Ny rapport: Høy utdannelse gir større risiko for brystkreft

En fersk rapport fra Kreftregisteret om sosial ulikhet og kreft, viser blant annet at kvinner med høy utdannelse har større risiko for brystkreft.

– Jeg er en av dem som aldri hadde drømt om at jeg skulle få kreft. Det er denne krefttypen flest unge kvinner dør av, forteller Liv Løvvik.

Liv Løvvik er rådmann i Austrheim kommune, og har høy utdannelse. Like før jul i 2018 ble hun diagnostisert med brystkreft.

Brystkreft er én av fire typer kreft den nye rapporten viser at i større grad rammer personer med høyere utdanning.

Kreftregisterets rapport viser hvordan sosiale forhold og innvandring spiller inn på kreftutviklingen, og viser flere uventede funn.

Høy utdanning

Forskerne har undersøkt nær 700.000 krefttilfeller fra 1990 til 2018.

Rapporten viser blant annet at man har høyere risiko for hele elleve typer kreft dersom man har lav utdannelse, men også at det er høyere risiko for fire typer kreft dersom man har høy utdannelse.

– Siden jeg fikk diagnosen har tiden handlet om å forsøke å behandle kreften med cellegift. Det har ikke lykkes, forteller Løvvik.

Rådmannen har fem års høyere utdannelse, og er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH). Da hun fikk kreftdiagnosen var hun under videre utdanning.

– Jeg er en av dem som var 30 år da jeg fikk mitt første barn. Jeg bodde i en storby, og fikk mitt siste barn da jeg var 40, forteller Løvvik.

Hun frykter at dette kan være en årsak til at kvinner med høy utdanning er mer utsatt for brystkreft.

– Man har kanskje ikke riktig tilrettelagte utdanningsløp, og derfor utsetter kvinner å få barn. Jeg håper de kan forske mer på dette, mener Løvvik.

CELLEGIFT: Liv Løvvik har tilbragt mye tid på sykehuset. Foto: Privat
CELLEGIFT: Liv Løvvik har tilbragt mye tid på sykehuset. Foto: Privat

Glad de forsker

Tirsdag gjennomgikk Løvvik en operasjon for å fjerne kreftsvulstene. Hun har trippel negativ brystkreft, som ofte vokser raskt og har en vesentlig dårligere prognose for overlevelse enn andre former for brystkreft.

– Så vidt man vet handler min krefttype om uflaks, og en mutasjon i en celle. Jeg er veldig glad for at de forsker mer på dette, sier Løvvik.

Hun legger til at forskningen kan bidra til at man får flere medisiner.

– I dag skal jeg fjerne svulsten i en operasjon, siden cellegiften ikke fungerte. Men det er det som skjer etter operasjonen som vil være avgjørende for meg, sier Løvvik til TV 2, mens hun venter på å bli kalt inn til operasjonssalen.

– Gir håp

Selv om Kreftregisterets rapport ikke konkluderer med hvorfor kvinner med høy utdannelse har høyere risiko for å få brystkreft, er Løvvik glad de i det hele tatt forsker på området.

– Det gir et håp til alle som har lite håp. Jeg håper selvsagt at denne forskningen bidrar til at fagmiljøet kommer videre, sier hun.

Hun mener det også kan bidra til at befolkningen får innblikk i hva de selv kan endre for å unngå kreft og andre sykdommer.

– Det er med på å belyse hva man kan endre for sin egen del. Jeg vil anbefale alle å sjekke seg ti ganger for mye, enn ti ganger for lite, sier hun.

Mindre kreft blant innvandrere

Spesialrapporten «Sosial ulikhet, innvandring og kreft – En rapport om kreftforekomst etter landbakgrunn, utdanning, inntekt og bosted», tar for seg hva Kreftregisteret har funnet ut om hvordan sosiale forhold og innvandring spiller inn på kreftutviklingen.

Ett av funnene er at innvandrere har betydelig mindre kreft enn de som er født i Norge.

Dette gjelder særlig kreft der livsstilsfaktorer spiller inn. Det er derimot én hake. Jo lenger ikke-vestlige innvandrere bor i et vestlig land, jo høyere risiko har de for å få krefttypene typisk for landet.

Forskjellene i typer kreft vaskes ut i løpet av en til to generasjoner.

Dette er første gang krefttall legges fram med hensyn til landbakgrunn for alle registrerte, som Kreftforeningen uttaler er viktig for å kunne forstå det totale kreftbildet i Norge enda bedre.

Flere ulikheter

Rapporten fant i tillegg at menn med både høyere utdanning og høyere inntekt hadde lavere risiko for kreft i lunge, spiserør, lever, magesekk, munn og svelg og bukspyttkjertel.

Menn med høy utdanning og inntekt hadde høyere risiko for både prostatakreft og føflekkreft. Sistnevnte var også sant for kvinner.

For kvinner fant de også at høyere utdanning, men ikke inntekt, var assosiert med lavere risiko for kreft i lunge, livmorhals, lever, magesekk, blære og urinveier, nyre, spiserør, galleblære, bukspyttkjertel, endetarm, skjoldbruskkjertel og tykktarm.

Kreft i munn og svelg var den eneste kreftformen hvor risikoen var signifikant lavere både i høyest utdannings- og inntektskategori.