Da Odd Einar (41) var med i kampen mot IS, fikk han en helt spesiell epost av kona

Telemark bataljon har kjent krigen mot IS på kroppen. Sjefssersjant Odd Einar Nygård (41) brukte dagboken som et viktig verktøy.

– Jeg tror det er sunt. Det å ligge på en feltseng midt i ørkenen, etter at du har vært gjennom en kamp på liv og død, og så reflektere over det i en dagbok, sier Nygård til TV 2.

Sjefssersjanten har skrevet dagbok på alle sine ti utenlandsoppdrag for det norske Forsvaret. Dagboka er det kona som får idet han lander på norsk jord.

– Jeg har mistet kolleger, kamerater. Jeg har sett venner som blir fysisk og mentalt skadet av tjenesten. Det vi gjør er ekstremt i forhold til hverdagen hjemme i Norge. Det at man kan snakke med partneren sin om dette, at man kan forstå hverandre bedre, det er noe man kommer styrket ut av, sier han.

Jaget IS ut av Irak

Rundt 60 norske soldater fra Telemark bataljon deltok i koalisjonen som jaget terrorgruppen IS ut fra sine områder i Irak høsten 2017. Nygård var sjefssersjanten til styrkesjefen, Terje Bruøygard.

Nordmennene skulle rådgi og følge de irakiske styrkene. Selve krigingen skulle irakerne selv ta seg av. I alt deltok mange tusen soldater i offensiven.

Anbar-provinsen, Irak, høsten 2017: Sjefssersjant Odd Einar Nygård deltok i kampen mot IS. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret
Anbar-provinsen, Irak, høsten 2017: Sjefssersjant Odd Einar Nygård deltok i kampen mot IS. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret

– Så der sitter du, midt i krigens kaos, med penn og papir?

– Ja visst, jeg tar først børsa fatt, så penn og papir, ler Nygård.

Han ler ofte, høyt og hjertelig. Vi møter han på Rena leir i Hedmark, langt fra krigens grusomheter. Men minnene sitter som limt fast. Minner som ble festet til dagboka.

– Tenk om det hadde vært min familie

Han husker spesielt godt hva han skrev natten før kampen om Rawa, den siste byen som skulle frigjøres fra IS.

Irakerne hadde gitt innbyggerne beskjed om at de måtte markere husene sine med hvite flagg dersom de var sivile og ikke IS.

– Vi ser at flagg etter flagg dukker opp. Etterhvert blir hele byen preget av hvite flagg. Jeg brukte mye tid på å reflektere over hvis det hadde vært min familie som levde der. Tenk om det hadde vært mine som hadde levd ufrivillig under IS i lang tid, og som nå håpte at de snart skulle få tilbake friheten sin, sier han.

Han og de andre soldatene brukte tid på å snakke om dette, og at det fremdeles kunne gå dager med usikkerhet for innbyggerne og harde kamper.

– Jeg kjenner på en stor takknemlighet over at min familie hadde det trygt og godt i Norge mens jeg var i Anbar. I motsetning til mange irakiske soldater som hadde sine familier i byene som vi jobbet med å befri.

RENA LEIR: Sjefssersjant Odd Einar Nygård følger med på at Telemark bataljon øver til oppdrag i Irak.
RENA LEIR: Sjefssersjant Odd Einar Nygård følger med på at Telemark bataljon øver til oppdrag i Irak.

Kampen på liv og død

En annen dramatisk episode som også fant veien inn i dagboka, var kampen mot IS sine selvmordsbombere. IS er beryktet for sin hensynsløse bruk av selvmordsbombere, og nettopp dette ble sett på som den største trusselen mot koalisjonsstyrkene.

Og det tok ikke lang tid før terroristene gikk til angrep. Ved den første byen som skulle frigis, Anah, tok de norske styrkene oppstilling på en høyde over byen.

– Vi får høre at IS ser oss, og at de kaller oss «hundene på høyden». Det får vi ta som et kompliment, tenker jeg, sier Nygård.

