Representantenes hus stemte over et forslag som blant annet innebærer at høringene nå skal være åpne.

Forslaget ble vedtatt, og med det får amerikanske velgere direkte tilgang til vitnemål som til nå har vært holdt bak lukkede dører.

Hvis presidenten ikke har gjort noe galt, vil dette oppfattes som gode nyheter for Trump.

«Heksejakt»

President Trump og Det hvite hus har tidligere nektet å samarbeide med kongressen om prosessen for å vurdere om presidenten bør stilles for riksrett. Kravet var at prosessen måtte formaliseres ved en avstemming. Nå som en slik formalisering er i boks, kaller Donald Trump hele prosessen for en «heksejakt».

Akkurat slik han tidligere har omtalt etterforskningen som har forsøkt å avdekke hvordan Russland hjalp Trump til seier i 2016.

Når høringene nå blir offentlige har Donald Trump og hans advokater mulighet til å kryssforhøre vitner. Er presidenten uskyldig i anklagene som er rettet mot ham, gir den videre prosessen frem mot en eventuell riksrettssak Trump muligheten til å bedyre sin uskyld i en formell setting.

Det hvite hus hevder at hele prosessen mot Trump bryter med alt som er amerikansk, at den er urettferdig mot presidenten og i strid med grunnloven. Det siste er rett og slett feil.

Grunnloven gir kongressen rett til å etterforske presidenten og eventuelt stille ham for riksrett. En riksrettssak er ikke en juridisk, men en politisk prosess. Man trenger altså ikke å ha begått en kriminell handling for å bli dømt. Det holder at 2/3 av senatet konkluderer med at Trump har misbrukt sin makt som president for personlig vinning.

Maktmisbruk

Hovedpunktet som nå etterforskes, er hvorvidt Donald Trump forsøkte å presse Ukrainas president til å spa opp dritt om en av Trumps sterkeste politiske motstandere, tidligere visepresident Joe Biden. Vi vet at Donald Trump holdt tilbake militær bistand til Ukraina og at han ba landets president Volodymyr Zelensky om hjelp til å sverte Biden.

Hvis de åpne høringene viser at Trump brukte amerikansk bistand for å presse Zelensky, vil velgerne kunne se at det dreier seg om misbruk av makt. At demokratene, som har flertall i Representantenes hus, nå velger å åpne høringene, betyr at de tror disse vil være ødeleggende for folkets tillit til presidenten.

Kongressen splittet

Republikanerne i kongressen kaller dette spill for galleriet. Samtlige representanter stemte i mot forslaget og mener velgerne bør få bestemme om Trump skal fjernes fra Det hvite hus ved valg. Ikke ved at han settes på tiltalebenken.

De åpne og TV-sendte høringene vil trolig starte rundt 11. november. Det er fjerde gang en amerikansk president utsettes for en slik prosess. Da USAs 37. president Richard Nixon i 1974 ble varslet av republikanerne i senatet om at de ikke ville støtte ham i en riksrettssak, valgte han å fratre stillingen. De to demokratene Bill Clinton og Andrew Johnson er de eneste presidentene som er stilt for riksrett (i henholdsvis 1998 og 1868). Ingen av dem ble fradømt sitt embede.