En løpegruppe helt utenom det vanlige

Løpegruppen for blinde og svaksynte ønsker både flere medlemmer og raske ledsagere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I snart 50 år har Hodr idrettslag hatt løpetrening hver tirsdag når det ikke er snø på bakken. Når snøen kommer plukkes skiene fram.

– Hvordan er det å være med i denne løpegruppa?

– Det er kjempefint. Gode løpevenner og veldig gode ledsagere med mye erfaring. Det hjelper oss å holde oss i form også er det sosialt og hyggelig selvfølgelig, sier gruppemedlem Stine Morbech.

– Jeg hadde blitt ganske nervøs om jeg skulle løpe uten å se så mye – er du noen gang redd for å falle?

– Ja, det er jeg, men jeg kan nesten ikke huske at det har skjedd. Vi har veldig gode ledsagere som vi stoler på og som er veldig rutinerte, også har vi våre teknikker. Så ja, jeg er litt redd av og til, men det skjer ikke noen uhell.

Ønsker flere ledsagere

Selv om løpegruppa har mange gode ledsagere, ønsker de seg flere - og for ett av gruppemedlemmene har det vært krevende å finne ledsagere som er raske nok.

– Jeg har drevet konkurranseidrett fra jeg var i tenårene. Da var jeg seende, så mistet jeg synet og fortsatte med handicapidrett og var med internasjonalt fra 1980 og har vært med i en del Paralympics etter det, forteller Jørund Gåsemyr.

– Det begynte med 800 og 1500 meter, så har det blitt lenger og lenger også ble det maraton etterhvert.

Gåsemyr har lang erfaring og mange solide prestasjoner å vise til. 64-åringen tok blant annet gull i maraton for blinde i Paralympics i Korea i 1988 og satte verdensrekord i Drammen i 1990 for samme øvelse med tiden 2.44,01. Blinde løpere pleier å ha med seg en ledsager hvor de holder i en snor mellom dem for å kunne løpe i samme rytme og vise vei. Da kreves det raske ledsagere til raske utøvere.

– Hvordan er det å få tak i ledsagere som klarer å henge med deg?

– Det var en del jobb å få det til, men stort sett så ordnet det seg. Nå løper jeg mye mindre, så nå er det ikke noe problem lenger, sier Gåsemyr.

Denne øktens ledsager Olav Slaattelid forteller at det har gått greit å få tak i ledsagere under mesterskap når arrangørene har hatt det klart på forhånd, men at det har vært vanskelig å finne ledsagere som er raske nok for treningene hjemme.

Får ikke trent hardt nok med førerhund

– Hva med førerhund?

– Det er noen som løper med førerhund, men du må løpe veldig stivt med armen og det er ikke så lett å få trent veldig hardt. Det blir mer rolig jogging eller å gå tur. For å få full treningseffekt så tror jeg det er bedre å ha en menneskelig ledsager, sier Gåsemyr.

– Vi er veldig på jakt etter flere ledsagere og tar gjerne imot flere synshemmede aktive også, men da må vi ha flere ledsagere.

– Hvilke krav er det til ledsagere?

– At de behersker aktiviteten, så er det individuelle forskjeller mellom oss, så vi trenger ledsagere til forskjellige nivåer, men gjerne noen gode også, sier Gåsemyr.