge etter at det siste skatteoppgjøret er lagt ut.

– Tidligere kom disse opplysningene ut på samme dag, og man så at det dukket opp til dels store feil i skattelistene.

Ikke lenger anonymt

Skatteetaten offentliggjør fjorårets skattetall hver høst, som et ledd i å oppnå åpenhet i samfunnet. Det er Stortinget som har bestemt at skattelistene skal være åpne, med begrunnelsen om at samfunnet skal ha mulighet til å drive kontroll med likningsarbeidet.

Frem til 2014 var skattelistene åpne for alle å søke i – uten at det ble registrert hvem som søkte på hvem. Da kunne du trygt snoke rundt i økonomien til alle du kjente, uten å bli oppdaget.

– Etter endringene som ble gjort, legger man igjen spor om man søker opp inntekter og formue på andre. Derfor er det mange som nå kvier seg for å søke på naboen, sier Hegdahl.

– En ulempe med offentliggjøring av skattelistene er at den kan benyttes av kriminelle. Uansett er det per i dag fullt lovlig å gjøre søk i skattelistene. Husk imidlertid at den du søker opp også vil se at du har foretatt søket, sier Hegdahl.

Alle søk i skattelistene må gjøres via Skatteetatens nettsider.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook