REAGERER: Lektor ved Foss videregående skole i Oslo, Ola Buxrud, reagerer på at byrådet vil innføre servering av mat. Foto: Frank May/NTB Scanpix/Foss videregående skole
REAGERER: Lektor ved Foss videregående skole i Oslo, Ola Buxrud, reagerer på at byrådet vil innføre servering av mat. Foto: Frank May/NTB Scanpix/Foss videregående skole

lektor reagerer på gratis skolemat:

– Elevene trenger ikke gratis reddik, nepe og salat. De trenger skolebøker

– Skolene har ikke penger til bøker, og så vil Byrådet innføre servering av mat. Det er helt feil prioritering, sier Ola Buxrud, lektor ved Foss videregående skole i Oslo.

I helgen skrev Ola Buxrud, lektor ved Foss videregående skole, et brev til Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Bakgrunnen er den nye byrådserklæringen, der Byrådet vil innføre gratis, kjøttfri mat i Osloskolen. I brevet, som Buxrud også la ut på sin Facebook-side, skriver han blant annet:

– Ordner mat selv

«Dere har nå vedtatt at dere skal bruke skattebetalernes penger på å skaffe våre elever reddiker, selsnepe og salat. Ingen av våre elever har etterspurt dette. Mat ordner de selv. Det elevene derimot vil ha, er oppdaterte lærebøker, stoler det går an å sitte på og klasserom med skikkelig ventilasjon.»

Innlegget på Facebook har mandag formiddag fått 2700 likes, og blitt delt 1500 ganger. Buxrud sier til TV 2 at han håper at dette kan bidra til debatten om Byrådets prioriteringer.

– Vi har 34 elever i hver klasse, og mange skoler har små og slitne lokaler. Det trengs absolutt mer penger til hver skole, men skolen har dessverre mye annet å bruke pengene på enn mat, sier Buxrud til TV 2.

– Kan selge maten

På Foss videregående skole, som mange skoler ellers i Oslo, er det heller ikke noen kantine eller egnede lokaler der byrådets vegetarmat kan forberedes eller serveres.

I brevet til Inga Marthe Thorkildsen kommer han med en idé om hvordan matvarene heller kan brukes:

«Jeg foreslår derfor følgende: Hver gang lastebilen med neper, løk og nesle kommer og leverer sin last, har vi et par kvikke elever som SELGER MATEN til forbipasserende her på Løkka. Pengene vi tar inn, bruker vi på ting vi trenger: Bøker, læremidler, ventilasjonsanlegg, kanskje til og med klasser med færre enn 34 elever.»

– Hjertesukk

– Dette er et hjertesukk fra en lærer i Osloskolen, og jeg har skrevet med ironi. Men det er stort alvor bak. Alle ser at Osloskolen trenger mer penger, og da må Byrådet prioritere annerledes enn dette, sier Ola Buxrud til TV 2.

TV 2 har i løpet av mandag forsøkt å få en kommentar fra byråd Inga Marte Thorkildsen om brevet fra lektor Ola Buxrud. Tirsdag formiddag, etter at denne saken var publisert gir helsebyråd Robert Steen denne kommentaren på epost:

– Oslos rødgrønne byråd har siden 2015 gått foran og vist vei på viktige områder. Det gjør vi også her, når vi som første og største kommune i Norge skal sørge for at alle elever i Osloskolen igjen skal få et gratis skolemåltid. Det betyr at vi i løpet av neste fireårsperiode tar et av de virkelig store folkehelsegrepene.

– Når skolen skal være en fellesarena hvor alle har like muligheter, handler det om å skape forutsetninger for god læring for alle elever. Vi må huske på at ikke alle har penger i lommeboka og kan kjøpe seg den maten de har lyst på.

– Dette handler om sosial utjevning, det handler om helse og det handler om bærekraft. Jeg tror ungene våre er enige i dette. Jeg er også sikker på at Nasjonalt råd for ernæring er fornøyde med at vi følger opp deres anbefalinger.

– Byrådet vil at skolemat skal være et bidrag til at sunn mat blir en del av skolehverdagen, og dermed at sunn mat kan bli en del av hverdagen senere i livet også. Vi skal ha god dialog med skolene, og vi skal jobbe mot et felles mål som handler om god næring og god læring.

– Så er det liten tvil om at dette byrådet har prioritert skolen – både innholdet, byggene og hverdagen til barna. Gratis AKS til flere, milliarder til rehabilitering og nye bygg – og ikke minst en styrket grunnfinansiering. Vi har også sørget for at lærernormen fullfinansieres, noe staten ikke selv fikk til. Det betyr at antall lærerårsverk er økt med nærmere 500 sammenlignet med for bare få år siden.