BÆRUM: Ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune.
BÆRUM: Ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen

Har bygget Norges første landsby kun for demente – det får kritikk

Norges første demenslandsby er ferdig bygget i Bærum, og ordfører Lisbeth Hammer Krog er spent på åpningen. Seniorrådgiver i Senter for omsorgsforskning kaller det derimot en illusjon.

Nordens første demenslandsby er snart ferdig i Bærum, og i juni 2020 kan de første av til sammen 158 beboerne flytte inn.

Carpe Diem Demenslandsby har en estimert kostnad på 735 millioner kroner, og har vært under planlegging i over fem år.

De demente som skal bo på stedet vil blant annet ha café, musikkbar, matbutikk, frisør, fotpleie og treningsrom.

– Vi ønsker verdighet og trygghet. Og at de som får denne diagnosen skal få fortsette å leve livet, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune.

Også yngre med demens

Kommunen har brukt lang tid på å planlegge og bygge nordens første demenslandsby. I 2014 besøkte de demenslandsbyen De Hogeweyg i Nederland, men understreker at Carpe Diem er skreddersydd for Bærums beboere.

– Det er viktig å kartlegge hva beboerne er glade i, hvordan de har levd og hvordan de vil leve. Det blir mye variasjon i trygge rammer, sier Krog.

I den nye demenslandsbyen har de hatt fokus på å gå bort fra institusjonspreget, og landsbyen vil blant annet ha et kjøkken der de eldre selv kan lage mat, og et grendehus som kan leies til fest.

Ett av bofellesskapene er også tiltenkt yngre mennesker med demens.

– Det er ikke slik at legen nødvendigvis kommer til deg, du må besøke legekontoret, legger ordføreren til.

Noen av grepene for å fjerne institusjonspreget er å fjerne takplater og sterke lys, og heller innføre hele tak og en variasjon i møbel- og fargebruk.

Det har vært fokus på store vinduer i de individuelle rommene, slik at beboerne kan få god utsikt. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Det har vært fokus på store vinduer i de individuelle rommene, slik at beboerne kan få god utsikt. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Her skal det også bo yngre som er rammet av demens. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Her skal det også bo yngre som er rammet av demens. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Det har blitt lagt vekt på materialer og å bruke treverk. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Det har blitt lagt vekt på materialer og å bruke treverk. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
De har hatt fokus på å unngå et preg av institusjon. Et av grepene er å ikke bruke takplater eller for sterk belysning. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
De har hatt fokus på å unngå et preg av institusjon. Et av grepene er å ikke bruke takplater eller for sterk belysning. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Dette rommet skal bli en musikkbar. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Dette rommet skal bli en musikkbar. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
I uteområdet skal det blant annet være eplehage og en liten skog. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
I uteområdet skal det blant annet være eplehage og en liten skog. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Slik skal torget se ut i juni. Foto: Bærum kommune
Slik skal torget se ut i juni. Foto: Bærum kommune
Det skal være både frisør og fotpleie på stedet. Foto: Bærum kommune
Det skal være både frisør og fotpleie på stedet. Foto: Bærum kommune

– En illusjon

Kommunen er spente på åpningen, men det er ikke alle som er like positive.

– Det er en illusjon å tro at demente har glede av å bo med 200 andre demente. Mange er urolige eller har adferdsproblemer, og forskning tyder at det kan forverre sykdomsbildet å ha så mange med samme diagnose på ett sted, sier Steinar Barstad, som har jobbet i Helse- og omsorgsdepartementet i 21 år.

Nå er han seniorrådgiver i Senter for omsorgforskning.

Barstad mener de tradisjonelle norske sykehjemmene ikke er godt nok tilpasset mennesker med demens, og at det trengs nye måter å drive omsorg av personer med demens på. Men han syns ikke demenslandsbyer er løsningen.

– Forskning viser at små, oversiktlige enheter med hjemlig miljø og lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens. Derfor har de nasjonale demensplanene anbefalt å bygge små bofellesskap som alternativ til store sykehjem, sier Barstad.

Mener det er segregering

For 25 år siden hadde Barstad ansvaret for å legge ned en sentral institusjon for mennesker med psykisk utviklingshemming. Han mener de tidligere HVPU-institusjonene til forveksling likner de demenslandsbyene som nå bygges.

– Segregering er segregering. Jeg er skeptisk til å samle en gruppe mennesker med samme diagnose bak en port, selv om de sminker det med å kalle det en landsby. Regjeringens siste demensplan hadde overskriften «Et mer demensvennlig samfunn». Det er noe helt annet enn egne samfunn for demente, sier Barstad.

Han mener man heller burde bygge små bofellesskap for personer som lider av demens.

– For demente må man slippe verden inn, ikke stenge den ute.

– Motsatt virkning

Ordfører Krog i Bærum legger vekt på at demenslandsbyen kan hindre at personer vandrer ut av hjemmet. Barstad mener det kan ha en stikk motsatt effekt.

– Hvis fem personer hadde bodd på ett sted, ville det vært enklere å holde oversikt. Nå vil de være innenfor et gjerde, men det er fortsatt nær 200 personer på samme sted, sier han.

INNGANG: Det skal være en godt bevoktet utgangsdør i demenslandsbyen, for å forhindre at beboerne vandrer ut. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
INNGANG: Det skal være en godt bevoktet utgangsdør i demenslandsbyen, for å forhindre at beboerne vandrer ut. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen

Han mener likevel det finnes mye fint i demenslandsbyene som det norske omsorgssystemet kan lære av.

– For det første har de tatt hverdagslivet tilbake, mens vi i Norge fjerner mer og mer av matlaging, vask, innkjøp og hverdagsaktiviteter, sier Barstad.

Han mener også det er bra de har et tverrfaglig team på stedet, og at det brede kulturtilbudet.

Likevel ser han ikke behovet for å samle så mange med demensdiagnose på samme sted for å dette til.

– Det er ikke rart at man syns dette er en fin ting å gjøre, og det er mye fint i en demenslandsby sammenlignet med de gamle institusjonene vi har bygd i eldreomsorgen, sier han.

Pårørende

Et aspekt som har vært særdeles viktig for Bærum kommune er å få pårørende til å føle seg velkommen i demenslandsbyen.

– Vi har snakket mye med pårørende, i tillegg til fagmiljøet, om hva de ønsker i denne landsbyen. Vi tilrettelegger for at befolkningen også skal føle seg velkommen her, sier Krog.

Hun ønsker at pårørende skal føle seg ønsket i landsbyen, og at det for eksempel skal være mulig å ha bursdagsselskap på stedet.

Et av tiltakene for å invitere pårørende er å ha ekstrastuer, som kan fungere som gjesterom dersom det er nødvendig.

– Vi har kjempetro

KOMMUNEN: Ordfører Lisbeth Hammer Krogh og Kommunalsjef for pleie og omsorg Morten Svarverud. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
KOMMUNEN: Ordfører Lisbeth Hammer Krogh og Kommunalsjef for pleie og omsorg Morten Svarverud. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen

Kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum kommune, Morten Svarverud, er opptatt av at beboerne skal kunne vandre rundt som de ønsker. Han er likevel klar over at det er lite forskning på demenslandsbyer.

– Dette er Norges første demenslandsby, men vi har med oss erfaringene fra Nederland og fra dagens institusjoner hvor mange beboere blant annet opplever å møte låste dører, sier Svarverud.

Kommunens ordfører legger til at at de er opptatte av å få inn andre profesjoner enn det som vanligvis er ansatt ved et sykehjem. De ønsker kulturmedarbeidere og frivillige som kan bidra i landsbyen.

– Vi har kjempetro på prosjektet, og vi kommer til å ha følgeforskning to år inn i prosjektet. Da kan vi se om dette var et vellykket prosjekt, sier Morten Sververud.