– NAV-ofre kan kreve millioner i erstatning

I flere av sakene etter NAV-skandalen kan staten vente seg krav om erstatning og oppreisning i millionklassen.

VIL BISTÅ: Advokat Olav Sylte mener det er helt åpenbart at mange har krav på millionerstatninger etter NAV-skandalen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
VIL BISTÅ: Advokat Olav Sylte mener det er helt åpenbart at mange har krav på millionerstatninger etter NAV-skandalen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

36 personer har urettmessig sonet straffer på opptil 8 måneders fengsel for trygdesvindel, som følge av NAVs feiltolkning av regelverket. Flere har gått glipp av arbeidsinntekt i soningsperioden og har blitt nødt til å betale tilbake summer på flere hundre tusener i trygd – helt uten grunn.

– Det er helt åpenbart at det i mange tilfeller er snakk om millionerstatninger. Det er kanskje tilbakebetaling av mange hundre tusen i trygd de skulle hatt, for enkelte gjerne en million. I tillegg kommer rentekrav og oppreisning for den urettmessige strafferettslige forfølgingen, sier advokat Olav Sylte til NTB.

Han forbereder allerede erstatningskrav i flere saker hvor folk urettmessig har blitt dømt til å betale tilbake trygdeytelser. En av sakene er omtalt av Nettavisen.

Beredt til å bistå

Sylte påpeker at det ikke bare er i straffesakene at folk har krav på erstatning, men også i de flere tusen andre sakene hvor folk kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg fra NAV.

NAV har beregnet at det kan være snakk om 2.400 saker, men Sylte mener det trolig er snakk om langt flere saker. Han begrunner dette med at den samme lovanvendelsen gjelder for andre trygdeytelser enn det Nav har lagt til grunn.

– Jeg regner med at samtlige saker blir tatt opp igjen. Vi har sju tusen advokater her i landet, og mange tusen av disse vil være beredt til å bistå de som har blitt utsatt for overgrep, sier Sylte.

Krenkelse

Personer som er blitt uriktig varetektsfengslet, har krav på 400 kroner i oppreisning per døgn. I tillegg kan folk som er blitt ulovlig fengslet, kreve erstatning for tapt arbeidsinntekt, krenkelsen det er å sitte fengslet og andre kostnader knyttet til fengselsoppholdet.

Leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, sier til NTB at det kan være grunnlag for å gå utenom de fastsatte satsene i saker hvor krenkelsen er spesielt stor.

– Det vil være et spørsmål i saker som dette, hvor det rett og slett er myndighetene som uten lov har fengslet folk, uten å ha hjemmel for det i loven. Dette er folk som aldri skulle vært anmeldt, tiltalt eller domfelt. De har ikke gjort noe ulovlig, sier han.

Riksadvokaten: – Bekymringsfullt

Riksadvokat Tor-Aksel Busch opplyste mandag at politidistriktene framover skal ta kontakt med dem som er urettmessig domfelt, for å forklare situasjonen. Deretter vil påtalemyndigheten begjære gjenåpning av sakene.

Busch sier at det vil kunne være grunnlag for erstatningskrav. Han tilføyer at man ved uriktig soning får en skjematisk utregning for antall dager som er sonet feil.

– Det er jo meget bekymringsfullt, og det er åpenbart mange folk her som er i en sårbar situasjon. I tillegg til å miste ytelser de har krav på, så kommer det også straffeforfølgelse og dom. Så dette tar vi på det største alvor, sier Busch.

– Gjeldsslaver

Advokat Olav Sylte påpeker at sakene har fått alvorlige konsekvenser for flere av de rammede, og sier mange har endt opp som gjeldsslaver som følge av kravene de har fått fra Nav.

– Jeg sitter med en sak hvor en person ble fratatt ungene. Ett av flere argumenter for dette, var at vedkommende noen måneder før var dømt for trygdesvindel, en sak vi nå jobber for å få gjenopptatt.

Ifølge Sylte dreier det seg om en sak hvor vedkommende mottok overgangsstønad under opphold i et annet EØS-land.

(©NTB)