nav-skandalen:

Alvorlig syke Erik (38) kom hjem fra sykehus lille julaften: Fikk brev fra politiet om at han var anmeldt for bedrageri

For seks uker siden ble Erik Skjoldheim urettmessig dømt for trydebedrageri – ni måneder etter at arbeidsministeren ble varslet om feiltolking av loven.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Erik Skjoldheim (38) fra Austevoll utenfor Bergen har slitt med helsen siden han var 15 år gammel. Han har nyresvikt og går i dialyse fire dager i uken mens han venter på transplantasjon.

Nyresvikt, hjerteinfarkt og svaksynt

Nyresvikten førte også til at han i flere år var blind på det ene øyet, med kun 30 prosent syn på det andre. Uten å vite om han ville få synet tilbake gikk han på arbeidsavklaringspenger.

Etter et hjerteinfarkt med komplikasjoner like før jul i 2018 sto det om livet, men når han ble skrevet ut og kom hjem lille julaften, kom et nytt sjokk.

NAV mente han hadde mottatt trygd feilaktig og tiltalte ham for bedrageri for 530.0000 kroner. 17. september i år ble han dømt til 60 dagers fengsel med en prøvetid på to år.

SYK: Her er Erik Skjoldheim alvorlig syk på sykehuset før sjokkbeskjeden kom før jul 2018. Foto: Privat
SYK: Her er Erik Skjoldheim alvorlig syk på sykehuset før sjokkbeskjeden kom før jul 2018. Foto: Privat

Han var den siste av 48 personer som ble feilaktig dømt for trydebedrageri. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken om Skjoldheim.

Seks års mareritt

Bakgrunnen for saken mot Skjoldheim var at han opphold seg i Ungarn i perioder. Første brev om saken mottok han fra NAV i 2014.

– De så at jeg hadde sendt meldekort fra en IP-adresse i utlandet, sier Skjoldheim til TV 2.

Han forteller at han også hadde informert NAV om at han var i Ungarn i 2011, uten at han fikk noen reaksjon på det.

– Saken ble anmeldt til politiet, og jeg var inne til avhør, men ble henlagt, noe jeg selvfølgelig var lettet over, sier han.

NAV klaget imidlertid henleggelsen, og Skjoldheim ble informert om at saken ble gjenopptatt og resulterte altså i en domfellelse i september - dagen før det gikk ut rundskriv om at man ikke skulle straffeforfølge denne type saker.

Skjoldheim sier han reagerte med blandede følelser på dommen.

– Det er sårt å bli stemplet som en kriminell, sier han.

– Samtidig var det godt å bli ferdig med det. Jeg har hatt denne saken hengende over meg i mange år. Jeg har lest brev der det står at jeg risikerer åtte år i fengsel. Det har ikke vært noe informasjon, ingen å snakke med, ingen som forklarer hva som skjer videre, sier Skjoldheim.

Fikk sjokkmeldingen lille julaften

Da nyheten om feilbehandlingene kom, tenkte han først at det er lov å gjøre feil så lenge det blir ryddet opp i. Men da han skjønte hvor lenge det har pågått, og hvor lenge myndighetene har visst om feilen uten at det har blitt gjort noe, kom reaksjonen.

– Jeg ble mest lei meg. Det brevet som kom fra politiet kom på det verst tenkelige øyeblikket for min del. Jeg hadde akkurat vært inne til en hjertekontroll, og legene fant ut at årene mine var så tette at jeg måtte inn til en åpen hjerteoperasjon. Det oppsto komplikasjoner og jeg forsto det sånn på legene at det var ikke sikkert jeg kom til å komme hjem igjen. Dette var like før jul i fjor, forteller Skjoldheim.

– Det viktigste i hele verden da var å komme hjem til jul. Det var det eneste som betydde noe, og det klarte jeg. 23. desember kom jeg hjem og klemmer og griner og ser familien igjen. Ti minutter etterpå sitter jeg på sengekanten og går gjennom posten og finner brevet fra politiet der det står at jeg risikerer åtte år i fengsel, sier han.

– Brukte julen til bekymring

Skjoldheim hadde bare noen dager hjemme før han ble sendt tilbake til sykehus med livstruende blodforgiftling.

– Jeg brukte hele den julen på å bekymre meg og tenke på denne rettssaken og åtte års fengsel. Hvis jeg ikke stilte i rettssalen, ville politiet komme og hente meg? Det var ingen jeg kunne ringe og spørre til råds, sier han.

Belastningen har vært enormt stor for Skjoldheim – større enn han lot familien få vite om. Han reagerer også på at han, og de andre i hans situasjon, ikke har fått noe informasjon fra det offentlige.

– Har du hørt noe fra NAV nå?

– Nei. Det kunne ha kommet en telefon eller et brev der det sto at det ikke var riktig, så kunne jeg sluppet å tenke på det. Jeg tenker jo på det hver eneste dag, sier Skjoldheim.

– Jeg har nok å tenke på som det er, sier han.

Feilpraksis

Reglene for å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge til et annet EØS-land, så lenge trygdemottakeren er bosatt i Norge, har ikke vært praktisert riktig siden EUs trygdeforordning kom i 2012.

  • 2012: EUs nye trygderegler (trygdeforordning) blir en del av norsk trygderett. Artikkel 21 sier at de som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet europeisk land. Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å få ytelsene.
  • Juni 2017 til mars 2018: Trygderetten avsier flere dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil. Sakene blir sendt tilbake til Nav. Nav endrer ikke praksis.
  • Desember 2018: Trygderetten varsler Nav klageinstans om at den ville be EFTA-domstolen avgi en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21.
  • 20. desember 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet om saken.
  • Januar 2019: Arbeids- og sosialdepartementet slår fast at Nav ikke kan stanse ytelsene fordi mottakeren midlertidig oppholder seg i et annet europeisk land. *
  • Mars 2019: Departementet sier seg enig i at praksisen må endres for saker framover i tid. På et tidspunkt etter dette beslutter Nav å vurdere praksis for alle midlertidige opphold i et annet europeisk land og gjennomgå tidligere saker.
  • Oktober 2019: Riksadvokaten, som har ansvaret for påtalemyndigheten, varsles om feilen. Soningen blir avblåst for én person som var på vei til å sone en dom for trygdesvindel. Etterlysningen av tre personer trekkes tilbake.
  • 28. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch innkaller til pressekonferanse om saken. Det blir kjent at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.

    Kilder: Brev fra Nav og Trygderetten

Rundt 2400 personer har feilaktig fått krav om å betale tilbake trygdeytelser, men mest alvorlig er det for de 48 personene som har blitt dømt for trydebedrageri. 36 personer har blitt dømt til ubetingede fengselsdommer.

Kjerneproblemet i de feilaktige dommene er at man ikke har tatt hensyn til et EU-direktiv som ble tatt inn i 2012. Dermed er folk blitt dømt for å ha mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger under opphold i andre EØS-land, noe de egentlig var i sin fulle rett til, ifølge EU-reglene som Norge er forpliktet til å følge via EØS-avtalen.