Styringsrenta holdes uendret
Norges Banks hovedstyre holder styringsrenta uendret på 1,5 prosent. Det kunngjorde sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag.
Styringsrenta blir stående på 1,5 prosent etter oktober-møtet.
Dette kom ikke som noen overraskelse etter at Norges Bank har hevet renten totalt fire ganger det siste året.
I september ble renta hevet fra 1,25 prosent til 1,50 prosent. Norges Bank uttalte da at utsiktene og risikobildet tilsa at styringsrenta mest sannsynlig ville bli værende på dette nivået den nærmeste tiden.
Spår uendret rente også fremover
Norges Bank mener det er lite som er endret siden vurderingene som ble gjort i september, og at oppgangen i norsk økonomi fortsetter om lag som lagt til grunn.
«Den underliggende prisveksten har vært som anslått. Usikkerheten om utviklingen internasjonalt varer ved, og rentene ute er svært lave. Samtidig kan den svake kronen gi høyere prisvekst fremover», skriver banken torsdag.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dagens nivå den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Påvirker boliglånsrenter
Kort forklart er styringsrenta den renta som bankene får på sine innskudd i Norges Bank.
Det å gjøre endringer i styringsrenta er et av de viktigste virkemidlene Norges Bank har for å kontrollere norsk økonomi, og det påvirker også deg direkte.
Særlig blir du påvirket dersom du har eller tenker å ta opp boliglån. Noe av det som er mest merkbart for nordmenn når styringsrenta heves er at boliglån blir dyrere.
– Kan gi sterkere prisoppgang
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund er fornøyd med avgjørelsen fra Norges Bank.
– Med dagens rentebane kan husholdningene belage seg på mange år med lave renter. Det bidrar til å opprettholde balansen i boligmarkedet over store deler av landet. Oslo er unntaket hvor det for tiden settes i gang altfor få nye byggeprosjekter i forhold til forventet befolkningsvekst, sier Geving.
Han mener lave renter vil kunne bidra til sterkere prisoppgang om 1-2 år, når boligtilbudet ikke lenger matcher etterspørselen fra en voksende oslobefolkning.
– Det som kan snu opp ned på dette bildet er om Finansdepartementet følger Finanstilsynets råd og strammer for hardt inn på kredittilgangen. Det har imidlertid potensial for å utløse så store ubalanser at vi har liten tro på at Finansdepartementet vil risikere det, sier Carl O. Geving.
