Marieke Vervoort valgte å avslutte sitt eget liv.
Marieke Vervoort valgte å avslutte sitt eget liv. Foto: Al Tielemans For Ois/ioc/ AFP Photo

Gullvinneren (40) avsluttet sitt eget liv

Marieke Vervoort (40) døde tirsdag ved hjelp av aktiv dødshjelp.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den belgiske VM- og OL-vinneren i Paralympics har i flere år vært åpen om at hun ønsket å avslutte livet med aktiv dødshjelp.

Vervoort var rammet av en uhelbredelig muskelsykdom som gjorde at hun levde med store smerter. Hun var avhengig av sykepleiere store deler av døgnet og fikk flere anfall som følge av sykdommen.

Tirsdag kveld sa 40-åringen farvel. Det bekrefter hennes hjemby Diest.

Det vil være en kondolanse-bok tilgjengelig på byens rådhus fra og med onsdag.

– Jeg ønsker ikke å lide mer. Det er for vanskelig for meg nå. Jeg blir mer og mer deprimert. Jeg gråter mye. Jeg har så mye smerte. Jeg er ferdig nå, sa Vervoort i et stort intervju med The Telegraph for knapt to år siden.

Kroppen ble gradvis brutt ned av den uhelbredelige sykdommen, men trening skal ha forsinket sykdomsprosessen. De siste årene har hun rast ned i vekt.

Store prestasjoner

Vervoort tok gull- og sølvmedalje under Paralympics i London 2012. Hun satte også europeisk rekord på 200 meter rullestolløp. I Rio 2016 tok hun sølv og bronse. Allerede på det tidspunktet hadde hun informert om at hun ønsket å avslutte livet sitt.

Marieke Vervoort og hennes hund Zenn.
Marieke Vervoort og hennes hund Zenn. Foto: Mark Allan/AP Photo

– Jeg kan føle meg veldig, veldig dårlig. Jeg kan få epileptiske anfall, jeg gråter og jeg skriker på grunn av smerten. Jeg er avhengig av mye smertestillende som valium og morfin, fortalte Vervoort til BBC Radio i 2016.

– Mange mennesker spør meg hvordan det er mulig å få så gode resultater og fremdeles smile med all den smerten og medisineringen som bryter ned musklene mine. For meg er sport og det å konkurrere i rullestol en form for medisin, forklarte hun for tre år siden.

Bestemte seg etter Rio 2016

Som tenåring var hun aktiv i flere idretter som basketball, triatlon og dykking. Hun forsto at noe var alvorlig galt da hun fikk infeksjoner i akillessene. Infeksjonene ble så store at hun måtte gå på tærne, forklarer The Telegraph.

Etter hvert kunne hun kun gå ved hjelp av krykker, før beina hennes sluttet å fungere helt.

– Jeg gir aldri opp. Jeg ønsket ikke å akseptere at jeg skulle ende opp i en rullestol. Men i 2000 klarte jeg ikke mer, selv om jeg fremdeles da kunne bruke mage- og ryggmusklene mine. Nå er jeg lam fra brystet og ned, forklarte Vervoort til den britiske avisen.

Det var etter Rio at hun skrev under på en erklæring om eutanasi etter belgisk lovgivning, slik at en lege kunne gjøre slutt på lidelsene hennes på et tidspunkt valgt av henne selv. Aktiv dødshjelp har vært lovlig i Belgia siden 2002.

– Det gir en følelse av ro for mennesker. Jeg vet når det er nok for meg, og da har jeg de papirene, forklarte Vervoort den gang.

Hun startet å planlegge begravelsen da papirene var signert. Hun ville at folk skulle feire henne.

– Jeg vil ikke ha kaffe og kaker i begravelsen min. Jeg vil at alle skal ha et glass champagne i hånden og en tanke til meg, sa hun.

Gjennom erklæringen fra hjembyen Diest skal Vervoorts ønske være at asken hennes blir spredd i Brussel.

Rio 2016.
Rio 2016. Foto: Yasuyoshi Chiba/AFP

– Folk kommer til å gråte, men må takke dem for det livet jeg har hatt og for det faktum at jeg nå er lykkelig og har funnet fred. Det beste du kan oppnå i livet, er å gjøre andre glade.

Gjennom livet hennes ønsket hun å inspirere andre. At mennesker over hele verden skulle se hva man kan få til, selv mot alle odds.

– Alle ser meg som full av glede, at jeg vinner medaljer og er sterk. Men de ser ikke den andre siden av meg. Nettopp derfor mener jeg at alle parautøvere er vinnere, sa Vervoort til The Telegraph.