Terroristene sendte flere selvmordsbombere mot irakerne og koalisjonsstyrkene. Særlig den ene viste seg å utgjøre en overhengende fare.

– Vi ser bilen nærme seg oss i høy hastighet. Kjøretøyet er pansret, med bare en liten glugge for sjåføren å se gjennom. Det er tydelig at dette er et kjøretøy lastet med sprengstoff. Selvmordsbomberen kommer rett mot en irakisk avdeling som står mellom oss og ham.

Nygård gir kommandoen til vognføreren sin: – Ild.

– Mottatt, lyder det kjapt tilbake, før det drønner løs. Både norske soldater og koalisjonspartnerne går til angrep. På videoen som ble tatt ser vi bilen bli truffet om og om igjen.

Etterhvert lyder en ny ordre fra Nygård:

– Hold ild. Nå lar vi støvet få senke seg litt.

Like etter eksploderer bilen.

– Det var en kraftig eksplosjon. Vi kjente den godt, sier Nygård.

Tok liv – og reddet liv

– Var du noen gang i tvil om å skyte?

– Nei. I slike situasjoner spør vi oss selv om følgende: Har du lov, er det taktisk lurt og kan du leve med deg selv etter du har gjort det. Svaret var ja på alle.

Nygård legger til at Telemark bataljon er en avdeling som har beredskap og består av soldater som er klare på kort varsel.

– Tilliten mellom oss som reiser ut på slike oppdrag er stor, og alle forstår hensikten med det som gjøres i et større perspektiv, både før, underveis og i ettertid.

– Oppdraget til de norske styrkene var å gi råd og følge de irakiske styrkene. Selve krigingen skulle irakerne ta seg av. Kunne de ikke ha klart dette selv?

– Mellom oss og bilen var det irakisk avdeling som ikke nødvendigvis hadde mulighet til å bekjempe den. Flere irakiske liv ville gått tapt dersom selvmordsbomberen ikke hadde blitt stanset.

– Tenker du noe på at dere tok et menneskeliv i den bilen?

– Tja, jeg gjør jo det. Men nå tok vi livet av én person, mens vi berget livet til ganske mange. Jeg fokuserer mer på det siste enn det første.

Mange tusen soldater deltok i offensiven mot terrorhæren IS. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret
Mange tusen soldater deltok i offensiven mot terrorhæren IS. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret

Etter at byen var frigjort, ble de norske styrkene invitert med på fest hos de irakiske generalene. Festmusikken ble skrudd i taket selv før de siste skuddsalvene hadde lagt seg. Irakerne var ved godt mot etter å ha vunnet det første, viktige slaget.

– Generalene var klar over at vi hadde hjulpet dem, og var takknemlige for det. Dette var en av flere episoder der tilliten mellom oss og irakerne ble forsterket, en tillit vi var helt avhengige av for å kunne gjøre en så god jobb som mulig.

– En ovn? Med en bolle i?

Det var mye som fant veien inn i dagboka han gir til kona. Men Nygård fikk noe tilbake også. En e-post med et bilde vedlagt. Men internettdekningen var elendig, og nedlastingen tok tid. Lang tid.

– Etterhvert ser jeg at det er bilde av en komfyr, men jeg skjønner ikke nødvendigvis relevansen av å bruke tid på å laste ned bilde av en komfyr, ler Nygård.

Han vurderte flere ganger å avbryte nedlastingen, men etter en ti minutters tid kan han skjelne noe inne i ovnen.

– Jeg ser at det er en bolle i komfyren. Jeg sitter og stirrer på bildet ganske lenge, uten å forstå noe som helst. Først når jeg sier til meg selv: En bolle i ovnen - da forstår jeg hva det egentlig betyr, skratter Nygård.

– Jeg er trønder så jeg er jo genetisk treg, ler han høyt.

Kontrasten var stor: Å få vite at kona bærer barn nummer to samtidig som de planlegger en intens krig mot en terrorhær.

– Da jeg var ute og kjempet mot IS så kunne jeg ikke tenke på barnet i magen. Dette var en eksistensiell kamp, og fokuset mitt kunne ikke være et annet sted. Da kunne jeg ikke ha vært der. Men så snart jeg kunne slappe litt av så var jo barnet det første jeg tenkte på. Det å være soldat og pappa er berikende.

– Historisk seier

Kona var nesten seks måneder på vei før Nygård omsider kom hjem. Men da med vissheten om at IS sitt territorium i Irak var knust.

- Det aller beste etter seieren over IS var å se at barna kom ut for å leke igjen, sier sjefssersjant Odd Einar Nygård. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret
- Det aller beste etter seieren over IS var å se at barna kom ut for å leke igjen, sier sjefssersjant Odd Einar Nygård. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret

– Det var en veldig god følelse. Vi hadde jo fulgt fremveksten av IS gjennom mediene, og sett alt det groteske de hadde gjort. Det å da få være med på at IS falt som en territoriell aktør, var historisk.

Men selv om IS har mistet landområdene sine, er ikke kampen over. Fremdeles finnes det terrorceller både i Syria og Irak. Eksperter har advart mot at IS er i ferd med å styrke seg igjen, og den enorme og øde Anbar-provinsen er et yndet gjemmested for IS.

Norske soldater: – Viktig å bli i Irak

Regjeringen har besluttet at det det norske styrkebidraget i Anbar skal forlenges ut 2020. En beslutning som ble tatt svært godt imot da statsminister Erna Solberg (H) selv besøkte de norske styrkene 22. oktober.

Erna Solbeg ankommer basen i Irak, og blir tatt imot av styrkesjefen, oberstløytnant Einar Aarbogh.
Erna Solbeg ankommer basen i Irak, og blir tatt imot av styrkesjefen, oberstløytnant Einar Aarbogh.

– Dette er en viktig og riktig beslutning, som vil bidra til at irakiske sikkerhetsstyrker i enda større grad kan ta hånd om egen sikkerhetssituasjon, sier styrkesjefen, oberstløytnant Einar Aarbogh.

Hans nestkommanderende understreker at det er viktig at Norge ikke trekker seg ut før jobben er gjort.

– Vi ser at det er usikkerhet i regionen, og at det er fortsatt er en del jobb igjen, sier major Kim Andre Kaspersen (38), som var blant dem som viste Solberg rundt på basen.

Soldatene demonstrerer minerydding for statsministeren.
Soldatene demonstrerer minerydding for statsministeren.

– Dette er den første statsministeren som besøker norske styrker i Irak, og det betyr utrolig mye. Vi er langt hjemmefra og vi har et veldig vanskelig oppdrag. Dette besøket viser at den norske staten bryr seg om oss, sier Kaspersen.

– Ingen Hemingway, men likevel

Hadde Nygård vært i Anbar under statsministerens besøk ville det garantert ha nådd dagboken. Han er ikke i tvil om viktigheten av besøket:

Sjefssersjant Odd Einar Nygård gir tommel opp til irakiske soldater under kampen mot IS i Anbar-provinsen, Irak. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret
Sjefssersjant Odd Einar Nygård gir tommel opp til irakiske soldater under kampen mot IS i Anbar-provinsen, Irak. Foto: Camilla Brevik Hågensen/Forsvaret

– Det er viktig både på grunn av anerkjennelsen soldatene føler under besøket, men det er også viktig at de som bestemmer kjenner litt på pulsen til dem de bestemmer over.

– Men du, de dagbøkene, hvor viktige har de vært for deg og familien?

– Det er jo litt vanskelig å si, men det handler om å forstå hverandre. Jeg vil anbefale alle å skrive dagbok.

Nygård tenker seg om og begynner å le igjen.

– Dagbøkene mine er ikke noe fancy greier, altså. Det er ikke akkurat Hemingway. Men jeg tror kona mi setter pris på å prøve og tyde min dårlige håndskrift i en dagbok.