Kommentar

Oslo 20191028. Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H), th og Nav-direktør Sigrun Vågeng holder pressekonferanse om retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo 20191028. Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H), th og Nav-direktør Sigrun Vågeng holder pressekonferanse om retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Terje Pedersen

Virker som de ikke skjønte bæret

Dokumentene i saken tegner et bilde av et NAV som syntes Trygderetten var litt plagsom, og et departement som ikke skjønte bæret av hva det dreide seg om – før det hadde gått over to år.

Det tok over to år fra Trygderetten første gang slo alarm til NAV, og regjeringen forstod alvoret i trygdeskandalen og trakk i nødbremsen.

Hvorfor tok det så lang tid? For å prøve å finne svar må vi tilbake til forsommeren 2017.

Trygderetten begynte i en serie kjennelser fra juni 2017 å gi NAV-brukere medhold i at de faktisk kunne reise til et annet EØS-land og likevel ha rett til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.

I kjennelsene som ble sendt til NAV står det svart på hvitt at Trygderetten mener NAV tolker EU-lovgivningen feil, den såkalte trygdeforordningens artikkel 21, og dermed urettmessig har krevd tilbakebetaling fra NAV-brukeren .

Det er den samme lovgivningen som NAV har lagt til grunn for å nekte NAV-brukere å dra til utlandet, eller kreve tilbakebetaling fra NAV-brukere fordi de har reist på kortvarig opphold til et EØS-land samtidig som de har mottatt en form for sykepenger. Og det er den samme lovgivningen som har dømt 36 uskyldige mennesker til ubetinget fengsel, og ytterligere 12 uskyldige mennesker til betinget fengsel eller samfunnsstraff fordi de har vært bortreist litt lenger.

Det virker åpenbart at alarmklokkene burde ha ringt på et langt tidligere tidspunkt.

Høsten 2018, halvannet år etter første kjennelse, har Trygderetten oversendt en rekke lignende kjennelser til NAV, men NAV synes ikke å ha endret praksis. Trygderetten er åpenbart forbannet og truer høsten 2018 med å trekke flere ankesaker inn for EFTA-domstolen.

Trygderetten må ha sett seg lei av at NAV ikke endrer praksis i tråd med de mange kjennelsene, hvor de slår fast at NAVs praksis faktisk er i strid med loven.

«Verken NAV eller NAV Klageinstans ser ut til å ha tatt denne praksis inn over seg. (...) Det er således viktig at spørsmålet blir avklart», skriver Trygderetten i brevene hvor de ber om at sakene løftes til EFTA-domstolen. EFTA-domstolen ligger i Luxembourg og kan avgjøre EØS-rettslige spørsmål.

Det er altså først når Trygderetten truer NAV med å gå til EFTA-domstolen at NAV våkner til liv og kobler på departementet.

Men det virker som om både NAV og departementet er mest opptatt av å unngå å bli dratt inn for EFTA-domstolen, enn å finne ut om Trygderetten faktisk har rett, og at de har tolket regelverket feil og gjort noen urett.

I dialogen som følger bestemmer NAV og departementet seg for å endre praksisen for fremtidige saker, slik at den blir mer i tråd med kjennelsene i Trygderetten. Departementet stiller tilsynelatende ingen spørsmål ved om NAV faktisk har tolket regelverket feil når de kutter i stønader eller anmelder brukere.

Dette er lovverket:

Ifølge den norske Folketrygdloven, må du oppholde deg i Norge for å kunne motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger.

Men EUs trygdeforordning (artikkel 21) slår fast at alle EØS-borgere kan reise hvor de vil innenfor EØS og beholde slike trygdeutbetalinger.

NAV (og dermed også politiet og domstolene) har feilaktig lagt til grunn at Folketrygdloven står over EU-retten i denne saken. Det gjør den ikke.

Det er bakgrunnen for at mange uskyldige er fengslet og flere tusen skal ha ett urettmessige tilbakebetalingskrav.

Vi er altså kommet til våren 2019, og det er ingen tegn til erkjennelse om at staten har gjort noe urett mot noen. De ønsker å endre praksis kun for fremtidige saker, og kun for mindre alvorlige saker – de som eventuelt ender i Trygderetten. Samtidig fortsetter NAV å anmelde mennesker til politiet for brudd på samme lovverk. Siste anmeldelse ble levert 23. april 2019.

