KOM SEG UT: Kristine Hagen Einarsen har kommet seg ut av det som var et voldelig forhold.
KOM SEG UT: Kristine Hagen Einarsen har kommet seg ut av det som var et voldelig forhold. Foto: Britt Solli-Nowlan

Kristine (29) om «frykt-regime»: – Plutselig var jeg hjernevasket og i et voldelig forhold

På kun én måned har over 130 personer ringt den nye volds- og overgrepslinjen. Kristine (29) håper den kan hjelpe andre til å komme seg tidligere ut av voldelige forhold.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hvorfor i helvete endte jeg opp i dette forholdet? Hvorfor i all verden skjedde dette meg? Jeg er en selvstendig kvinne, og plutselig var jeg hjernevasket og i et voldelig forhold, forteller Kristine Hagen Einarsen (29)

I åtte måneder ble 29-åringen utsatt for både fysisk og psykisk mishandling av sin tidligere samboer. Dette kommer frem i en dom avsagt i lagmannsretten i juni 2018.

Hun kunne ønske den nye volds- og overgrepslinjen var på plass da hun selv hadde trengt den.

– Når man står i det, så er det så sårt og privat at man ikke helt vet hvordan man skal ta tak i det, forteller Kristine.

Begynte smått

Kristine og den tidligere samboeren var gode venner i tre år før de etter hvert utviklet romantiske følelser. Hun beskriver forandringen som å slå på en bryter.

Nærmest fra dagen de bestemte seg for å bli kjærester ble samboeren sykelig sjalu. Kristine forteller at den fysiske volden begynte smått.

Han kunne kaste ting på henne, som en mobiltelefon.

– Da tenkte jeg at det ikke var så veldig alvorlig, selv om den traff meg og det gjorde veldig vondt, forteller 29-åringen.

Men første gangen hun ble slått, endret alt seg. Hun beskriver det som en invasjon av henne som person.

  • Nummeret til Vold- og overgrepslinjen er: 116 006
  • Det en hjelpelinje for de som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.
  • Telefonen er landsdekkende, gratis og åpen hele døgnet.
  • Over 130 personer har hittil ringt inn til overgrepslinjen.
  • For 22,2 prosent var dette første gang de kontaktet et hjelpeapparat.
  • 68 prosent av de som har ringt inn er vold eller overgrepsutsatte.
  • 32 prosent er pårørende, hjelpeapparat eller ukjent.
  • 79 prosent av de som har ringt er kvinner.
  • 40 rapporterer om psykisk vold, mens 33,3 prosent rapporterer om fysisk vold.
  • 14,4 prosent rapporterer om seksuell vold.

Tall fra Krisesentersekreteriatet.

– Når det skjer fra den som sier den elsker deg, så svir det i huden, i sjela og i stoltheten. Det er vanskelig å sette ord på – annet enn at det svir overalt, forteller Kristine.

– Utrolig ydmykende

Etter det eskalerte volden. Til slutt gikk det så langt at hun ikke lenger skjønte hvordan hun skulle komme seg ut av situasjonen.

Kristine forteller om en gang hun stod og ventet på bussen. Da kom den tidligere samboeren mot henne og tok tak i håret hennes, for å dra henne derfra.

– Jeg ble så perpleks for at det skjedde på åpen gate, og det var utrolig ydmykende, sier Kristine.

Det var første gang han utøvde vold i offentligheten.

– Jeg ble med han. I ettertid kunne jeg ønske noen av de andre som var der så hva som skjedde og grep inn, men der og da ønsket jeg bare å synke ned i et hull i bakken, forteller hun.

Hendelsen ble omtalt i dommen mot mannen, og er én av flere voldsepisoder Kristine ble utsatt for.

Volden eskalerte

Men det var ikke bare fysisk hun ble mishandlet. Kristine sier den psykiske volden nærmest var verre enn den fysiske.

– Den psykiske volden ligger latent hele tiden. Når det er fysisk vold, så er det en reaksjon, og så er det over. Når det eskalerer til fysisk vold, er det nesten et slags pusterom.

Hun forteller om en gang hennes tidligere samboer kjeftet på henne da hun ønsket mannen på matbutikken god helg.

– Han ble sur for så banale ting. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort galt, og det eskalerte, forteller hun.

– Man mister seg selv, og man godtar veldig mange ting for å beholde husfreden.

Kontaktet Krisesenteret

Høsten 2015 var første gang Kristine kontaktet noen som kunne hjelpe henne ut av situasjonen hun var i. Hun hadde hatt en tung dag og vandret hvileløst rundt i Oslo sentrum for å slippe å dra hjem.

– Da kontaktet jeg Krisesenteret, og fikk beskjed om at jeg kunne komme med en gang. Det var første gang jeg snakket med noen som forstod hva jeg gikk gjennom, og jeg følte jeg ble mer klar over min egen situasjon da jeg var der, forteller hun.

Men hun var ikke klar for å komme seg ut av situasjonen helt enda.

– Samboeren min spilte mye på empatien min, og han brukte at jeg er et omsorgsmenneske for hva det var verdt, forteller Kristine.

Samboeren sa ofte til Kristine at han ville bli helt alene om hun forlot ham. Han truet også med å ta sitt eget liv.

Hun følte hun bar en annen persons liv på skuldrene, samtidig som hennes eget liv stadig var i fare.

– Truslene blir så ekte når du vet hva han er kapabel til, sier hun.

Strammet grepet

Da hun var på på julebesøk hos familien den vinteren, bestemte hun seg for å gå fra samboeren neste gang han utøvde vold.

– Han utøvde vold mot meg samme dag som jeg kom hjem fra juleferie. Jeg brukte over to måneder på å prøve å få ham til å forstå at det var slutt mellom oss, forteller hun.

Men jo hardere hun forsøkte å trekke seg unna, jo mer strammet han grepet han hadde rundt henne. Kristine forteller at det var mye vold i løpet av de to månedene.

Eksen dømt

Til slutt dro hun til politiet. To politbetjenter fulgte Kristine hjem den dagen, hvor de møtte den tidligere samboeren. Han satt i mørket og ventet på henne.

– Jeg levde ikke, jeg var bare et skall av meg selv. Jeg trengte lang tid på få mitt eget fokus over på meg selv, og ikke på han, forteller hun.

Kristines tidligere samboer ble i juni 2017 dømt til fengsel, for det tingretten kalte et «regime med frykt». Mannen anket til lagmannsretten, hvor han i juni 2018 ble dømt til ett år og tre måneders ubetinget fengsel.

Helt siden Kristine besøkte krisesenteret høsten 2015 hadde hun tatt bilder og dokumentert volden, som ble bevis under rettsaken.

– Man sliter i lang tid, også etter man har kommet seg ut av forholdet. Kroppen er nærmest i konstant «fight or fligh»-modus. Det er en redsel som ligger latent, og man er livredd for å møte på personen, sier 29-åringen.

Mannens forsvarsadvokat ønsker ikke å kommentere saken til TV 2.

I DAG: Kristines tidligere samboer ble dømt i fengsel, takket være dokumentasjonen hennes. Foto:Britt Solli-Nowlan
I DAG: Kristines tidligere samboer ble dømt i fengsel, takket være dokumentasjonen hennes. Foto:Britt Solli-Nowlan

Over 130 har ringt

1. oktober åpnet regjeringen den nasjonale hjelpelinjen, og over 130 personer har hittil ringt nummeret.

Sara Bondø er prosjektleder for den nye Vold- og overgrepslinjen. Hun sier responsen har vært over all forventning.

– Vi har lenge sett et behov for et lavterskeltilbud til de som ikke tar kontakt med det eksisterende hjelpeapparatet, og kanskje ikke selv vet hva de er utsatt for, forteller Bondø.

Én femtedel av alle som ringer inn har ikke vært i kontakt med hjelpeapparat tidligere. Det er disse personene Krisesenteret håper å nå ut til med den nye telefonlinjen.

– Det er litt som å dyppe tåen ut i vannet, og man får pratet med noen om hva man opplever, sier Bondø.

På andre siden av røret forklarer krisesentersekreteriatet om de eksisterende tilbudene som finnes, og hva man kan gjøre dersom man vil komme seg ut av forholdet.

– Det er helt anonymt, og vi har ingen oversikt over hvem det er som ringer inn til oss. Hittil har det vært en enorm respons, og det viser at behovet er stort.

Viktig med anonymitet

Kristine mener anonymiteten hos volds- og overgrepslinjen er veldig viktig.

– Det betyr at man kan ringe inn uten at det er bindende på noen måte. Det er det jeg syns er så fantastisk. Jeg tror denne hjelpelinjen kan gjøre en veldig stor forskjell, sier hun.

29-åringen er fra en liten kommune i Nord-Norge, men bodde i Oslo i perioden hun ble utsatt for mishandling. Det tror hun gjorde at hun turte å få hjelp.

– Terskelen for at jeg skulle tatt kontakt med krisesenteret eller politiet i min hjemkommune ville vært veldig høy. Det er vanskeligere å ta kontakt med noen som kanskje kjenner overgriperen, eller kjenner til vedkommende, sier hun.

Kristine tror det handler mye om veien man tar for å selv ta grep. Da kan det å prate anonymt med noen hjelpe deg på veien.

– Det betyr mye å snakke med noen, og at det er en person på andre siden av røret som forstår hva du går gjennom, sier Kristine og legger til:

– Man håper at noen kan bekrefte mistankene, og at noen sier dette ikke er greit. Det finnes hjelp om man tør å spørre om det, og det er en lav terskel for å kontakte hjelpelinjen.