FIKK NEI: Storbritannias statsminister Boris Johnson får ikke avholde en avstemning om Brexit-avtalen.
FIKK NEI: Storbritannias statsminister Boris Johnson får ikke avholde en avstemning om Brexit-avtalen. Foto: AP

Johnsons Brexit-avstemning avvist

Underhusets leder John Bercow tillot ikke regjeringen å legge fram brexitavtalen til ny avstemning i Parlamentet mandag ettermiddag.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette melder Sky News mandag ettermiddag.

Bercow mener verken forslaget, altså den nye avtalen med EU, eller de politiske omstendighetene er vesentlig endret siden lørdag.

– Min avgjørelse er derfor at det ikke stemmes over denne saken på nytt i dag, sa Bercow.

Lørdag bestemte Underhuset at de nødvendige lovforslagene må legges fram før avtalen tas opp til votering. Umiddelbart etterpå sa regjeringen at den ville forsøke å fremme avtalen igjen i begynnelsen av uken.

Lederen bestemmer

Bercow har vurderte dette basert på en regel om at samme sak ikke kan legges fram igjen og igjen i løpet av samme parlamentssesjon med mindre det har vært vesentlige endringer.

NEKTET: John Bercow avviste regjeringens forslag til å fremme brexitavtalen på nytt mandag, bare to dager etter at Underhuset vedtok at de nødvendige lovforslagene må gjennomføres før det stemmes over selve avtalen.
NEKTET: John Bercow avviste regjeringens forslag til å fremme brexitavtalen på nytt mandag, bare to dager etter at Underhuset vedtok at de nødvendige lovforslagene må gjennomføres før det stemmes over selve avtalen. Foto: House Of Commons

Den samme regelen ble brukt til å hindre Theresa May i å legge fram sin avtale til enda en avstemning etter å ha tapt tre avstemninger i våres. Avgjørelsen er Bercows alene, i kraft av vervet han har.

Lederen for Underhuset, som er konservativ og brexitmotstander, sa at han hadde vurdert argumentet om at omstendighetene var annerledes mandag enn lørdag fordi statsminister Boris Johnson i mellomtiden har sendt et brev til EU og bedt om en utsettelse av utmeldingen.

Det argumentet veide likevel ikke tungt nok til at Bercow ville tillate at et likelydende forslag ble lagt fram bare 48 timer etter at det ikke fikk gjennomslag. Han forklarte det blant annet med at det handler om respekt for det Underhuset allerede har vedtatt.

Fakta om brexit

  • Storbritannia skulle etter planen ha forlatt EU 29. mars 2019.
  • Datoen er forskjøvet to ganger, og er nå satt til 31. oktober.
  • Parlamentet i Storbritannia vedtok i september en lov som beordrer regjeringen til å be EU om ytterligere utsettelse dersom en utmeldingsavtale ikke var på plass innen 19. oktober.
  • Statsminister Boris Johnson og EU forhandlet fram en revidert utmeldingsavtale som var klar 17. oktober.
  • Underhuset i Parlamentet vedtok 19. oktober å utsette avstemningen om brexit-avtalen. Johnson ba samme dag motvillig EU om en ny utsettelse av brexit, men argumenterte samtidig imot dette.
  • EU-landene skal nå diskutere mulighetene for ytterligere utsettelse, noe som forutsetter at samtlige 27 land går med på dette.
  • Dersom EU godkjenner en utsettelse, vil den nye brexit-datoen trolig bli 31. januar 2020.

– Det ville være en gjentakelse og skape uorden dersom det ble åpnet for en ny avstemning i dag, sa Bercow da han kom med sin avgjørelse.

– Jeg har forsøkt å gjøre min plikt og gjøre det jeg mener er rett, og det er dette embetets oppgave, la han til.

Lovforslag først

Bercow presiserte at den riktige rekkefølgen nå er å behandle lovforslagene før avtalen, i tråd med lørdagens avstemningsresultat. Regjeringen må dermed søke støtte for avtalen gjennom lovvedtak, og det er ventet at et lovforslag blir lagt fram senere mandag.

Målet er å få den vedtatt, godkjent i Overhuset og signert av dronningen innen den planlagte brexitdatoen 31. oktober. men det er fortsatt uklart om regjeringen vil klare å sikre flertall for den nye utmeldingsavtalen eller lovforslagene.

Vil ut 31. oktober

Brexitminister Stephen Barclay har bedt parlamentarikerne vedta den nye loven «slik at vi kan gå videre og ta fatt på folkets prioriteringer, som helse, utdanning og kriminalitetsbekjempelse».

– Dette er muligheten som foreligger til å forlate EU med en avtale 31. oktober. Dersom Parlamentet ønsker å respektere folkeavstemningen, må det støtte forslaget sa Barclay, over tre år etter at britene stemte for å forlate EU.

Selv om han ble tvunget til å be EU om en utsettelse, er Johnsons plan fortsatt å forlate EU 31. oktober.

EU har så langt ikke svart på forespørselen om en utsettelse, men Tyskland har signalisert at landet kan støtte en kort utsettelse, om det er nødvendig for å unngå at britene går ut uten en avtale.

Statsminister Boris Johnson har tidligere uttalt at han heller ville «dø i en grøft, enn å utsette brexit» og fastholder at britene skal ut av EU innen 31. oktober.