I juni varsler NAV sine saksbehandlere om at praksisen for fremtidige saker endres.

I løpet av sommeren skjer det åpenbart noe. Noen har kanskje stilt de spørsmålene som åpenbart burde vært stilt for lenge siden:

  • Kan det hende at Trygderetten faktisk har rett?
  • Her vi tolket EU-reglene feil?
  • Er det lov til å reise til et EØS-land og samtidig motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger?
  • Hadde NAV urettmessig krevd tilbakebetaling fra folk?
  • Dette er samme lovverk som vi bruker for å politianmelde og dømme folk. Kan vi ha sendt uskyldige i fengsel?

Alarmen går 30. august. I en e-post fra kontorsjef Liv Espedal i NAV til avdelingssjef Sara Bruvoll i Arbeidsdepartementet som uttrykker «et behov for å ha en dialog med departementet på hvordan vi skal håndtere saker som anmodes gjenopptatt eller saker der vi vet at artikkel 21 er vurdert feil. Erfaringsmessig vil det komme spørsmål om gjenopptak når vi endrer praksis. Vi ønsker særlig å diskutere dette fordi vi i ettertid ser at det er en stor risiko for at det er flere saker med domfellelse der det er utslagsgivende at artikkel 21 ikke har vært vurdert».

Her er katta ute av sekken. NAV innser at det er en «stor risiko» for at deres praksis kan ha fått katastrofale konsekvenser for uskyldige mennesker og ber om et møte med departementet. Det er gått to år, to måneder og 14 dager siden Trygderetten første gang advarte NAV.

FAKTA: Hvem gjør hva av Trygderetten og domstolene?

Trygderetten behandler anker på vedtak i NAVs kageinstans, f.eks. fra en person som er blitt avkrevd tilbakebetaling for urettmessig trygdeutbetaling.

Dette gjelder gjerne saker hvor folk har oppholdt seg kortvarig i utlandet.

I mer alvorlige saker, gjerne med langvarig eller flere korte opphold i utlandet, politianmelder NAV brukeren.

I de sakene er det domstolen påtalemakten og domstolen som hhv. tiltaler og evt. dømmer brukeren.

Lovverket er det samme, for både Trygderetten og for domstolene.

Hvor mange uskyldige mennesker er på de årene blitt utsatt for et maktovergrep av den norske stat?

Heltene i denne historien er de rettssakkyndige i Trygderetten, som på selvstendig grunnlag avslørte skandalen som hverken NAV, politi, påtalemakt, domstolene eller forsvarsadvokatene maktet å gjøre.

Denne skandalen går langt tilbake i tid, og den har mange ulike grener:

Den rødgrønne regjeringen og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) satt ved roret da EU-lovgivningen i sin tid ble feiltolket. Hva skjedde da det skjebnesvangre rundskrivet ble laget?

Påtalemakten bør spørre seg selv hvorfor de ikke stilte spørsmål ved om NAVs lovtolkning var riktig. De har tiltalt folk på det grunnlaget.

Domstolene må spørre seg om det samme. De har sendt uskyldige i fengsel på samme grunnlag.

Forsvarsadvokater har heller ikke stilt spørsmål ved om ikke EUs fire friheter og EØS-avtalen også bør gjelde for deres klienter, som stod tiltalt for å ha reist til et EØS-land med sykepenger i lomma.

NAV-direktør Sigrun Vågeng og ansvarlig statsråd Anniken Hauglie (H) må svare for hvorfor de ikke reagerte tidligere, da våkne dommere i Trygderetten advarte dem. De må svare på hvorfor de ikke gikk gjennom sin feilaktige lovandendelse, hvorfor de fortsatte å anmelde uskyldige til politiet.

Det holder ikke å vise til at de trodde dette kun gjaldt mindre alvorlige saker med kun kortvarig opphold i utlandet. For så langt jeg kan se er jussen den samme for de «bagatellmessige» sakene som for de alvorlige sakene med langvarig opphold i utlandet.

Sjelden har en uavhengig granskning vært mer på sin plass. Nå må alt på bordet. Åpent, ærlig og nådeløst. Norske myndigheter skryter av at Norges viktigste kapital er tilliten vi har til hverandre, til myndighetene, til institusjonene. Det er denne tilliten som nå står på spill.

Lik på Facebook