Varslet om NAV-feil – først to år etter stoppet de praksisen

FEIL: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og NAV-direktør Sigrun Vågeng innkalte til pressekonferanse denne uken om hvordan NAV hadde praktisert regelverket feil.
FEIL: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og NAV-direktør Sigrun Vågeng innkalte til pressekonferanse denne uken om hvordan NAV hadde praktisert regelverket feil. Foto: NTB Scanpix/Terje Pedersen
Trygderetten, som behandler klagesaker i NAV-systemet, varslet i seks saker at NAV tok feil av reglene. Først etter to år stoppet NAV praksisen.

Det var Trygderetten som først gjorde NAV oppmerksom på den feilaktige lovanvendelsen som førte til at 48 mennesker er uskyldig dømt, og 2400 mennesker kan ha fått uberettigede krav om tilbakebetaling fra NAV.

Det skjedde første gang i en kjennelse fra 16. juni 2017.

Trygderetten er ikke en vanlig domstol, men en uavhengig ankeinnstans som blant annet behandler klager til NAV om rett på trygdeytelser. De behandler ikke straffesaker.

De første sakene om NAV-skandalen, som Trygderetten har gjennomgått, var i 2014. Og retten mener det er rundt 50 saker om dette med å ta med trygd til utlandet som er avdekket i tidsrommet fra 2014 til 2017.

Men det var Trygderettens seks kjennelser i 2017/2018 som fikk ballen til å rulle. Disse sakene er nå utslagsgivende for at NAV endrer praksis og flere kan få erstatning.

Kreftsyk ble nektet penger

I kjennelsene som TV 2 har gjennomgått skriver trygderetten rett ut at de mener NAV har tolket EU-reglene feil når de siden 2012 har ment at det ikke er lov å reise til et annet EØS-land hvis du mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger.

I en av kjennelsene er det en kreftsyk mann der NAV krever at han betaler tilbake arbeidsavklaringspenger fordi han har oppholdt seg i perioder i et annet EØS-land.

Trygderetten slår tidlig fast: «NAV har ikke behandlet hans trygdesaker etter EØS-reglene.» Og videre:

«NAV har således lagt feil lovforståelse til grunn når de har krevet at xx måtte oppholde seg i Norge for å oppebære arbeidsavklaringspenger.»

Trygderetten skriver også at mannen ikke har gjort noe galt opp mot norske trygderegler om aktivitet og behandlinger og konkluderer med at kravet mot ham oppheves.

«Så lenge han oppfylte de plikter han hadde under arbeidsavklaringen, kunne NAV ikke nekte ham arbeidsavklaringspenger fordi han i perioder oppholdt seg i Land innenfor EØS når Norge er kompetent land etter EØS-regelverket.»

Altså; Trygderetten konkluderer med at EØS-reglene står over den norske folketrygdloven.

Ingenting skjedde

I en annen kjennelse kommer det også tydelig frem hvordan Trygderetten mener NAV tar feil.

Saken der en syk dame nektes sykepenger fra Norge mens hun oppholdt seg i et EØS-land, påpeker det samme.

«Retten vil bemerke at artikkel 21 etter sin ordlyd ikke bare gjelder i tilfeller hvor medlemmet bosetter seg i en annen medlemsstat enn den kompetente stat, men også i tilfeller hvor medlemmet oppholder seg i en annen medlemsstat.» (Journ.anm. vår utheving)

Trygderetten sendte også denne saken tilbake til NAV og ba om ny vurdering, da de mente kvinnen hadde rett på pengene etter reglene.

Trygderetten sendte alle kjennelsene over et halvt år der de pekte på feilen tilbake til NAV – uten at NAV endret praksis.

Som Trygderetten selv skriver i sin redegjørelse mandag ble ingenting gjort med varslene: «Avgjørelsene ble ikke bragt inn for lagmannsretten. Rundskrivet til folketrygdloven ble ikke endret i samsvar med trygderettens avgjørelser.»

Ventet to år

Selv om Trygderetten hadde varslet gjennom kjennelsene, og i et brev til NAV i november 2018, om å få EFTA-domstolen på banen, var det først i mars 2019 at NAV fikk tilslutning fra departementet om å endre praksis.

Men det er først i juni i år, to år etter første kjennelse fra Trygderetten, at NAV endret praksisen når det gjaldt sykemeldte med kortvarige utenlandsopphold innenfor EØS-området.

«Arbeids- og sosialdepartementet har etter innspill fra Trygderetten bestemt at sykepenger ikke kan stanses eller avslås kun på grunnlag av at brukeren skal oppholde seg, eller har oppholdt seg i et annet EØS-land.»

Men det er først 30. august i år at NAV selv forstår omfanget på sakene som har blitt feiltolket. At det også gjelder lengre opphold, og at det er mange og alvorlige saker.

I en epost TV 2 har fått tilgang til, skriver de:

«I vår dialog innad i NAV viser det seg at artikkel 21 heller ikke har vært vurdert ved midlertidige utenlandsopphold utover de rent kortvarige.

Ettersom vi ser at spørsmålet vil kunne få betydning for et større antall saker og konsekvenser enn vi i første omgang forutså, ønsker vi et møte med departementet så snart som mulig.»

Brukte tid på å endre praksis

NAV-direktør Sigrun Vågeng innrømmet på pressekonferansen mandag at det tok tid å få oversikt over feilen og omfanget.

– Vi fikk med noen flere dommer fra Tryderetten, så det tok litt tid til vi startet opp. Men så gjorde vi en grundig ny vurdering som førte til at her hadde vi tolket feil. Det beklager vi veldig, sa NAV-direktør Sigrun Vågeng på pressekonferansen mandag om hvorfor NAV ikke reagerte raskere.

– Vi bruker litt tid på å endre praksis. Vi kan ikke endre praksis på en kjennelse. Men etter hvert gjorde vi det, og saken har utviklet seg over tid. Derfor ble riksadvokaten kontaktet etter hvert 16. oktober, sa Vågeng.

– Jeg skulle gjerne hørt om de avgjørelsene fra trygderetten litt tidligere, sa riksadvokat Tor Aksel Busch på mandag.

NAV: Ingen motspørsmål tidligere

I noen saker har faktisk Trygderetten selv ikke oppdaget feilen de varslet om, skriver de i redegjørelse onsdag. Men til slutt var det deres varsler som fikk NAV til å reagere.

– Vi har tolket det slik at den norske folketrygden ikke var i konflikt med regelverket. Det var ingen som stilte noen motspørsmål om at det ikke var riktig fortolkning helt frem til Trygderetten kom med kjennelser i 2017, sa NAV-direktør Sigrun Vågeng på pressekonferansen mandag.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook