Kimmie ble nynazist da han var 12 år: – Jeg søkte etter noen å være

SOLA (TV 2): Den tidligere høyreekstremisten Kimmie Åhlén (30) kjempet seg ut av et liv fullt av kriminalitet, narkotika og vold. Nå jobber han for å hjelpe ungdom som er sårbare for radikalisering.

– Jeg tror mye på samtalen. Vi må prate. Jeg tror ikke at det finnes 12, 13 eller 14 år gamle monstre, sier den tidligere nynazisten til TV 2.

Han hadde det som så ut som et håpløst utgangspunkt. En ung gutt uten venner, tidlig på 2000-tallet. Et utstøtt mobbeoffer på jakt etter en identitet.

– Jeg søkte etter noen å være. Noe å være delaktig i, sier 30-åringen fra Sverige.

Skolen hadde ikke plukket ham opp. De var mest opptatt av ADHD-diagnosen hans. Tilhørigheten fant han i det høyreekstreme miljøet utenfor Karlstad i Sverige.

De tok ham imot med åpne armer. Endelig hadde han et sted hvor han følte seg hjemme.

– Her kan du få være, sa de. Da er det lett å åpne den døren, og gå inn.

En profilert lederskikkelse

Snart gikk Åhlén med skinnjakke og militærboots. Snauklippet skalle og tatoveringer. Han oppdaget også brennevin.

– Hvor gammel var du da?

– Jeg var 12 år.

Kimmie steg fort i gradene. Allerede som 17-åring var han en beryktet og profilert lederskikkelse i det høyreekstreme politiske miljøet i nabolandet.

RADIKALISERT: Kimmie Åhlén havnet på utsiden av samfunnet. Før fylte 18 var han en lederskikkelse i Nasjonalsosialistisk front i Sverige. Foto: Privat
RADIKALISERT: Kimmie Åhlén havnet på utsiden av samfunnet. Før fylte 18 var han en lederskikkelse i Nasjonalsosialistisk front i Sverige. Foto: Privat

Han var inn og ut av fengsel. Vold og rus preget hverdagen.

– Dette var under en periode der «snauskallekulturen» begynte å forsvinne og ble erstattet av den nasjonalsosialistiske, med Den nordiske motstandsbevegelsen, sier han.

– Jeg var langt nede

Men Åhlén ble med tiden lei av politikken. Tidlig i 20-årene hadde han meldt seg ut av Nasjonalsosialistisk front.

– Først handlet det om at jeg var mer interessert i å gjøre andre ting. Jeg ville heller feste, sier han.

Etter flere år med narkotikamisbruk og et liv på utsiden av samfunnet, ble det til slutt for mye.

På et tidspunkt forsøkte han å ta sitt eget liv.

– Jeg var langt nede. En kompis kom og fant meg, ringte ambulansen og fikk meg til sykehuset. Nei. Der vil jeg ikke havne igjen, sier han.

Ble kjent med iransk bokser

Kimmie hadde startet på den lange veien ut av høyreekstremismen. Han gikk stadig mer bort fra tankegangen som hadde preget ham gjennom oppveksten.

Gradvis åpnet han øynene og møtte sine egne fordommer.

– Jeg begynte å trene boksing med en fyr fra Iran. Han var det første mennesket jeg traff som kom fra et land utenfor Europa. Det er egentlig helt absurd, sier han.

En lærer han møtte i fengselet lot ham snakke. Lot ham komme med sin versjon uten at han ble idiotforklart.

– Og samtidig som mamma ble syk og holdt på å gå bort, så satt jeg inne. Da tenkte jeg at dette livet vil jeg ikke leve lengre.

En slik prosess er ikke noe som skjer over natten. Men han fikk den hjelpen han trengte. Og mye sitter i hodet. Kimmie kom seg ut.

FOREDRAGSHOLDER: I dag jobber Kimmie Åhlén med kriminalforebygging i Värmland. Tidligere denne høsten snakket han på den nasjonale radikaliseringskonferansen på Sola utenfor Stavanger. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2
FOREDRAGSHOLDER: I dag jobber Kimmie Åhlén med kriminalforebygging i Värmland. Tidligere denne høsten snakket han på den nasjonale radikaliseringskonferansen på Sola utenfor Stavanger. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Besøkte radikaliseringskonferansen

Denne høsten var 30-åringen på besøk i Norge for å fortelle om veien inn – og etter hvert ut av høyreekstremismen.

I salen på Den nasjonale konferanse mot radikalisering og voldelig ekstremisme på Sola i Rogaland, satt blant annet PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

AVHENGIG AV HJELP: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold var blant deltakerne på den nasjonale radikaliseringskonferansen denne høsten. Hele samfunnet må jobbe for å plukke opp ungdom som er sårbare for radikalisering, sier han.
AVHENGIG AV HJELP: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold var blant deltakerne på den nasjonale radikaliseringskonferansen denne høsten. Hele samfunnet må jobbe for å plukke opp ungdom som er sårbare for radikalisering, sier han. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Han mener samfunnet kan dra nytte av å høre historier som Kimmies.

– Vi er avhengig av å ha mange med oss i dette arbeidet, sier PST-sjefen.

– Hvem er disse som blir radikalisert?

– Det er i mange sammenhenger de som også kan begynne med kriminelle handlinger. Vi ser mange av de samme trekkene. God kriminalitetsforebygging er også god radikaliseringsforebygging, sier han.

Sjøvolds forgjenger, politidirektør Benedicte Bjørnland, peker på at de ser de samme tendensene med ungdom rekrutteres inn i ekstrem islamisme og inn i høyreekstremisme.

– Disse sårbarhetene er det viktig at samfunnet, med sitt barnevern, sine skoler og med sitt helsevesen, er kjent med – slik at de sammen med politiet kan jobbe forebyggende, sier hun.

FOREBYGGER: Politidirektør Benedicte Bjørnland har jobbet med forbygging av radikalisering i årevis. I oktober stod hun på scenen under radikaliseringskonferansen på Sola.
FOREBYGGER: Politidirektør Benedicte Bjørnland har jobbet med forbygging av radikalisering i årevis. I oktober stod hun på scenen under radikaliseringskonferansen på Sola. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

– Vinner ikke debatt mot en 12-åring

I dag har Kimmie Åhlén en stappfull timeplan. 30-åringen har en rekke jern i ilden.

Ved siden av jobben som prosjektkoordinator på Medborgarskolan i Sverige, holder han blant annet foredrag, jobber som personlig trener og er kontaktperson for unge gutter som har kommet skjevt ut i livet.

– Vi krever toleranse av mennesker vi anser som intolerante. Da kan vi ikke møte det med vår egen intoleranse, sier han.

Med sin unike erfaring og historie er han en sentral ressurs i det forebyggende arbeidet. Åhléns metode handler om å prøve å forstå hvor disse holdningene kommer fra hos barn og unge.

– Det finnes ikke noe som heter å vinne en debatt mot en 12-åring. Barn og unge kommer til å si provoserende ting. Sammen må vi se etter nye perspektiver og finne nye metoder. Barn og unge er jo formbare, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook